Hva har Afrika, opera, arkitektur og parkour til felles? I våre dager er bygninger gjerne et sted med et spesifikt formål hvor vi oppholder oss et begrenset tidsrom. Kan man tenke seg bygninger og kultursentrum som inkluderer det virkelige liv, som kan benyttes til mange forskjellige formål til alle døgnets tider?
Da komponisten Richard Wagner i 1876 innviet sitt festspillhus i Bayreuth ville han skape de perfekte rammer rundt oppførelsen av sine egne operaer. Han var overbevist om at verdens redning lå i kunsten. I Wagners ånd har den tyske omdiskuterte instruktøren Christoph Schlingensief nå tatt initiativet til å bygge et "Festspielhaus Afrika" i Ouagadougou, Burkina Fasos hovedstad. Der Wagner ville redde verden med opera, vil Schlingensief la Afrika redde operaen og oss, i den vestlige verden.
Det begynte som en idé om et operahus, men etter en stor flom i august 2009 hvor befolkningen misten alt i løpet av få timer, ble resultatet en hel operalandsby. Planen er å benytte lokal og europeisk arbeidskraft og lokale materialer som leire, for beste resultat. "By the people for the people" er mottoet. Grunnstenen ble lagt 8. februar i år. Bygget er spiralformet og skal vokse organisk. Med tiden vil det inneholde teatersal, verksteder, garderober og alt som ellers hører til et teater, men også en skole, et sykehus og beboere. Den prisbelønnede arkitekten bak er Francis Kéré og Aga Khan Arkitekter fra Burkina Faso (bildene er illustrert av Kéré)
Prosjektet blir kalt Remdoogo - som betyr operalandsby - og er et samarbeid mellom mange parter; Goethe-instituttet, den tyske stat og flere privatpersoner, bl.a. forfatteren Henning Mankell. Operalandsbyen er tenkt som et møtested for innbyggere og utlendinger, et sted der de lokale barna går på skolen og afrikanske og europeiske teaterfolk kan arbeide sammen - møte hverandre og lære.
Ved å ta med operaen til Afrika ønsker Schlingensief å oppnå en utvidelse av begrepet opera. Operahus er ofte betongbygninger der noen står og synger et par timer, og så forlater folk stedet. Remdoogo skal omfavne musikken og menneskene, man bor der hvor musikken blir til. Afrika har her et stort forsprang fordi afrikanere allerede ser musikken som en del av det virkelige liv. Den delen av operaen som handler om musikkdramaet - om mennesker som lever og vil overleve, og som fremfor alt gleder seg over kunsten fordi de føler glede i seg selv - den har vi kanskje mistet i vår del av verden? (Mer om prosjektet og artikkel i politiken.dk)
Jeg vil anbefale å ta en titt på filmen under. Den er på tysk, men lett å forstå og bildene er flotte!
Prosjektet "Remdoogo" har klare likhetstrekk med et helt annen type prosjekt, i en helt annen del av verden, nemlig Danmark. "My Playground" heter det og det fokuserer på bevegelser i urbane miljø. Arkitektur er på mange måter kunsten å skape omgivelsene for det menneskelig liv, og arkitektene involvert i dette prosjektet prøver å lære av hvordan unge mennesker benytter byrommet for å skape mer glede og funksjonalitet. Fellesnevnere mellom de to er at de - foruten å skape glede, endring og læring - er gode eksempler på samarbeid mellom kultur og næringsliv.
My Playground er et samarbeid mellom BIG Architects, byplanleggere, politikere, kunstnere, filosofer og freerunners fra Japan, China, USA, England og Danmark. En annen prisbelønnet arkitekt, nemlig Bjarke Ingels, grunnleggeren av BIG Architects, ble fascinert av parkour og måten denne moderne formen for bevegelsesstil kan formidle arkitektur på. Dette dannet grunnlaget for målsettingen - å la byen bli et rom å leve i, for og med mennesker, samt å lage den største parkour og freerunningparken i verden.
For deg som ikke har hørt om det før, parkour er en måte å bevege seg på hvor målet er å komme seg fra A til B så effektivt som mulig. Parkour kan lett forveksles av søsterstilen freerunning, som i likhet med parkour benytter byrommet til fri bevegelse, men her har du mulighet til å stoppe opp på et punkt for å gjøre bevegelser som spins, flips og figurer.
Kaspar Astrup Schröder har laget en film om prosjektet, hvor han undersøker hvordan traceurs (en utøver av parkour) samhandler med arkitektur. Her følger vi Team JiYo til urbane områder og ser hvordan de benytter det moderne byrommet. Teamets kreativitet og måte å utfolde seg er på mange måter like banebrytende som arkitekturen i seg selv.
Parkour og freerunning er med på å endre oppfatningen av byrommet slik som operalandsbyen er med på å utvide begrepet opera. Filmen under utforsker hvor urban mobilitet er på vei og må bare sees! Og som det sies i filmen - "You don't stop playing because you grow up. You grow up because you stop playing."
Takk for tips COEvju!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar