fredag 29. januar 2010

En kikk inn i fremtiden?

Sponsorsjef i DnBNor, Jacob Lund har denne uken kommet med noe nytt: Innen sponsor-lingoen kan det kanskje beskrives som krav ikke bare til motytelser, men også krav til gjenytelser til tredje part. Her legger banken nemlig klare føringer for mottakers handlerom -- til glede og nytte for noen andre enn dem selv. DnBNor makter derved å utnytte sitt sponsorat maksimalt både i forhold til "vanlige" sponsorat med de ulike fordelene disse gir, i tillegg til å utvise et samfunnsansvar. Elegant.

Men hvilken effekt kan slike føringer ha? For idretten, og spesielt for de største organisasjone og forbundene vil det det neppe føre til frykt for verken miste sin integritet eller fokus. Snarere vil det kanskje for noen bidra til å styrke ømdømme. Men hva med kulturinstitusjonene DnBNor samarbeider med? Mange har allerede sin "tallerken full" med å oppfylle krav om ulike sosiale program for ulike grupper i samfunnet: barn, ungdom og eldre med eller uten spesielle behov. Vil det i det hele tatt være mulig for dem å ta imot sponsormidler med enda flere krav og motytelser?

Flere spørsmål melder seg:

Vil kravet løfte de prosjektene og programmene de offentlige kulturinstitusjonen allerede gjør enda høyere?
Vil andre bedrifter følge etter?
Vil det øke kultursponsing her til lands, eller ha motsatte effekt?
Er kultur ikke godt nok å sponse i seg selv?
Vil kulturlivet sky bedrifter som stiller slike krav?

Det som Jacob Lund´s utspill viser med tydelighet er at samarbeid mellom kulturliv og næringsliv verken kan styres av teorier eller historiske tradisjoner. Næringslivet i Norge inngår samarbeid med kultur (eller andre)på egne premisser, utfra egne behov og ønsker.

Kulturliv som ønsker å inngå i tradisjonelle sponsoravtaler vil sannsynlig merke nye og tøffere krav fra sine næringspartnere. Mange vil oppleve det som stimulerende og verdiøkende. Andre vil ikke det.

Norge vil derfor i fremtiden trenge flere mesener som ønsker å gi penger -- uten krav til motyelser.. til kultur. For å dyrke mesender må det mest sannsylig noen endringer i skattesystemet vårt til for at flere av de velstående mennene og kvinnenei lande skal donere til kunst og kultur.

Men Vvi trenger også et kulturliv der flere aktører evner å omsette noen av sine ferdigheter og kunnskaper til en reell markedsverdi til virksomheter.

Jacob Lunds ideer kan føre til store endringer i samspillet mellom kultur og næringliv. Spennende saker!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar