Sergej van Middendorp kom helt fra Nederland til Bop Business Kongsberg for å inspirere oss med sin historie om reisen fra business til jazz. Han hadde valgt den fengende tittelen "How to make jazz more like a business by making business more like jazz".
Sergejs utfordring i næringslivet var blant annet å få med seg folk på sine ideer. Selv om han var både dyktig og entusiastisk, var det likevel vanskelig å få gehør. I diskusjon med sin mentor ble han satt på et interessant spor. Første oppgave var: Tenk etter hvilket språk du bruker? Vær oppmerksom på hvordan folk sier ting. På denne måten kan du finne ut av hvordan du skal få ditt budskap gjennom. Man glemmer ofte å leie folk frem til målet, få de med på veien til svaret ditt. Dette tenkte Sergej gjennom og lærte mye av, men han ville videre, lære mer. Neste spørsmål fra mentor var: Se på kunsten som en kilde til inspirasjon for ditt arbeid, som en strategi. Hvordan jobber en kunstner, f.eks. Rembrandt? Han bruker lys for å få frem det han ønsker i mennesker. Hvilken kunstform foretrekker du? Svaret til Sergej var momentant: musikk.
Det var slik det hele startet. Nå jobber han sammen med sin bror som er jazzmusiker og eier bedrifen Jazz in Business. De har hatt oppdrag for store firmaer som Deloitte, ABN AMRO og Microsoft Nederland. Og interessen for produktet blir bare større.
Hvordan kan vi finne inspirasjon til å gjøre næringslivet bedre? Musikk er bare en av mange kilder, sier Sergej (se bildet over). Kreativitet og improvisasjon i jazz og i organisasjoner har store implikasjoner for organisasjonslæring. Det er syv hovedpunkter (kilde: Sergej van Middendorp & F. J. Barrett):
1. Retrospective sensemaking
Jazzen er bygget opp på en måte som fra utsiden kan synes som kaos. Når man ikke kan bygge på klare planer, kan man aldri vite helt hvor musikken går, man må gjette hvilken retning og hvilke muligheter man har, basert på hva som har skjedd, mens man spiller videre og stoler på at det som har skjedd er fornuftig. Det er vanskelig å se fremover, men man må se bakover for å bygge videre på hva som allerede har skjedd - retro perspektiv.
2. Fear no mistakes, there are non
Jazzmusikere ser ikke på feil på samme måten som oss andre. Nøkkelen ligger i å omfavne feil. Feil er store hendelser og kilde til læring. I steden for å bli irritert, spør deg selv hva man kan gjøre med det som har skjedd. På denne måten kan feilen bli et utgangspunkt for innovasjon.
3. Provocative competence
Ved å forstyrre sitt vanlige kunnskapsmønster blir man dyttet ut av komfortsonen og dyktigere til å våge seg ut på nye veier. På denne måten kan man finne nye løsninger på gamle utfordringer, eller skape noe helt nytt.
4. Minimal structures provides maximum flexibility
4. Minimal structures provides maximum flexibility
Innen jazz er strukturen tilstede men aktiviteten er koordinert gjennom sangene. Dette gir en fleksibel struktur.
5. Improvisation is the force of jazz
5. Improvisation is the force of jazz
Tren på improvisasjon, ikke på rutine. Jazzmusikere øver mye og får et stort reportoar. Slik blir de også meget dyktige til å improvosere, uten å komme i utakt.
6. Hanging out = community of practice
Læring gjennom å være sammen og skape et sosialt nettverk er en viktig del av jazzens verden. Ved å kjenne hverandre godt, vite hvor man har hverandre, er det lettere å synkronisere spillet og skape en "groove".
7. Alternating between soloing and supporting
Jazzband bytter ofte på oppgaver og lederskap. Noen ganger kjører man solo, andre ganger er man støttespiller. En slik egalitær modell skaper både kunnskap om de forskjellige oppgavene som må gjøres samt en god mulighet for alle å bidra med nye ideer. Å bytte på arbeidsoppgaver eller "taking turns" er en grunnleggende læresetning for å bygge et godt team, både i jazz og i næringsliv.
For deg som vil lese mer anbefales boken Organizational Improvisation.
Etter mange og nære samarbeid med næringslivet har Jazz in Business lært mye. Både bedriftsledere og jazzmusikere fikk inspirasjon til å gå nye veier. Det ble faktisk komponert helt ny musikk som resultat fra møtene! Co-creation kalte Sergej dette, kreativt samarbeid på norsk.
Samfunnet blir ofte sett på som en maskin som man kan styre, bare man har gode nok verktøy. Men min erfaring er at mennesker er uforutsigbare og sammensatte. Derfor liker jeg Sergejs budskap ekstra godt: "Balance freedom with structure, that is the clue and the visdom from jazz."
Les mer på hjemmesidene til Jazz in Business.
6. Hanging out = community of practice
Læring gjennom å være sammen og skape et sosialt nettverk er en viktig del av jazzens verden. Ved å kjenne hverandre godt, vite hvor man har hverandre, er det lettere å synkronisere spillet og skape en "groove".
7. Alternating between soloing and supporting
Jazzband bytter ofte på oppgaver og lederskap. Noen ganger kjører man solo, andre ganger er man støttespiller. En slik egalitær modell skaper både kunnskap om de forskjellige oppgavene som må gjøres samt en god mulighet for alle å bidra med nye ideer. Å bytte på arbeidsoppgaver eller "taking turns" er en grunnleggende læresetning for å bygge et godt team, både i jazz og i næringsliv.
For deg som vil lese mer anbefales boken Organizational Improvisation.
Etter mange og nære samarbeid med næringslivet har Jazz in Business lært mye. Både bedriftsledere og jazzmusikere fikk inspirasjon til å gå nye veier. Det ble faktisk komponert helt ny musikk som resultat fra møtene! Co-creation kalte Sergej dette, kreativt samarbeid på norsk.
Samfunnet blir ofte sett på som en maskin som man kan styre, bare man har gode nok verktøy. Men min erfaring er at mennesker er uforutsigbare og sammensatte. Derfor liker jeg Sergejs budskap ekstra godt: "Balance freedom with structure, that is the clue and the visdom from jazz."
Les mer på hjemmesidene til Jazz in Business.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar