Kulturbransjens nye moteord: Crowdfunding

Kampen om pengene i kulturlivet er hard og nye metoder kreves. I USA har crowdfunding lenge vært velkjent. Donasjon av penger fra fans direkte til prosjekter har nå også kommet til Norge.

Det startet som vanlig i USA. Inspirert av Barack Obamas presidentkampanje, som viste hvor langt man kan nå ved at mange bidrar med litt, ble Kickstarter.com startet. Kickstarter er "a new way to follow and fund creativity" og er fortsatt den største plattformen for pengestøtte av kreative prosjekter i verden. Hver måned bidrar titusener av mennesker med millioner av dollar til støtte av prosjekter innen musikk, film, kunst, teknologi, design, mat, forlag og andre kreative bransjer. Crowdfunding har blitt en suksessrik finansieringsmodell i USA og kommer nå endelig til Norge.

Fundedbyme er per i dag etablert i Sverige og vil i begynnelsen av juni lanseres i Norge. Det er stiftelsen Soria Moria som står bak. En av de første prosjektene som er valgt ut er Gard B. Eidsvolds teatergruppe Statsteateret. Målet er å være der folk er og å gi oss alle en mulighet til å bidra til et folketeater.

Les mer om Statsteateret og Crowdfunding i DN:



Nå skal det sies at det er noen som allerede har begynt å bruke denne metoden i Norge. Kaizers Orchestra finansierte i fjor innspillingen av et nytt album ved å samle inn konsertpenger fra dedikerte fans, som fikk eksklusive utgaver som belønning. Og crowdfunding går jo lengre tilbake i tid enn som så. Enkeltmennesker har i hundrevis av år bidratt til opprettelsen av alt fra parker til flotte bygninger og kunstverk. Det er mange som ønsker å bidra til noe som er større enn dem selv.

Så hva er crowdfunding helt konkret?
Ideer til kreative prosjekter som blir støttet med penger av fans, gjerne ved å legge prosjektet ut på en nettside. Fansen kan selv velge summen de starter med. Kommer nok inn innen en frist, blir prosjektet realisert. En viss prosent går til selskapet som organiserer det hele, Fundedbyme tar 6% for å dekke sine kostnader. Alle som gir får noe igjen, hva avhenger av summen, det kan være en klem, en cd eller en teaterbillett.

Dette er en strålende måte å bidra på, og til å støtte prosjekter man brenner for. Jeg skal i hvert fall følge nøye med på prosjektene som blir lagt ut på Fundedbyme.

Les resten her...

Bop Business - jazz i ledelse

Sergej van Middendorp kom helt fra Nederland til Bop Business Kongsberg for å inspirere oss med sin historie om reisen fra business til jazz. Han hadde valgt den fengende tittelen "How to make jazz more like a business by making business more like jazz".

Sergejs utfordring i næringslivet var blant annet å få med seg folk på sine ideer. Selv om han var både dyktig og entusiastisk, var det likevel vanskelig å få gehør. I diskusjon med sin mentor ble han satt på et interessant spor. Første oppgave var: Tenk etter hvilket språk du bruker? Vær oppmerksom på hvordan folk sier ting. På denne måten kan du finne ut av hvordan du skal få ditt budskap gjennom. Man glemmer ofte å leie folk frem til målet, få de med på veien til svaret ditt. Dette tenkte Sergej gjennom og lærte mye av, men han ville videre, lære mer. Neste spørsmål fra mentor var: Se på kunsten som en kilde til inspirasjon for ditt arbeid, som en strategi. Hvordan jobber en kunstner, f.eks. Rembrandt? Han bruker lys for å få frem det han ønsker i mennesker. Hvilken kunstform foretrekker du? Svaret til Sergej var momentant: musikk.

Det var slik det hele startet. Nå jobber han sammen med sin bror som er jazzmusiker og eier bedrifen Jazz in Business. De har hatt oppdrag for store firmaer som Deloitte, ABN AMRO og Microsoft Nederland. Og interessen for produktet blir bare større.



Hvordan kan vi finne inspirasjon til å gjøre næringslivet bedre? Musikk er bare en av mange kilder, sier Sergej (se bildet over). Kreativitet og improvisasjon i jazz og i organisasjoner har store implikasjoner for organisasjonslæring. Det er syv hovedpunkter (kilde: Sergej van Middendorp & F. J. Barrett):

1. Retrospective sensemaking
Jazzen er bygget opp på en måte som fra utsiden kan synes som kaos. Når man ikke kan bygge på klare planer, kan man aldri vite helt hvor musikken går, man må gjette hvilken retning og hvilke muligheter man har, basert på hva som har skjedd, mens man spiller videre og stoler på at det som har skjedd er fornuftig. Det er vanskelig å se fremover, men man må se bakover for å bygge videre på hva som allerede har skjedd - retro perspektiv.

2. Fear no mistakes, there are non
Jazzmusikere ser ikke på feil på samme måten som oss andre. Nøkkelen ligger i å omfavne feil. Feil er store hendelser og kilde til læring. I steden for å bli irritert, spør deg selv hva man kan gjøre med det som har skjedd. På denne måten kan feilen bli et utgangspunkt for innovasjon.

3. Provocative competence

Ved å forstyrre sitt vanlige kunnskapsmønster blir man dyttet ut av komfortsonen og dyktigere til å våge seg ut på nye veier. På denne måten kan man finne nye løsninger på gamle utfordringer, eller skape noe helt nytt.

4. Minimal structures provides maximum flexibility

Innen jazz er strukturen tilstede men aktiviteten er koordinert gjennom sangene. Dette gir en fleksibel struktur.

5. Improvisation is the force of jazz

Tren på improvisasjon, ikke på rutine. Jazzmusikere øver mye og får et stort reportoar. Slik blir de også meget dyktige til å improvosere, uten å komme i utakt.

6. Hanging out = community of practice
Læring gjennom å være sammen og skape et sosialt nettverk er en viktig del av jazzens verden. Ved å kjenne hverandre godt, vite hvor man har hverandre, er det lettere å synkronisere spillet og skape en "groove".

7. Alternating between soloing and supporting
Jazzband bytter ofte på oppgaver og lederskap. Noen ganger kjører man solo, andre ganger er man støttespiller. En slik egalitær modell skaper både kunnskap om de forskjellige oppgavene som må gjøres samt en god mulighet for alle å bidra med nye ideer. Å bytte på arbeidsoppgaver eller "taking turns" er en grunnleggende læresetning for å bygge et godt team, både i jazz og i næringsliv.

For deg som vil lese mer anbefales boken Organizational Improvisation.

Etter mange og nære samarbeid med næringslivet har Jazz in Business lært mye. Både bedriftsledere og jazzmusikere fikk inspirasjon til å gå nye veier. Det ble faktisk komponert helt ny musikk som resultat fra møtene! Co-creation kalte Sergej dette, kreativt samarbeid på norsk.

Samfunnet blir ofte sett på som en maskin som man kan styre, bare man har gode nok verktøy. Men min erfaring er at mennesker er uforutsigbare og sammensatte. Derfor liker jeg Sergejs budskap ekstra godt: "Balance freedom with structure, that is the clue and the visdom from jazz."

Les mer på hjemmesidene til Jazz in Business.

Les resten her...

Bop Business - ny arena for kultur og næring

Bop er hentet fra Bebop og jazzens verden, karakterisert av raske rytmer og improvisasjon. Satt sammen med Business er det etablert en god merkevare for fokus på synergier mellom kultur og næring. Målet er å utvikle og bidra til gode relasjoner mellom profesjonelle kulturaktører og næringsliv.

Mer spesifikt er Bop Business 2010 er et kultur- og næringsseminar, som Buskerud fylkeskommune arrangerer i samarbeid med Kongsberg Jazzfestival og Kongstanken. Seminaret skal sette fokus på nye måter å etablere samarbeid innen kulturfeltet mellom kultursektoren, næringslivet og det offentlige. Hovedfokuset for seminaret er morgendagens samarbeidsform, det kreative samarbeidet og verdivurdering og evaluering av kultursponsorater. Målsetningen er at det skal bli et årlig event.

Tone Østerdal, som er teamleder for kultur i Buskerud Fylkeskommune, var meget fornøyd med årets arrangement (se bildet over). Det var godt over 80 personer som deltok og salen var fullsatt. "Vår rolle er å være brobyggeren mellom kultur og næring. Kongsberg jazzfestival kom opprinnelig til oss i fylkeskommunen og ville etablere en møteplass. Det gjorde også Kongstanken. Det var da et naturlig steg å koble alle våre interesser i ett felles prosjekt, nemlig Bop Business. Vi tar 50% av kostnadene, ca 500 000 i året."

Tone forteller videre at de ønsker å etablere en arena for kultur og næring ved å utvikle et årlig event. I år valgte de et sponsorfokus, neste år ønsker de en annen vinkling. Tone ønsket også flere fagpersoner fra kulturlivet, men har satt det på agendaen for neste års Bop.

"Jeg synes det har vært en lærerik dag hvor hovedfokuset er budskapet om at man må forhandle frem gode gjensidige partnerskap, ikke kun søke pengestøtte, noe kulturlivet er flinke til. Metodikken er viktig her, utvikle nye modeller for samarbeid. Buskerud fylkeskommune jobber aktivt med tverrfaglige team og tenker på seg selv som en utviklingsetat. Utviklingsperspektivet skal være førende i det vi skal involvere oss i også. Gaveøkonomiens tid er over", sier Tone.

Vi anbefaler å sjekke Bop Business på twitter for en kort oppsummering fra dagen.

Kongsberg by



Fullsatt sal på Bop Business



Bop Mingling



Soft is og popcorn som del av konferansepakken!



Bop Popcorn



Konsentrerte deltakere på bakerste rad



Kunst fra Choice Quality Grand Hotel Kongsberg



Bop Business ble avsluttet på en kreativ måte med jazz café og bop beer



Vi ser frem til neste Bop Business!
Les resten her...

Bop Business åpnet av Shabana Rehman Gaarder

I går ble Bop Business i Kongsberg, en helt ny arena for kultur og næringsliv, åpnet av en engasjert Shabana Rehman Gaarder.

Etter personlig konkurs og skilsmisse står Shabana igjen på føttene, i nydelige støveletter kjøpt i anledning konkursen. "Vi kunstnere har så mye kunnskap ved siden av kunsten i seg selv, dette må vi spille videre på", sier Shabana. Hvordan takle media, dialogkunnskap og kreativitet er bare noen eksempler. Som hun sier selv, "I'm the first female muslim comedian in Norway", og nå skal også Los Angeles, New York og San Fransisco få gleden av Shabanas velformulerte stand up show. Hun mener eksport av norsk kultur er meget viktig, og for henne ble drømmen mulig ved god hjelp fra Innovasjon Norge og sponsorer, i tillegg til kunstnerisk assistanse. Det er ikke bare børs og katedral som gjelder, poengterer Shabana, men også møter mellom mennesker, og her er brobygging mellom kulturer essensielt.

Shabanas innlegg speilet den perfekte balansen mellom Bop og Business.



Don Sponsor, Jacob Lund, entret så scenen sammen med Kristine Lund, som verken er hans datter eller kone. De er ikke i slekt en gang, men er gode kolleger hos DnB NOR. Lund & Lund hadde en glimrende presentasjon om trender innen kultursponsingens verden. De startet med å presisere at de jobbet med merkevarebygging, ikke logoeksponering, og at det er lang vei fra logo på pannebånd til sofistikerte samarbeid mellom kultur og næring.

Finanskrisen har bidratt til å forsterke visse trender, her i blant prosjektspons, sosiospons og monolittisk spons. Prosjektsponsing øker i omfang og gir økt fleksibilitet, økt gjennomføringskraft, åpner for integrert sponsing og øker det sosiale potensialet for sponsorater. Konkrete prosjekter er lettere å kommunisere! Videre mener de at monolittisk sponsing vil komme for fullt - én logo på én drakt. Her tenker Nike, Addidas og DnB NOR i de samme baner. Sponsing er bedre kommunikasjonsverktøy enn tradisjonell reklame.

Sosiospons kan delvis være støtte til organisasjoner direkte, konkrete prosjekter eller aktiviteter integrert i andre sponsorater. Et eksempel er at de støttet Pinocchio på Nationaltheatret ved å kjøpe 17 og 18 januar forestillingene 2010. Så kontaktet de Røde kors og spurte om de ville gi disse forestillingene til barn som ikke har det så bra. Et prosjekt som ble utrolig godt mottatt både internt og eksternt. Det fører til sosialt engasjement i bedriften, stolthet og motivasjon.



Lund & Lund mener at kunstnerne fortsatt har en lang vei å gå i forhold til samarbeid med næringslivet. "Spørsmålet blir hvordan kan vi bruke kulturlivet hele året? Ikke bare på en forestilling, gi ut noen billetter. Gode samarbeidspartnere har sammenfallende verdier og mål. Vi ønsker ikke en one night stand, ikke noe ekteskap heller, men et god forhold. Kompetanseutveksling bidrar til at begge parter blir bedre. Kulturlivet har mye som næringslivet trenger og motsatt. Vær kreative, unike og konkrete når dere skal selge dere til næringslivet!"

Lund avsluttet med å si at "Vi gir ikke bort penger, vi ønsker samarbeid! Og, dere får ikke sponsoravtaler uten at dere bryr dere og viser sosialt engasjement!". Dette peker i retning av enda en ny trend hvor det verken er sponsor eller den som blir sponset som får det største utbyttet, men en tredje part, nemlig en godt formål, akkurat slik som samarbeidet mellom Hafslund og Øya Festivalen har vist er mulig.



Les artiklene fra Bop Business i Lågendalsposten!
Sjekk ut Twitter og #bopbusiness, her ser du smakebiter fra hele dagen.
Om Bop Business og arrangørene.
Link til eventet på kalenderen vår.

Les resten her...

Morgendagens kunstsamlere

Unge kunstsamlere i dag investerer i lidenskap, har estetisk selvtillit og kjøper kunst med hjertet. D2 har intervjuet 4 unge samlere.

I vår arrangerte vi i samarbeid med Blomqvist Kunsthandel for første gang Morgendagens Kunstsamlere etter inspirasjon fra Young Collectors i Sverige. Young Collectors er et samarbeid mellom svenske Kultur og Næringsliv og Bukowskis auksjoner. Formålet med kursene i Sverige og Norge er å fordype deltakernes innsikt og forståelse for kunst og antikviteter og retter seg mot dem som ikke har våget seg inn i auksjonsverdenen tidligere. Young Collectors i Sverige har venteliste på sine kurs og etter stor interesse her i Norge setter vi også i gang ny kursrekke i løpet av høsten.

Interessen for kursene har vært meget stor. Den 24. april skrev DN 2 sider om kursene og 23. juli 2010 kom en flott artikkel i D2, "Young at Art". Her har Kristiane Larssen og Julie Werenskiold intervjuet 4 unge kunstsamlere, en fra Oregon, en fra Danmark, en fra Tyskland og en fra Norge. De har alle litt forskjellig vinkling og motiv for å samle kunst, men likt er at de alle begynte meget tidlig å samle. Og de har alle gode tips å gi.

Dakota King er den yngste samleren. Hun er 12 år, kommer fra Oregon og anbefaler å se etter temaer eller motiver du liker, ikke etter kunstnere. Kjøp kunst med motiver av noe du er interessert eller glad i, sier hun. Johan Alstad Øhren er 21 år og kommer fra Oslo. Han orienterer seg ved å gå på utstillinger, lese kunstmagasiner og se filmer. Hans beste tips er å kontakte kunstnere du fatter interesse for, for å gjøre deg kjent med hvordan kunstnere arbeider og har det. Kristian Roland, 19 år og fra Danmark, mener det er best å aldri kjøpe for investeringens skyld. Hold et øye med hva som skjer i kunstverdenen. Noen ganger skal man også gi et kunstverk flere sjanser. De verkene man ikke likte i starten, kan man bli mest glad for å ha kjøpt. 17årige Anton Cos fra Tyskland, sier man skal spørre seg selv hvorfor man vil kjøpe kunst. Finn ut mest mulig om kunstneren. Les kunstmagasiner, gå på utstillinger og auksjoner og hold deg oppdatert på kunstmarkedet og om prisutviklingen. Husk også å spørre en ekspert om råd hvis du ønsker å kjøpe.



Det er mange eksempler på unge kunstentusiaster over hele verden. I USA satser museene stort på de nye potensielle kunstkjøperne. Det er mange nettsamfunn for samlere, blant anet Independent Collectors, hvor man kan diskutere hverandres samlinger og publisere sin egen. Young Antiques Collectors er en blog med tips og råd og events for unge mennesker som er interessert i antikviteter. Guggenheim har startet Young Collectors Council hvor du som ung profesjonell mellom 21 og 40 kan søke om medlemskap. Her kan du utforske samtidskunst gjennom et program som fokuserer på å besøke kunstnere, gallerier og kunstsamlinger. Det handler om å senke terskelen for kunstkjøp hos potensielle kunder og kunstsamlere, samt å knytte et godt forhold til neste generasjons kunsteksperter og samlere. For de unge handler det om å dyrke kunstinteressen, møte nye venner og ha det gøy.


Jeg anbefaler å lese artikkelen "Young at Art" i D2.

Foto: Alex Franklin & Sigurd Fandango

Les resten her...

Kunst + teknologi = The Creators Project

The Creators Project er et nettverk av kunstnere som bruker teknologi i en eller annen form. Prosjektet er et samarbeid mellom Intel og Vice.

The Creators Project er et nettsted, og består hovedsakelig av korte dokumentarer om diverse aktører innefor musikk, kunst, design, mote, spill og film. Jeg oppdaget prosjektet gjennom Kreativt Forum, den norske foreningen for kreativ kommersiell kommunikasjon, som skrev: ”The Creators Project skal være en internasjonal plattform for både etablerte artister og unge talenter, og er fundert som en teknologisk og kunstnerisk mash-up som savner sidestykke.(…)Det skal være en moderne mediekanal som skal søke å grave fram visjonære kunstnere og kreatører uansett hvor de befinner seg. Det skal også være et sted for innholdsproduksjon, en møteplass der nyvinning oppstår ved at kreatørene inngår nye samarbeid og koblinger."
- fra artikkelen i Kreativt Forum skrevet av Harald Grenne

Bilde fra video om United Visual Artists (UVA), som har laget lysshow for Massive Attack og Jay-Z, og interaktive lystinstallasjoner for Nuit Blanche i Paris og Victoria and Albert Museum i London.

Intel er en av verdens største mikrochipprodusenter og Vice er et magasin med fokus på musikk og mote, med hovedkontor i Stockholm. På nettstedet står det at Intel og Vice møttes grunnet en felles lidenskap for kunst og kreativitet, og et ønske om å bidra til å løfte frem kunstnere. Bakgrunnen for samarbeidet kan sees i lys av bedriftenes historie. Da Vice Magazine ble til på begynnelsen av 90-tallet, var det takket være datateknologien. De ønsket å vise kunst og kultur som ikke fikk oppmerksomhet i massemediene. Det hadde de ikke klart i like stor grad uten muligheten til å publisere på nett. I hjertet av dette finner vi Intel, som har produsert mikrochips og jobbet med datateknologi siden slutten av 60-tallet. Mer om partnerskapet her.

Bilde fra video om Peaches - legendarisk elektro-punk pioner, som forteller om hvordan hun tar i bruk teknologien og hvordan den har bidratt til hennes suksess.


The Creators Project er ikke bare interessant fordi det er et spennende nettsted og et godt samarbeid mellom kultur og næring, men også fordi det belyser en relevant problemstilling kunstnere må ta stilling til idag: hvordan skal man som kunstner forholde seg til teknologi? På den ene siden har man trusselen fra fildeling og åndverkslovbrudd, og på den andre siden har man alle mulighetene. Mulighetene til å skape noe nytt, utrykke seg på en ny måte, og ikke minst - nå ut til et nytt og bredere publikum. The Creators Project har helt klart et fokus på de positive sidene ved teknologien, og er en unik kilde til inspirasjon og kunnskap om mulighetene ved den.

The Creators Project på twitter og på facebook. Les resten her...

Kultur og arkitektur med mennesket i sentrum

Hva har Afrika, opera, arkitektur og parkour til felles? I våre dager er bygninger gjerne et sted med et spesifikt formål hvor vi oppholder oss et begrenset tidsrom. Kan man tenke seg bygninger og kultursentrum som inkluderer det virkelige liv, som kan benyttes til mange forskjellige formål til alle døgnets tider?

Da komponisten Richard Wagner i 1876 innviet sitt festspillhus i Bayreuth ville han skape de perfekte rammer rundt oppførelsen av sine egne operaer. Han var overbevist om at verdens redning lå i kunsten. I Wagners ånd har den tyske omdiskuterte instruktøren Christoph Schlingensief nå tatt initiativet til å bygge et "Festspielhaus Afrika" i Ouagadougou, Burkina Fasos hovedstad. Der Wagner ville redde verden med opera, vil Schlingensief la Afrika redde operaen og oss, i den vestlige verden.

Det begynte som en idé om et operahus, men etter en stor flom i august 2009 hvor befolkningen misten alt i løpet av få timer, ble resultatet en hel operalandsby. Planen er å benytte lokal og europeisk arbeidskraft og lokale materialer som leire, for beste resultat. "By the people for the people" er mottoet. Grunnstenen ble lagt 8. februar i år. Bygget er spiralformet og skal vokse organisk. Med tiden vil det inneholde teatersal, verksteder, garderober og alt som ellers hører til et teater, men også en skole, et sykehus og beboere. Den prisbelønnede arkitekten bak er Francis Kéré og Aga Khan Arkitekter fra Burkina Faso (bildene er illustrert av Kéré)



Prosjektet blir kalt Remdoogo - som betyr operalandsby - og er et samarbeid mellom mange parter; Goethe-instituttet, den tyske stat og flere privatpersoner, bl.a. forfatteren Henning Mankell. Operalandsbyen er tenkt som et møtested for innbyggere og utlendinger, et sted der de lokale barna går på skolen og afrikanske og europeiske teaterfolk kan arbeide sammen - møte hverandre og lære.

Ved å ta med operaen til Afrika ønsker Schlingensief å oppnå en utvidelse av begrepet opera. Operahus er ofte betongbygninger der noen står og synger et par timer, og så forlater folk stedet. Remdoogo skal omfavne musikken og menneskene, man bor der hvor musikken blir til. Afrika har her et stort forsprang fordi afrikanere allerede ser musikken som en del av det virkelige liv. Den delen av operaen som handler om musikkdramaet - om mennesker som lever og vil overleve, og som fremfor alt gleder seg over kunsten fordi de føler glede i seg selv - den har vi kanskje mistet i vår del av verden? (Mer om prosjektet og artikkel i politiken.dk)

Jeg vil anbefale å ta en titt på filmen under. Den er på tysk, men lett å forstå og bildene er flotte!



Prosjektet "Remdoogo" har klare likhetstrekk med et helt annen type prosjekt, i en helt annen del av verden, nemlig Danmark. "My Playground" heter det og det fokuserer på bevegelser i urbane miljø. Arkitektur er på mange måter kunsten å skape omgivelsene for det menneskelig liv, og arkitektene involvert i dette prosjektet prøver å lære av hvordan unge mennesker benytter byrommet for å skape mer glede og funksjonalitet. Fellesnevnere mellom de to er at de - foruten å skape glede, endring og læring - er gode eksempler på samarbeid mellom kultur og næringsliv.

My Playground er et samarbeid mellom BIG Architects, byplanleggere, politikere, kunstnere, filosofer og freerunners fra Japan, China, USA, England og Danmark. En annen prisbelønnet arkitekt, nemlig Bjarke Ingels, grunnleggeren av BIG Architects, ble fascinert av parkour og måten denne moderne formen for bevegelsesstil kan formidle arkitektur på. Dette dannet grunnlaget for målsettingen - å la byen bli et rom å leve i, for og med mennesker, samt å lage den største parkour og freerunningparken i verden.

For deg som ikke har hørt om det før, parkour er en måte å bevege seg på hvor målet er å komme seg fra A til B så effektivt som mulig. Parkour kan lett forveksles av søsterstilen freerunning, som i likhet med parkour benytter byrommet til fri bevegelse, men her har du mulighet til å stoppe opp på et punkt for å gjøre bevegelser som spins, flips og figurer.

Kaspar Astrup Schröder har laget en film om prosjektet, hvor han undersøker hvordan traceurs (en utøver av parkour) samhandler med arkitektur. Her følger vi Team JiYo til urbane områder og ser hvordan de benytter det moderne byrommet. Teamets kreativitet og måte å utfolde seg er på mange måter like banebrytende som arkitekturen i seg selv.

Parkour og freerunning er med på å endre oppfatningen av byrommet slik som operalandsbyen er med på å utvide begrepet opera. Filmen under utforsker hvor urban mobilitet er på vei og må bare sees! Og som det sies i filmen - "You don't stop playing because you grow up. You grow up because you stop playing."



Takk for tips COEvju!

Les resten her...

Louis Vuitton satser på unge kunstnere!

I dag ble Louis Vuitton's Young Arts Project lansert, et kreativt og kulturelt samarbeid mellom det ikoniske motehuset og fem av Londons ledende kulturinstitusjoner.

Motehuset har slått seg sammen med Tate Modern, Whitechapel Gallery, Hayward Gallery, Royal Academy of Arts and South London Gallery for å fremme en helt ny rase kreative kunststudenter. Investeringen har som mål å gi unge mennesker mellom 13-25 fra hele London en uvurderlig erfaring innen kunst. Det treårige programmet, ledet av Louis Vuitton og South London Gallery, vil gi de utvalgte ungdommene enkel tilgang til museumsdirektører, kuratorer, kunstnere og kunstsamlere tilknyttet de nevnte kulturinstitusjonene.

Ta en titt på denne videoen for å se litt av åpningen og for å hører mer om prosjektet:



The Louis Vuitton Young Arts Project vil sette sammen fem panel av unge mennesker - fra ulike områder av London - for å gi like muligheter til alle ungdom, for å skape en unik interaksjon og glede og for å skape økt forståelse for kunst og kreative prosesser til bruk i næringslivet. Prosjektet er støttet av Londons borgermester og The Arts Council England.

Det er nettopp i vanskelige tider vi trenger å fremme kultur. Louis Vuitton er overbevist om at dette prosjektet vil skape store verdier og anbefaler næringslivet å lytte og lære. Han ser på kreativitet som en av våre hjørnestener og arbeidet med å støtte barn og ungdom som våre viktigste handlinger. Kulturelle samarbeid for fremtidens London, dette er noe vi kan lære av i Norge. Vi trenger flere næringsaktører som tenker kreativt i forhold til å bidra - både internt i organisasjoner og eksternt i lokalsamfunn.

Se den fantastiske videoen fra prosjektet her:

Se Dazed for mer informasjon og Wallpaper for flere bilder. Les også mer på vår søsterorganisasjon Arts & Business sine hjemmesider!

Les resten her...

WOW! - del 2

Våren med stor V har kommet, om enn litt kald for øyeblikket, og inspirasjonen strømmer på fra alle kanter. Både fuglekvitter, grønne knopper, glade & livlige mennesker. Herlig!

Det er en stund siden sist, og jeg kunne ha skrevet mange blogginnlegg med den inspirasjonslisten jeg har laget meg, men denne gangen har jeg lyst til å inspirere ved bruk av film, filmer av mennsker som blir kastet ut av sitt vante mønster ved bruk av kulturelle opplevelser.

I mange byer verden over er det satt igang prosjekter som har som fokus å overraske folk med kultur i hverdagen. Det er lett å bli blind og glemme å glede seg over de små tingene i hverdagens kjas og mas, og denne filmsnutten viser veldig godt hvordan en kulturoverraskelse kan skape glede og involvere mennesker med forskjellig alder og bakgrunn. Den heter "Lifes For Sharing" og er en T-mobile annonse som ble filmet på Liverpool Street stasjon i London. Blir man ikke glad av denne så vet ikke jeg:



Eller ta en titt på denne filmen fra Grand Central Station i New York som heter "Frozen". Over 200 menneseker stopper samtidig opp akkurat der de står og går. Det er utrolig morsomt å se folks reaksjon, noen må bort å ta på, andre går rundt, men uansett skapes reaksjon, undring og glede. Filmen er laget av Improv Everywhere, et New York basert selskap som har som mål å skape kaos og glede på offentlige plasser. De har gjennomført over 100 oppdrag som involverer tusenvis av mennesker.



Man kan også glede og inspirere i hverdagen ved bruk av opera. Denne filmen er fra en vanlig dag på Central Market i Valencia. Plutselig kan man høre vakker klassisk musikk fra frukt og grønnsaksbutikkene: fragmenter av Giuseppe Verdis "La Traviata" blir sunget av profesjonelle operasangere! Legg spesielt merke til ansiktene og reaksjonene fra kundene - forbløffelse og undring. Noen blir til og med rørt til tårer. Er ikke dette god reklame for opera så vet ikke jeg!



Vi i Forumet skulle gjerne ha gjort noe slikt i Norge! Og kanskje vi får det til en dag :)

Les resten her...

Culture Score Card - nytt verktøy for kulturprosjekter

Se programmet og meld deg på lanseringen av Culture Score Card 9.juni på Stratos i Oslo!

Vi har vel alle hørt om små og store kulturprosjekter som har gått på et skjær, og om eiere, prosjektledere og ikke minst publikum som står igjen som spørsmålstegn. Hva var det som gikk galt, og hvorfor? Årsakene er ofte mange, ikke minst i komplekse prosjekter. Ofte hører vi om mangel på egnete verktøy for styring og kvalitetssikring, verktøy som kan hjelpe prosjekteier og alle involverte i planleggings, gjennomførings og evalueringsfasen. Nå kommer Culture Score Card, et webbasert verktøy som kan gjøre nettopp dette.

Culture Score Card er utviklet i Danmark, av en gruppe erfarne eksperter på prosjektledelse, økonomi, markedsføring og ikke minst med kunnskap om kulturen og kunsten. Forum for Kultur og Næringsliv i Norge har overtatt rettighetene til distribusjon i Norge og internasjonalt. Nå skal verktøyet enelig opp av skuffen og stilles til disposisjon for prosjekteiere og -ledere, entreprenører, utdanningsmiljøer, rådgivere og sponsorer på en enkel og brukervennlig måte.

Medio juni i år lanseres Culture Score Card, gjennom en ny nettløsning, utviklet av Novicell i Danmark. Hele verktøyet vil ligge på nettsiden culturescorecard.no, og brukere vil kunne kjøpe tilgang på årsbasis for en rimelig penge, etter først å ha hatt muligheten til prøve ut verktøyet gratis i 7 dager.

Verktøyet er basert på en Balanced Scorecard-tankegang, som er velkjent for mange i næringslivet. Å tilpasse dette til virkeligheten innen kunst og kulturverdnen, slik det er gjort her, er for oss i Forum for Kultur og Næringsliv et konkret eksempel på kompetanse fra næringslivet som kan hjelpe kulturfeltet. Praktisk og nyttig, for store og små prosjekter og arrangementer.

Lanseringen medio juni skjer på et åpent seminar med tittelen "Om kvalitetssikring i kulturprosjekter" i Oslo, i regi av Forum for Kultur og Næringsliv. Mer informasjon om dette kommer på våre nettsider snart.

Les resten her...

Ut av sporten og inn i kunsten

Den sterke roeren Olaf Tufte blir instruert i klassisk ballett for å styrke balansen og trene kroppens bittesmå muskler på en ny måte, mens skiesset Astrid Uhrenholdt Jacobsen lenge har lånt identiteten til den lille, supersterke Pippi Langstrømpe. Det største hinderet for prestasjonene våre, er at vi tviler på oss selv. Ved å sprenge grenser og bli presset ut av sin trygge sfære, kan man oppnå store resultater.

På bursdagen min forrige lørdag leste jeg en flott artikkel i D2 og tenkte med en gang at denne er verdt å dele. Artikkelen tok for seg et utrolig spennende tema - hvordan man kan bruke tverrfaglig kompetanse til å nå nye høyder.

Bildet over viser drømmelaget: Britt Tajet-Foxell sammen med roer Olaf Tufte og ballettdanser Ingrid Lorentzen. Like før OL i Beijing i 2008 sliter roeren Olaf Tufte med toppformen. Han har smerter, astma og en ustabil trenersituasjon. En av verdens mest anerkjente psykologer, Britt Tajet-Foxell, blir koblet inn. Britt startet så et helt unikt treningsprogram i samarbeid med Ingrid Lorentzen, Norges prima ballerina.

Målet var å sprenge grenser. Lorentzen gikk rett på sak, og instruerte Olaf i krevende, klassisk ballett. Og Olaf var god! Koder det tar trente dansere årevis å skjønne, knekte roeren i løpet av timer. Tufte øvde på den avanserte «turnout»-stillingen, en av de klassiske ballettpositurene, og slo perfekte vingeslag à la «Svanesjøen». I tillegg til å styrke balansen og trene kroppens bittesmå muskler på en ny måte, fikk han mentale utfordringer. Og resultatene var gode.

Britt Tajet-Foxell var den første fysioterapeuten til The Royal Ballet i London på 1970-tallet. Hun så behovet danserne hadde for å prate og få hjelp på det mentale plan, særlig etter skader, omskolerte seg og vendte tilbake til balletten som psykolog. Britt er født i Norge, men bor i London med skuespillermannen Peter Bourke. Da hun ble headhuntet til Norge av Olympiatoppen i 1999, var hun alt berømt for sine særegne og effektive metoder. Hun har vært psykolog for norske toppidrettsutøvere som skijentene, Olaf Tufte, Suzann Pettersen og damelandslaget i håndball.


Britt tror på humor som metode. Hun jobber hardt med å feilsøke i hodet og kroppen etter beskjeder som er negative, spesielt etter skader. Skiløperen Astrid Uhrenholdt Jacobsen fikk mental hjelp etter at hun skadet seg stygt i en sykkelulykke. For topptrent idrettsutøver har psyken 99 prosent å si for prestasjonen.

Psykologen beskriver hvordan frykt og angst kan sette seg fast i bevegelsesmønsteret etter en skade. Hun ser deler av hukommelsen som et hus, hvor det står en stor gremlin i døren og sier: Du slipper ikke inn her, nei! Målet er å snike seg inn bakveien for å løse opp i frykten. Og ved å bruke kreative metoder klarer hun å skape ny motivasjon, kunnskap og styrke.

Det er en utfordring at en idrettsutøvers verdi kun måles i medaljer og plasseringer. For Britt er det selve prosessen som er målet. Dette er et viktig poeng, et poeng vi bør overføre til flere deler av livet, for eksempel når vi reiser. Det er et tips å se på selve reisen som målet, ikke kun det å komme frem.

Hvis du vil lese mer, se hele artikkelen i D2. Bildet er hentet fra artikkelen.

Les resten her...

BACK FROM BOSTON

Studieturen til Boston er avviklet, heldigvis med fornøyde deltakere som har fått påfyll, nye kontakter og ny kunnskap. Studieturen til USA er den 9. vi organiserer for styret og andre interesserte medlemmer. Programmet har alltid en kultur og næringsprofil -- sett fra ulike vinkler. På årets program sto bedriftsbesøk til Bose, et dialogmøte med sentrale kreativitet og innovasjonsforskere ved Harvard Business School, et innsyn i Boston Symphony Orchestra's virksomhet, både næringsmessig og musikalsk, og et dypdykk i flotte Museum of Fine Arts. Programmet var konsentret over to hektiske dager, med tid til ettertanke etterpå.

Så hva lærte vi?

Finanskrisen gjør hverdagen tøff i USA, og kulturlivet er hardt rammet. De to kulturinstitusjonene vi besøkte var riktignok ikke helt satt ut. Dette har delvis sin forklaring i at de alltid har måttet støtte seg på private donatorer. Boston, i motsetning til de fleste amerikanske byer har nesten ingen offentlig kulturstøtte. I tillegg har nok disse to kulturinstitusjonene vært ekstra heldige i og med at det har de virkelig tunge, svært kulturinteresserte, tradisjonelle giverne som har finansielle muskler til å takle krisen.

Det er interessant å merke seg at det i Boston, som ellers i USA og Storbritannia. kommer langt mer private midler fra privatpersoner enn fra bedrifter. Ved Museum of Fine Arts for eksempel kommer bare 1 million dollar fra næringslivet i rene sponsormidler for utstillinger og det samme i "in-kind" -- barteravtaler i forbindelse med utstillingene. I mange land er det svært gunstige skatteregler for givere som slår svært positivt ut for kulturinstitusjoner og formål innen helse og utdanning. Men i krisetidene er det nok mange kulturinstitusjoner som opplever at de blir nedprioiritert i forhold til andre gode formål.

Bedriftsbesøket hos Bose Corporation ga oss flere perspektiver: Dr. Bose som etablerte bedriften på 60-tallet gjorde det som et direkte resultat av sitt eget behov for høyttalere som virkelig gjenga musikk korrekt. Han hadde lovet seg selv de beste høytalerne på markedet da han ble ferdig med sin Ph.D i lyd-ingeniørfaget fra MIT. Skuffelsen ble stor da han oppdaget at de ikke sto til forventingen. Selv er han en lidenskapelig fiolinist og musikkelsker, og han hadde sett frem til de store lydopplevelsene.... Han forsto at han måtte lage høytalerne selv. Drivkraften til å lage produkter som er virkelig gode har vært ledetråden i hans virksomhet snart femti år. Økonomisk gevinst har ikke hatt førsteprioritet (men de tjener selvfølgelig gode penger for det...). Med en slik visjon har det utviklet seg en sterk bedriftskultur der lidenskap og forskning(!); egne medarbeideres kunnskap og utfoldelsesrom er grunnpilarene.

Å komme til Harvard Business School å diskutere kreativitet og innovasjon med de fremste i faget er hva man på engelsk vil kalle "a very special treat". Dr. Teresa Amabile veiledet oss igjennom en inspirerende samtale der vi fikk input, og ihvertfall følte at vi ga output. Harvard Business School har som en rekke andre business skoler i statene blitt klar over kunstneriske prosessers relevans og nytte i lederskap, og har nå en kursrekke som utforsker dette fagfeltet. I fjor kom det sågar en rapport om hele Harvard University og kunstens rolle på universititet.

Men minnet som har borret seg sterkest inn fra turen er amerikanernes varme profesjonalitet, grundighet og gjennomtenkthet. Dessuten gjennomsyrer ønske om å være best, gjøre det best alt vi så og hørte. Det er kanskje her vi har mest å lære?

På Harvard Business School

På vei!

På omvisning hos BOSE

Været var med oss!

På Harvard Business School

Hos Boston Symphony Orchestra

På Museum of Fine Arts

Up we go

Konsert med Boston Symphony Orchestra

Samtale på Harvard Business School

Les resten her...