Lidenskapens kraft

World Business Forum har nettopp gått av stabelen i New York City. Her møtes verdens toppledere og business folk for å diskutere næringslivets mest pressende problemstillinger og utfordringer. Blant årets deltakere var regissøren George Lucas, kanskje mest kjent for Star Wars filmene, Indiana Jones- franchise konseptet, og Jurassic Park. Han er lidenskapelig opptatt av utdanning, film og kunst. Så hva hadde han der å gjøre?

Det ble fort klart. Hans budskap var at kunst er en viktig driver for innovasjon. Gjennom tilbakeblikk på egen karriere så han at det var ønsket om å skape kunst -- noe unikt og nytt som var/er hans drivkraft. Ikke å tjene penger, eller å være innovativ. I følge ham er kunst å formidle følelser gjennom teknologi. Det handler om kreativitet ikke bare i innhold, men også i form og gjennomføring. Han mener det har vært tilfelle i hele menneskehetens kulturhistorie fra huletegningenes tid, til Michelangelo's fresker i det Sixtinske kapell, til idag. For å få til best mulig effekt, for å kommunisere best mulig må kunstneren sprenge tilgjengelige mediers og teknologiers grenser. Hun må utvikle, og oppdage nye måter å arbeide på. Spesielt innen filmverden kan den kunstneriske prosessen utvikle innovasjon som gir økonomisk vinning.

Fra boka Why Right Brainers Will Rule the Future av Daniel Pink

Jeg ser stadig flere eksempler på denne typen tenkning. Det ser ut til at det foregår en oppvåkning i USA om kunstens, og kunsteriske prosessers kraft og potensial i forhold til innovasjon og bedrifters overlevelsesevne... Ikke bare når det gjelder produkter, men også innenfor utviklingen av virksomheter og organisasjoner, måter å lære på. Jeg har tidligere skrevet om Daniel Pink, og hans begrunnelse for viktighetene av "the six senses ("design, storytelling, empathy, play, meaning and symphony") i boken Why Right Brainers Will Rule the Future". Seminaret vi arrangerte i August med våre venner fra Holland ga eksempler fra deres virksomheter hvordan kunst og kunstere i samspill med bedriftens forsking og utredningsavdeling nådde gode resultater for både kunstner og bedrift.

Blant spørsmålene som ofte dukker opp er når disse temaene blir brakt på bane er: Bør kunstnere dele sin kompetanse med næringslivet? Kan det ødelegge for kunsten om de gjør det? Jeg tror at svaret kan være ja på begge! Ja til det første hvis det gjør næringslivet bedre i den forstand at det blir mer klimavennlig, et bedre arbeidssted og mer estetisk og etisk orientert. Ja, til det andre hvis kunstneren ikke er bevisst på hvilket mål næringslivet har, og ser seg blind på hvor mye penger han eller hun kan tjene på å selge sin kompetanse. Med andre ord: hvis begge parter er oppriktig opptatt av hverandres ve og vel, og å tjene til samfunnets beste:
Together they are dynamite!




Kilde