Europa tenker nytt -- fordi hun må det

EUs år for kreativitet og innovasjon er snart over, men det er ingen tvil om at årets innsats, med Sverige i føresetet vil få konsekvenser. For oss er kanskje det mest interessante at man har prøvd å forstå sammenhengen mellom kunstnerisk virke og kulturorganisasjoners kreativitet og innovasjon. Den Brüssel-baserte forsker-gruppen KEA ble satt på jobben. De fant at kunst og kultur kan være en reell ressurs for utvikling av nye produkter og tjenester, samt en driver for teknologisk innovasjon. Interessant siden kun rundt 25% av norske bedrifter tror at kultur kan tilføre dem noe når det gjelder kreativitet og innovasjon!

Men KEA-forskerne er ikke alene. Også forskere fra topp-universiteter i Boston, København og London, hevder at kreativitet har en vesentlig og spesiell verdi i en post-industriell økonomi. Den amerikanske forfatteren Daniel Pink hevder i sin bok ”A Whole New Mind” at fremtidens ledere snarere trenger en MFA (Master of Fine Arts) enn en MBA (Master of Business and Administration). Så vil mange spørre seg hva er egentlig kreativitet? Det er mange definisjoner, men de fleste peker på en evne til å se nye løsninger, en evne til å tenke utenfor vante tankebaner og mot til å gjøre noe med det.

Ingen hevder at å samarbeide med, eller å bruke kunst og kultur, automatisk vil gjøre bedrifter mer kreative eller innovative. Det finnes nok av ikke-kreative aktører innen denne gruppen også (det er kanskje derfor 75% av norske bedrifter ikke kobler kultur med kreativitet?). Men kunstverdens metoder og verdier for oppgaveløsning kan ha stor relevans. Eksempler er musikerens lytteegenskaper, teaterverdens kunnskap om kroppspråk, designeren og komponistens sans for helhelt, historiefortellerens formidlingsevne, regissørens sans for dramatikk, forfatterens sans for ord og fotografens og malerens evne til å se. Forskerne hevder at det er kunstnerens følelser, spontanitet, intuisjon, minner, fantasi og estetikk som skaper økonomiske verdier gjennom mot til nytenkning, evne til differensiering, forståelse for symbolverdier og tålmodighet til å takle forstyrrelser.

Vil EU med denne nye kunnskapen endre syn på kulturens egenverdi? Neppe. Europa er stolt av sin kulturarv og kulturtradisjon. Men det er svært sannsynlig at man vil forvente at mottakere av offentlige kulturmidler skal bidra til samfunnets utvikling langs kreativitetsaksen. Det erkjennes nemlig fra høyeste hold at Europas fremtid avhenger av nytenkning og nyskaping.
Les resten her...

Flott boklansering på Café de Concert

Næringsliv og kultur kan få til store ting sammen, det er kunstverket, boken og prosjektet Refsnes-frisen et godt eksempel på. I forrige uke arrangerte vi i samarbeid med Widar Salbuvik fra Refsnes Gods, forfatteren Arnt Fredheim, kunstneren Steinar Christensen og Aksel Kolstad fra Café de Consert, en flott boklansering av Steinar Christensens Refsnes-frise.

Boken er en hyllest til det skjønne i det stygge, slik kunstneren Steinar Christensen ser det med sine øyner og med sin kunst. Bak gammelt jernskrap på en byggeplass, i industriprodukter av fordums dato og en nedgravd plastikkhanske det vokser gress ut av, ligger det spor av menneskers virksomhet, det som ga arbeidsplasser, økonomisk velstand og den helt særskilte skjønnheten som bare en industrivirksomhet kan by på. I dette ligger også minnene om det som var og vissheten om at ting stadig er i forandring. Dette er temaet for Refsnes-frisen, utsmykkingen som ble avduket på Hotell Refsnes Gods den 28. juni tidligere i år, og som nå presenteres i bokform.


Kvelden ble vakkert åpnet av Bjarne Magnus Jensen på fiolin. Temaet var også her kultur og næring i form av Ole Bulls verker. Bjarne fikk trampeklapp og hoiing som respons, så det var tydelig at publikum likte det de hørte.

Direktør i Forum for Kultur og Næringsliv, Elizabeth Bjørn-Hansen, ønsket velkommen og beskrev noen av forutsetningene for vellykkede prosjekter som baserer seg på samskaping mellom kultur og næringsliv. Widar Salbuvik tok så ordet og fortalte historien om prosjektets opprinnelse, om industrien som dannet inspirasjonen for bildene, om de enkelte verkene og om menneskene bak prosjektet. Meget inspirerende og interessant å høre om et slikt initiativt og en slik samarbeidsevne.


Mens publikum koste seg kom forfatteren Arnt Fredheim til ordet. Han har bakgrunn som mangeårig lektor og kurator ved de største kunstinstitusjonene i Norge, og har fulgt arbeidet med frisen fra dets tidligste idéstadium til ferdig utsmykking. Arnt gav oss forfatterens blikk på prosjektet og enda flere historier var med på å skape et godt bilde av både utfordringer og gleder som samarbeidet mellom en kunstner, en forfatter, en fotograf og en hotelleier har ført til.

Til slutt reiste Steinar Christensen seg, en av de mest veletablerte kunstnerne i Norge. Hans Refsnes-frise består av 10 enkeltverker viet 10 av hjørnestensbedriftene i Moss, byen som på 60-og 70-tallet ble regnet som den viktigste industribyen i Norge. Hvert enkelt bilde er gitt sitt helt særegne uttrykk og er utført i en rekke forskjellige teknikker, fra skulpturale installasjoner til rene fotoverker. Det var utrolig spennende å få innblikk i hvordan en kunstner tenker og trekker tråder mellom industri og kunst. Steinar gav en spesiell takk til idéhaver, bidragyter og mesén Widar Salbuvik og til fotograf Thomas Knutstad som står for de nydelige bildene i boken.

Café de Consert skapte en god ramme for lanseringen med et flott lokale, hyggelig personale og nydelig musikk. Tusen takk til Aksel Kolstad.

Les mer om prosjektet Refsnes-frisen i Moss Avis!

Les resten her...

Et utvidet kulturbegrep i Europa (som ikke inkluderer idrett, men KREATIVITET!)

Jeg har nettopp kommet hjem fra et seminar i Brussel -- Culture Clash: A European seminar on transforming organisations with the arts. TILLT Europe (basert i Sverige) var arrangører sammen med to andre organisasjoner som i lengre tid har arbeidet med kunstnerisk intervensjon i næringslivet. På agendaen var en del inspirerende og vellykkede samarbeid mellom kunstnere og ulike organisasjoner; presentasjon av forskere som pekte på vanskeligheten av å identifisere verdiskapingen av slike intervensjoner; og behovet for enda mer forskning. En kunstner presenterte en sint lydinstallasjon hvor hyn ytret sin frustrasjon og sinne over fenomenet. Hun mente at denne tenkningen var en stor trussel til den kunstneriske autonomi. -- Så nok en vanlig kultur - og næring konferanse?

Nei, ikke helt, for på dagsorden sto også Vladimir Sucha, generaldirektør for Kommisjonen for utdanning og kultur, (på bildet, sammen med kulturråd Henrik Selvin) i tillegg til en rekke andre prominente EU politikere som også var tilstede og deltok. Dette seminaret var nemlig ett av tre som arrangeres med støtte fra EUs kulturprogram for å formulere anbefalinger til EUs kulturpolicy basert på erfaringer og forskning om kunsterisk intervensjon i arbeidslivet. I klartekst: man utforsker bruk av kunstnerisk kompetanse, holdninger, verdisyn og metoder for å løse ulike utfordringer organisasjoner og næringsliv måtte stå overfor. Eksempler er dårlig arbeidsmiljø, sykefravær, eller ønske om mer innovasjon og kreativitet i arbeidslivet etc. Målet er å få EU til å støtte slike initiativ. Og det så ut til å ha falt i god jord.

I følge andre deltakere er det sjelden at generaldirektøren er så glødende og lidenskaplig opptatt av et tema. Han holdt et flammende åpningsininnlegg, og dagen etter prioriterte han å komme tilbake og sitte på en paneldiskusjonen med andre EU politikere. Han hevdet at hvis Europa i det hele tatt skulle ha en sjanse til å overleve i fremtiden, måtte man arbeide for at alle menneskers kreative evner dyrkes og gis spillerom. Han sa at vi har gitt følelser alt for lite plass i arbeidslivet, rasjonelitet har vært viktigst. Lineær, rasjonell tenkning løser ikke alle problemer og utfordringer vi står overfor. Vi må lære å tenke annerledes.

Kunstnere har ikke monopol på kreativitet. Men mange kunstnerne har lært å tenke "utenfor boksen", de lytter til følelser, de har en metode for å dyrke kreativitet, de er flinkere til å sette nye elementer i nye sammenhenger osv. Samfunnet trenger denne kompetansen var gjennomgangstemaet på dette seminaret.

Nå må det ikke misforstås dit hen at man bare skal bruke kunstnere i denne prosessen, og at alle kunstnere nødvendigvis må involveres. Det er mange initiativ og mange fagfelt som trekkes inn. Men kunstlivet og kulturlivet er definitivt satt på kartet i denne sammenheng.

Les resten her...

Kunstnermøte på Voksenåsen

I forrige uke arrangerte vi Backstage på det nydelige kultur- og konferansehotellet Voksenåsen, på Oslos tak. Hovedcaset var Galleri Voksenåsen og Peter Esdailes malerier fra Hamsuns Mysterier. For et inspirerende møte! Og for noen fantastiske malerier!

For de som ikke har vært med på Backstage før, kan jeg fortelle at dette er et konsept for kultur og næringsliv, hvor medlemmer i Forum for Kultur og Næringsliv inviterer andre medlemmer til en titt bak kulissene - både for å lære mer om bedriften, møte interessante mennesker og bli inspirert til å gjøre store ting. Denne onsdagen i desember var det Voksenåsen som fikk æren av å holde Backstage.

Voksenåsen er Norges nasjonalgave til Sverige som takk for hjelpen under og i de første krigsårene etter 2. verdenskrig. I 1955 ble eiendommen på over 30 mål overrakt fra statsminister Einar Gerhardsen til statsminister Tage Erlander. På Voksenkollen, i en høyde av 501 moh. skulle det svenske og det norske flagget vaie side om side i vinden. Stedet ble opprinnelig kalt Svenskhemmet Voksenåsen da det sto klart i 1960 og skulle være et sted hvor det svenske folk skulle få lov til å oppleve Norge.

Arkitektene bak Voksenåsen er Hans-Kjell Larsen og Terje Thorstensen. Målet var et helhetlig preg, naturmaterialer, utsikt gjennom store vindusflater - arkitektens motto var å ta naturen inn i huset. Dette har de virkelig fått til. Når man er kommer inn i Kunga Terrassen, er det som om man er både ute og inne, på samme tid.

Voksenåsen har en stor samling kunst, som består av malerier, glass og skulpturer. Samlingen er integrert i hotellets arealer slik at gjester og andre besøkende kan få ta del i den. Det er Kristin Jordfald i KulturKonsept som er kurator for Galleri Voksenåsen, hotellets utstillingsvindu. Frem til 2. desember var det her en separatutstilling med Peter Esdaile, som viste arbeider knyttet til Knut Hamsuns roman "Mysterier".



Peter Esdaile er blant Norges mest profilerte kunstnere. Han bor og arbeider i Madison, USA. Esdaile har hatt store utstillinger, utsmykninger og oppdrag i både inn- og utland. Han er innkjøpt av viktige institusjoner og samlere, bl.a. Nasjonalgalleriet, Norsk Kulturråd og Nordic House i Reykjavik. De seneste årene har han utviklet sin malerteknikk videre og bildene vi fikk se er ekspressive, maleriske og fortellende. Esdaile har bildesatt det gåtefulle og interessante sjeledramaet "Mysterier" på en både realistisk og fantasifull måte.

Det var fantastisk å høre Esdaile fortelle om hvordan maleriene tok form, noen ganger som et utsnitt av en kavalkade av malingssprut, dråper og store penselstrøk. Inspirert av historier og hendelser i boken tok maleri etter maleri form. Det som er gjennomgripende i nesten hvert maleri er hovedpersonen Johan Nilsen Nagel, i en gul dress. Eller er den alltid gul? Hvert maleri forteller litt mer om hva som skjer når Nagel ankommer med dampskipet til en liten norsk kystby, ved navn Lillesand, iført en merkelig gul drakt og med en vid fløyelslue.

Nagel kommer inn i et ellers lukket miljø, og røsker opp i hva som skjer der og får også alt til å se annerledes ut. Gjennom Nagel viser Hamsun at alt slett ikke er som det skal være i det vesle kystsamfunnet, og hvordan det egentlig er, er det ingen som egentlig kan si. Alt avhenger av øynene som ser, og dette er både Hamsuns og Nagels poeng. Navnet Nagel kan leses som et anagram på «en gal», og de to første navnene, Johan Nilsen, kan vise tilbake på kunstmaleren Johan Martin Nielssen, som hadde forlatt sin kone, malerinnen Clemence Lederer, fordi han mente hun hadde stått modell for Elida Wangel i Henrik Ibsens skuespill Fruen fra havet.



For meg var det spesielt to malerier som skilte seg ut. Det ene heter "Minutten danser". Mannen har lurvete klær og ser fattig ut. Han er er byens moromann og gjør mye for penger. Minutten kalles han, og forholdet mellom han og Nagel skal bli et av de tre forholdene Hamsun beskriver mest. Minutten heter egentlig Johannes Grøgaard. Her danser han for penger, og de rare posisjonene på føtter og hender viser hans unike dans preget av at han er forkrøplet. Hvis du ser ekstra nøye etter, ser du kanskje konturene av tilskuerne i bakgrunnen? Esdaile hadde mange flotte og gode fortellinger knyttet til Minutten, som til slutt redder Nagel fra å ta sitt eget liv.



"For de kom meg aldri ut av tankene" ble min favoritt. Dette maleriet fremstiller skjønne Dagny som Nagel faller hodestups forelsket i. Her er han avbildet som en liten mann - i gul dress - som sitter ved hennes føtter, mens hun stolt vender ham ryggen. Hovedmomentet i Mysterier er dette kjærlighetsforholdet, og det faktum at han ikke kan få henne, gjør ham følelsesmessig ustabil, slik at han ser syner, og taper alt fotfeste. Man kan med et årvåkent blikk følge kvinnen med den røde paraplyen i flere av Esdailes malerier.

Det er også laget en kunstbok i tilknytning utstillingen og Hamsun-året. HAMSUNfantasier byr på tolkninger av Sult, Victoria, Mysterier, Markens Grøde, Pan og diktene i Det ville kor. Les mer her.

Tusen takk til Voksenåsen, KulturKonsept og Peter Esdaile for noen uforglemmelige timer i kunstens verden!
Les resten her...

Sverige nøler?

Et interessant innblikk i aktuell svensk tankegang på området kultur og næring finner vi i denne videoen fra SR Kulturnyheterna 2. desember. (Starter på 4:15) Jeg sitter igjen med et inntrykk av at man i Sverige er oppsiktsvekkende opphengt i gamle kategorier og tankebaner.

Som eksempelvis den forlengst mosegrodde tanken om at en kobling mellom kultur og næring vil gå ut over kunstens kvalitet. I Norge er mitt inntrykk at denne redselen er betydelig redusert i løpet av de siste ti årene, i lys av stadig mer oppløftende praktiske samarbeidserfaringer mellom kultur og næring.

Så skal det også sies at i Norge har kulturpoltisk taggede offentlige bevilgninger økt formidabelt de siste fire årene, langt mer enn i Sverige. Frykten for næringslivsspøkelset er nok betydelig større når kulturen er sulteforet, enn når en grunnleggende finansiell trygghet er på plass. I DET perspektivet kan den svenske frykten forstås. Les resten her...

Nye møter, mange muligheter

Vi har nettopp fått evalueringen av Møteforum for kultur og næring som ble arrangert i slutten av november. Det var meget hyggelig og interessant lesning. Hyggelig for de aller fleste var svært fornøyde, interessant fordi mange fikk a-ha opplevelser: Mange av kulturdeltakerne hadde nok i utgangspuktet håpet å finne sponsorpartnere. Det var ikke så lett for mange potensielle sponsorer valgte ikke å melde seg på. Nettopp fordi de ikke ønsket å bli nedrent av et sponsorssultent kulturliv. Mange bedrifter ønsker selv å velge ut hvem de vil samarbeide med, og tar kontakt når det passer dem. Dumt, men sant.



Når noen likevel stilte så handlet det for eksempel om at de var nysgjerrige på hva annet enn en sponsormulighet kunne kulturlivet, eller andre deltakere bidra med( trykkeri, forlag, konsulentbransje, mote, IT, forskere m.fl) Og hva hadde de å tilby tilbake?
Mange ble positivt overrasket over hvor mye annet man faktisk kunne finne på sammen. Når man gir seg selv tid og anledning til å snakke med noen man ellers aldri ville ha truffet, og vilje til å være kreative og konstruktive sammen med disse, åpner uante muligheter seg.
Arrangementet fant sted i det nye Ullevål Business Center som kokte over av latter, gode ideer, nye relasjoner, vennlige mennesker og mange, mange muligheter.

Vi gleder oss til neste gang!

Se bildene her!
Les resten her...

TEDTalks: Å pleie kreativitet [VIDEO]

Denne videoen er til inspirasjon og glede; Elizabeth Gilbert på TEDTalks. Hennes nye pasjon er genier og hvordan vi ødelegger dem. Om de umulige ting vi forventer oss fra kunstnere og kreative tenkere. Kanskje det i stedet er slik at alle mennesker "har" et geni, men at vi må pleie det slik som vi pleier andre egenskaper?

Elizabeth Gilbert er forfatteren bak boken "Spis, Elsk, Lev" som handler om å gjøre det mange bare drømmer om, å stikke av fra alt. Hennes reise gjennom Italia, India og Indonesia resulterte i en enormt populær bok om prosessen med å finne seg selv ved å forlate hjemmet. Boken blir filmatisert "as we speak" med selveste Julia Roberts i hovedrollen. Vi gleder oss.

Så tilbake til poenget. Elizabeth Gilberts TEDTalk er sett av tusenvis av mennesker. Har du hørt om TED? TED er en liten nonprofit organisasjon viet til å spre gode ideer. Det hele startet (i 1984) som en konferanse med det formål å bringe sammen folk fra tre verdener: Technology, Entertainment, Design. Siden da har TED blitt stadig større og mere kjent. Se TED for mer informasjon.

Dette er en morsom, personlig og overraskende TEDTalk. Vi anbefaler på det sterkeste å se den.


Les resten her...