Kulturbransjens nye moteord: Crowdfunding

Kampen om pengene i kulturlivet er hard og nye metoder kreves. I USA har crowdfunding lenge vært velkjent. Donasjon av penger fra fans direkte til prosjekter har nå også kommet til Norge.

Det startet som vanlig i USA. Inspirert av Barack Obamas presidentkampanje, som viste hvor langt man kan nå ved at mange bidrar med litt, ble Kickstarter.com startet. Kickstarter er "a new way to follow and fund creativity" og er fortsatt den største plattformen for pengestøtte av kreative prosjekter i verden. Hver måned bidrar titusener av mennesker med millioner av dollar til støtte av prosjekter innen musikk, film, kunst, teknologi, design, mat, forlag og andre kreative bransjer. Crowdfunding har blitt en suksessrik finansieringsmodell i USA og kommer nå endelig til Norge.

Fundedbyme er per i dag etablert i Sverige og vil i begynnelsen av juni lanseres i Norge. Det er stiftelsen Soria Moria som står bak. En av de første prosjektene som er valgt ut er Gard B. Eidsvolds teatergruppe Statsteateret. Målet er å være der folk er og å gi oss alle en mulighet til å bidra til et folketeater.

Les mer om Statsteateret og Crowdfunding i DN:



Nå skal det sies at det er noen som allerede har begynt å bruke denne metoden i Norge. Kaizers Orchestra finansierte i fjor innspillingen av et nytt album ved å samle inn konsertpenger fra dedikerte fans, som fikk eksklusive utgaver som belønning. Og crowdfunding går jo lengre tilbake i tid enn som så. Enkeltmennesker har i hundrevis av år bidratt til opprettelsen av alt fra parker til flotte bygninger og kunstverk. Det er mange som ønsker å bidra til noe som er større enn dem selv.

Så hva er crowdfunding helt konkret?
Ideer til kreative prosjekter som blir støttet med penger av fans, gjerne ved å legge prosjektet ut på en nettside. Fansen kan selv velge summen de starter med. Kommer nok inn innen en frist, blir prosjektet realisert. En viss prosent går til selskapet som organiserer det hele, Fundedbyme tar 6% for å dekke sine kostnader. Alle som gir får noe igjen, hva avhenger av summen, det kan være en klem, en cd eller en teaterbillett.

Dette er en strålende måte å bidra på, og til å støtte prosjekter man brenner for. Jeg skal i hvert fall følge nøye med på prosjektene som blir lagt ut på Fundedbyme.

Les resten her...

Kunst + teknologi = The Creators Project

The Creators Project er et nettverk av kunstnere som bruker teknologi i en eller annen form. Prosjektet er et samarbeid mellom Intel og Vice.

The Creators Project er et nettsted, og består hovedsakelig av korte dokumentarer om diverse aktører innefor musikk, kunst, design, mote, spill og film. Jeg oppdaget prosjektet gjennom Kreativt Forum, den norske foreningen for kreativ kommersiell kommunikasjon, som skrev: ”The Creators Project skal være en internasjonal plattform for både etablerte artister og unge talenter, og er fundert som en teknologisk og kunstnerisk mash-up som savner sidestykke.(…)Det skal være en moderne mediekanal som skal søke å grave fram visjonære kunstnere og kreatører uansett hvor de befinner seg. Det skal også være et sted for innholdsproduksjon, en møteplass der nyvinning oppstår ved at kreatørene inngår nye samarbeid og koblinger."
- fra artikkelen i Kreativt Forum skrevet av Harald Grenne

Bilde fra video om United Visual Artists (UVA), som har laget lysshow for Massive Attack og Jay-Z, og interaktive lystinstallasjoner for Nuit Blanche i Paris og Victoria and Albert Museum i London.

Intel er en av verdens største mikrochipprodusenter og Vice er et magasin med fokus på musikk og mote, med hovedkontor i Stockholm. På nettstedet står det at Intel og Vice møttes grunnet en felles lidenskap for kunst og kreativitet, og et ønske om å bidra til å løfte frem kunstnere. Bakgrunnen for samarbeidet kan sees i lys av bedriftenes historie. Da Vice Magazine ble til på begynnelsen av 90-tallet, var det takket være datateknologien. De ønsket å vise kunst og kultur som ikke fikk oppmerksomhet i massemediene. Det hadde de ikke klart i like stor grad uten muligheten til å publisere på nett. I hjertet av dette finner vi Intel, som har produsert mikrochips og jobbet med datateknologi siden slutten av 60-tallet. Mer om partnerskapet her.

Bilde fra video om Peaches - legendarisk elektro-punk pioner, som forteller om hvordan hun tar i bruk teknologien og hvordan den har bidratt til hennes suksess.


The Creators Project er ikke bare interessant fordi det er et spennende nettsted og et godt samarbeid mellom kultur og næring, men også fordi det belyser en relevant problemstilling kunstnere må ta stilling til idag: hvordan skal man som kunstner forholde seg til teknologi? På den ene siden har man trusselen fra fildeling og åndverkslovbrudd, og på den andre siden har man alle mulighetene. Mulighetene til å skape noe nytt, utrykke seg på en ny måte, og ikke minst - nå ut til et nytt og bredere publikum. The Creators Project har helt klart et fokus på de positive sidene ved teknologien, og er en unik kilde til inspirasjon og kunnskap om mulighetene ved den.

The Creators Project på twitter og på facebook. Les resten her...

Kultur og arkitektur med mennesket i sentrum

Hva har Afrika, opera, arkitektur og parkour til felles? I våre dager er bygninger gjerne et sted med et spesifikt formål hvor vi oppholder oss et begrenset tidsrom. Kan man tenke seg bygninger og kultursentrum som inkluderer det virkelige liv, som kan benyttes til mange forskjellige formål til alle døgnets tider?

Da komponisten Richard Wagner i 1876 innviet sitt festspillhus i Bayreuth ville han skape de perfekte rammer rundt oppførelsen av sine egne operaer. Han var overbevist om at verdens redning lå i kunsten. I Wagners ånd har den tyske omdiskuterte instruktøren Christoph Schlingensief nå tatt initiativet til å bygge et "Festspielhaus Afrika" i Ouagadougou, Burkina Fasos hovedstad. Der Wagner ville redde verden med opera, vil Schlingensief la Afrika redde operaen og oss, i den vestlige verden.

Det begynte som en idé om et operahus, men etter en stor flom i august 2009 hvor befolkningen misten alt i løpet av få timer, ble resultatet en hel operalandsby. Planen er å benytte lokal og europeisk arbeidskraft og lokale materialer som leire, for beste resultat. "By the people for the people" er mottoet. Grunnstenen ble lagt 8. februar i år. Bygget er spiralformet og skal vokse organisk. Med tiden vil det inneholde teatersal, verksteder, garderober og alt som ellers hører til et teater, men også en skole, et sykehus og beboere. Den prisbelønnede arkitekten bak er Francis Kéré og Aga Khan Arkitekter fra Burkina Faso (bildene er illustrert av Kéré)



Prosjektet blir kalt Remdoogo - som betyr operalandsby - og er et samarbeid mellom mange parter; Goethe-instituttet, den tyske stat og flere privatpersoner, bl.a. forfatteren Henning Mankell. Operalandsbyen er tenkt som et møtested for innbyggere og utlendinger, et sted der de lokale barna går på skolen og afrikanske og europeiske teaterfolk kan arbeide sammen - møte hverandre og lære.

Ved å ta med operaen til Afrika ønsker Schlingensief å oppnå en utvidelse av begrepet opera. Operahus er ofte betongbygninger der noen står og synger et par timer, og så forlater folk stedet. Remdoogo skal omfavne musikken og menneskene, man bor der hvor musikken blir til. Afrika har her et stort forsprang fordi afrikanere allerede ser musikken som en del av det virkelige liv. Den delen av operaen som handler om musikkdramaet - om mennesker som lever og vil overleve, og som fremfor alt gleder seg over kunsten fordi de føler glede i seg selv - den har vi kanskje mistet i vår del av verden? (Mer om prosjektet og artikkel i politiken.dk)

Jeg vil anbefale å ta en titt på filmen under. Den er på tysk, men lett å forstå og bildene er flotte!



Prosjektet "Remdoogo" har klare likhetstrekk med et helt annen type prosjekt, i en helt annen del av verden, nemlig Danmark. "My Playground" heter det og det fokuserer på bevegelser i urbane miljø. Arkitektur er på mange måter kunsten å skape omgivelsene for det menneskelig liv, og arkitektene involvert i dette prosjektet prøver å lære av hvordan unge mennesker benytter byrommet for å skape mer glede og funksjonalitet. Fellesnevnere mellom de to er at de - foruten å skape glede, endring og læring - er gode eksempler på samarbeid mellom kultur og næringsliv.

My Playground er et samarbeid mellom BIG Architects, byplanleggere, politikere, kunstnere, filosofer og freerunners fra Japan, China, USA, England og Danmark. En annen prisbelønnet arkitekt, nemlig Bjarke Ingels, grunnleggeren av BIG Architects, ble fascinert av parkour og måten denne moderne formen for bevegelsesstil kan formidle arkitektur på. Dette dannet grunnlaget for målsettingen - å la byen bli et rom å leve i, for og med mennesker, samt å lage den største parkour og freerunningparken i verden.

For deg som ikke har hørt om det før, parkour er en måte å bevege seg på hvor målet er å komme seg fra A til B så effektivt som mulig. Parkour kan lett forveksles av søsterstilen freerunning, som i likhet med parkour benytter byrommet til fri bevegelse, men her har du mulighet til å stoppe opp på et punkt for å gjøre bevegelser som spins, flips og figurer.

Kaspar Astrup Schröder har laget en film om prosjektet, hvor han undersøker hvordan traceurs (en utøver av parkour) samhandler med arkitektur. Her følger vi Team JiYo til urbane områder og ser hvordan de benytter det moderne byrommet. Teamets kreativitet og måte å utfolde seg er på mange måter like banebrytende som arkitekturen i seg selv.

Parkour og freerunning er med på å endre oppfatningen av byrommet slik som operalandsbyen er med på å utvide begrepet opera. Filmen under utforsker hvor urban mobilitet er på vei og må bare sees! Og som det sies i filmen - "You don't stop playing because you grow up. You grow up because you stop playing."



Takk for tips COEvju!

Les resten her...

Daglig dose kunst til din iPhone

CultureLabel har i samarbeid med Elastik Mobile utviklet iPhone applikasjonen "Artful" som tilbyr en daglig dose kunst direkte til din telefon.

Artful er en morsom måte å oppdage flott kunst på. Som bruker kan man se og søke på kunst fra flere museum og gallerier rundt om i verden. Det første museet som lanserer Artful er Museum of London våren 2010. Lanseringen sammenfaller med åpningen av utstillingen Galleries of Modern London. Over tid vil mange flere museum også bli tilgjengelige, slik at kulturentusiaster kan sammenligne bilder fra mange forskjellige steder.

Applikasjonen gjør det også mulig for gallerier og museer å gjøre kunsten tilgjengelig for salg via Print on Demand Technology. På denne måten, via ny teknologi og kreativt tankesett, har man nå åpnet for muligheten til å nå nye målgrupper over hele kloden.

For deg som er interessert, les mer om Elastik Mobile og den nye applikasjonen her.

Artful er også på twitter. Les resten her...

Europa tenker nytt -- fordi hun må det

EUs år for kreativitet og innovasjon er snart over, men det er ingen tvil om at årets innsats, med Sverige i føresetet vil få konsekvenser. For oss er kanskje det mest interessante at man har prøvd å forstå sammenhengen mellom kunstnerisk virke og kulturorganisasjoners kreativitet og innovasjon. Den Brüssel-baserte forsker-gruppen KEA ble satt på jobben. De fant at kunst og kultur kan være en reell ressurs for utvikling av nye produkter og tjenester, samt en driver for teknologisk innovasjon. Interessant siden kun rundt 25% av norske bedrifter tror at kultur kan tilføre dem noe når det gjelder kreativitet og innovasjon!

Men KEA-forskerne er ikke alene. Også forskere fra topp-universiteter i Boston, København og London, hevder at kreativitet har en vesentlig og spesiell verdi i en post-industriell økonomi. Den amerikanske forfatteren Daniel Pink hevder i sin bok ”A Whole New Mind” at fremtidens ledere snarere trenger en MFA (Master of Fine Arts) enn en MBA (Master of Business and Administration). Så vil mange spørre seg hva er egentlig kreativitet? Det er mange definisjoner, men de fleste peker på en evne til å se nye løsninger, en evne til å tenke utenfor vante tankebaner og mot til å gjøre noe med det.

Ingen hevder at å samarbeide med, eller å bruke kunst og kultur, automatisk vil gjøre bedrifter mer kreative eller innovative. Det finnes nok av ikke-kreative aktører innen denne gruppen også (det er kanskje derfor 75% av norske bedrifter ikke kobler kultur med kreativitet?). Men kunstverdens metoder og verdier for oppgaveløsning kan ha stor relevans. Eksempler er musikerens lytteegenskaper, teaterverdens kunnskap om kroppspråk, designeren og komponistens sans for helhelt, historiefortellerens formidlingsevne, regissørens sans for dramatikk, forfatterens sans for ord og fotografens og malerens evne til å se. Forskerne hevder at det er kunstnerens følelser, spontanitet, intuisjon, minner, fantasi og estetikk som skaper økonomiske verdier gjennom mot til nytenkning, evne til differensiering, forståelse for symbolverdier og tålmodighet til å takle forstyrrelser.

Vil EU med denne nye kunnskapen endre syn på kulturens egenverdi? Neppe. Europa er stolt av sin kulturarv og kulturtradisjon. Men det er svært sannsynlig at man vil forvente at mottakere av offentlige kulturmidler skal bidra til samfunnets utvikling langs kreativitetsaksen. Det erkjennes nemlig fra høyeste hold at Europas fremtid avhenger av nytenkning og nyskaping.
Les resten her...

Flott boklansering på Café de Concert

Næringsliv og kultur kan få til store ting sammen, det er kunstverket, boken og prosjektet Refsnes-frisen et godt eksempel på. I forrige uke arrangerte vi i samarbeid med Widar Salbuvik fra Refsnes Gods, forfatteren Arnt Fredheim, kunstneren Steinar Christensen og Aksel Kolstad fra Café de Consert, en flott boklansering av Steinar Christensens Refsnes-frise.

Boken er en hyllest til det skjønne i det stygge, slik kunstneren Steinar Christensen ser det med sine øyner og med sin kunst. Bak gammelt jernskrap på en byggeplass, i industriprodukter av fordums dato og en nedgravd plastikkhanske det vokser gress ut av, ligger det spor av menneskers virksomhet, det som ga arbeidsplasser, økonomisk velstand og den helt særskilte skjønnheten som bare en industrivirksomhet kan by på. I dette ligger også minnene om det som var og vissheten om at ting stadig er i forandring. Dette er temaet for Refsnes-frisen, utsmykkingen som ble avduket på Hotell Refsnes Gods den 28. juni tidligere i år, og som nå presenteres i bokform.


Kvelden ble vakkert åpnet av Bjarne Magnus Jensen på fiolin. Temaet var også her kultur og næring i form av Ole Bulls verker. Bjarne fikk trampeklapp og hoiing som respons, så det var tydelig at publikum likte det de hørte.

Direktør i Forum for Kultur og Næringsliv, Elizabeth Bjørn-Hansen, ønsket velkommen og beskrev noen av forutsetningene for vellykkede prosjekter som baserer seg på samskaping mellom kultur og næringsliv. Widar Salbuvik tok så ordet og fortalte historien om prosjektets opprinnelse, om industrien som dannet inspirasjonen for bildene, om de enkelte verkene og om menneskene bak prosjektet. Meget inspirerende og interessant å høre om et slikt initiativt og en slik samarbeidsevne.


Mens publikum koste seg kom forfatteren Arnt Fredheim til ordet. Han har bakgrunn som mangeårig lektor og kurator ved de største kunstinstitusjonene i Norge, og har fulgt arbeidet med frisen fra dets tidligste idéstadium til ferdig utsmykking. Arnt gav oss forfatterens blikk på prosjektet og enda flere historier var med på å skape et godt bilde av både utfordringer og gleder som samarbeidet mellom en kunstner, en forfatter, en fotograf og en hotelleier har ført til.

Til slutt reiste Steinar Christensen seg, en av de mest veletablerte kunstnerne i Norge. Hans Refsnes-frise består av 10 enkeltverker viet 10 av hjørnestensbedriftene i Moss, byen som på 60-og 70-tallet ble regnet som den viktigste industribyen i Norge. Hvert enkelt bilde er gitt sitt helt særegne uttrykk og er utført i en rekke forskjellige teknikker, fra skulpturale installasjoner til rene fotoverker. Det var utrolig spennende å få innblikk i hvordan en kunstner tenker og trekker tråder mellom industri og kunst. Steinar gav en spesiell takk til idéhaver, bidragyter og mesén Widar Salbuvik og til fotograf Thomas Knutstad som står for de nydelige bildene i boken.

Café de Consert skapte en god ramme for lanseringen med et flott lokale, hyggelig personale og nydelig musikk. Tusen takk til Aksel Kolstad.

Les mer om prosjektet Refsnes-frisen i Moss Avis!

Les resten her...

Et utvidet kulturbegrep i Europa (som ikke inkluderer idrett, men KREATIVITET!)

Jeg har nettopp kommet hjem fra et seminar i Brussel -- Culture Clash: A European seminar on transforming organisations with the arts. TILLT Europe (basert i Sverige) var arrangører sammen med to andre organisasjoner som i lengre tid har arbeidet med kunstnerisk intervensjon i næringslivet. På agendaen var en del inspirerende og vellykkede samarbeid mellom kunstnere og ulike organisasjoner; presentasjon av forskere som pekte på vanskeligheten av å identifisere verdiskapingen av slike intervensjoner; og behovet for enda mer forskning. En kunstner presenterte en sint lydinstallasjon hvor hyn ytret sin frustrasjon og sinne over fenomenet. Hun mente at denne tenkningen var en stor trussel til den kunstneriske autonomi. -- Så nok en vanlig kultur - og næring konferanse?

Nei, ikke helt, for på dagsorden sto også Vladimir Sucha, generaldirektør for Kommisjonen for utdanning og kultur, (på bildet, sammen med kulturråd Henrik Selvin) i tillegg til en rekke andre prominente EU politikere som også var tilstede og deltok. Dette seminaret var nemlig ett av tre som arrangeres med støtte fra EUs kulturprogram for å formulere anbefalinger til EUs kulturpolicy basert på erfaringer og forskning om kunsterisk intervensjon i arbeidslivet. I klartekst: man utforsker bruk av kunstnerisk kompetanse, holdninger, verdisyn og metoder for å løse ulike utfordringer organisasjoner og næringsliv måtte stå overfor. Eksempler er dårlig arbeidsmiljø, sykefravær, eller ønske om mer innovasjon og kreativitet i arbeidslivet etc. Målet er å få EU til å støtte slike initiativ. Og det så ut til å ha falt i god jord.

I følge andre deltakere er det sjelden at generaldirektøren er så glødende og lidenskaplig opptatt av et tema. Han holdt et flammende åpningsininnlegg, og dagen etter prioriterte han å komme tilbake og sitte på en paneldiskusjonen med andre EU politikere. Han hevdet at hvis Europa i det hele tatt skulle ha en sjanse til å overleve i fremtiden, måtte man arbeide for at alle menneskers kreative evner dyrkes og gis spillerom. Han sa at vi har gitt følelser alt for lite plass i arbeidslivet, rasjonelitet har vært viktigst. Lineær, rasjonell tenkning løser ikke alle problemer og utfordringer vi står overfor. Vi må lære å tenke annerledes.

Kunstnere har ikke monopol på kreativitet. Men mange kunstnerne har lært å tenke "utenfor boksen", de lytter til følelser, de har en metode for å dyrke kreativitet, de er flinkere til å sette nye elementer i nye sammenhenger osv. Samfunnet trenger denne kompetansen var gjennomgangstemaet på dette seminaret.

Nå må det ikke misforstås dit hen at man bare skal bruke kunstnere i denne prosessen, og at alle kunstnere nødvendigvis må involveres. Det er mange initiativ og mange fagfelt som trekkes inn. Men kunstlivet og kulturlivet er definitivt satt på kartet i denne sammenheng.

Les resten her...

Kunstnermøte på Voksenåsen

I forrige uke arrangerte vi Backstage på det nydelige kultur- og konferansehotellet Voksenåsen, på Oslos tak. Hovedcaset var Galleri Voksenåsen og Peter Esdailes malerier fra Hamsuns Mysterier. For et inspirerende møte! Og for noen fantastiske malerier!

For de som ikke har vært med på Backstage før, kan jeg fortelle at dette er et konsept for kultur og næringsliv, hvor medlemmer i Forum for Kultur og Næringsliv inviterer andre medlemmer til en titt bak kulissene - både for å lære mer om bedriften, møte interessante mennesker og bli inspirert til å gjøre store ting. Denne onsdagen i desember var det Voksenåsen som fikk æren av å holde Backstage.

Voksenåsen er Norges nasjonalgave til Sverige som takk for hjelpen under og i de første krigsårene etter 2. verdenskrig. I 1955 ble eiendommen på over 30 mål overrakt fra statsminister Einar Gerhardsen til statsminister Tage Erlander. På Voksenkollen, i en høyde av 501 moh. skulle det svenske og det norske flagget vaie side om side i vinden. Stedet ble opprinnelig kalt Svenskhemmet Voksenåsen da det sto klart i 1960 og skulle være et sted hvor det svenske folk skulle få lov til å oppleve Norge.

Arkitektene bak Voksenåsen er Hans-Kjell Larsen og Terje Thorstensen. Målet var et helhetlig preg, naturmaterialer, utsikt gjennom store vindusflater - arkitektens motto var å ta naturen inn i huset. Dette har de virkelig fått til. Når man er kommer inn i Kunga Terrassen, er det som om man er både ute og inne, på samme tid.

Voksenåsen har en stor samling kunst, som består av malerier, glass og skulpturer. Samlingen er integrert i hotellets arealer slik at gjester og andre besøkende kan få ta del i den. Det er Kristin Jordfald i KulturKonsept som er kurator for Galleri Voksenåsen, hotellets utstillingsvindu. Frem til 2. desember var det her en separatutstilling med Peter Esdaile, som viste arbeider knyttet til Knut Hamsuns roman "Mysterier".



Peter Esdaile er blant Norges mest profilerte kunstnere. Han bor og arbeider i Madison, USA. Esdaile har hatt store utstillinger, utsmykninger og oppdrag i både inn- og utland. Han er innkjøpt av viktige institusjoner og samlere, bl.a. Nasjonalgalleriet, Norsk Kulturråd og Nordic House i Reykjavik. De seneste årene har han utviklet sin malerteknikk videre og bildene vi fikk se er ekspressive, maleriske og fortellende. Esdaile har bildesatt det gåtefulle og interessante sjeledramaet "Mysterier" på en både realistisk og fantasifull måte.

Det var fantastisk å høre Esdaile fortelle om hvordan maleriene tok form, noen ganger som et utsnitt av en kavalkade av malingssprut, dråper og store penselstrøk. Inspirert av historier og hendelser i boken tok maleri etter maleri form. Det som er gjennomgripende i nesten hvert maleri er hovedpersonen Johan Nilsen Nagel, i en gul dress. Eller er den alltid gul? Hvert maleri forteller litt mer om hva som skjer når Nagel ankommer med dampskipet til en liten norsk kystby, ved navn Lillesand, iført en merkelig gul drakt og med en vid fløyelslue.

Nagel kommer inn i et ellers lukket miljø, og røsker opp i hva som skjer der og får også alt til å se annerledes ut. Gjennom Nagel viser Hamsun at alt slett ikke er som det skal være i det vesle kystsamfunnet, og hvordan det egentlig er, er det ingen som egentlig kan si. Alt avhenger av øynene som ser, og dette er både Hamsuns og Nagels poeng. Navnet Nagel kan leses som et anagram på «en gal», og de to første navnene, Johan Nilsen, kan vise tilbake på kunstmaleren Johan Martin Nielssen, som hadde forlatt sin kone, malerinnen Clemence Lederer, fordi han mente hun hadde stått modell for Elida Wangel i Henrik Ibsens skuespill Fruen fra havet.



For meg var det spesielt to malerier som skilte seg ut. Det ene heter "Minutten danser". Mannen har lurvete klær og ser fattig ut. Han er er byens moromann og gjør mye for penger. Minutten kalles han, og forholdet mellom han og Nagel skal bli et av de tre forholdene Hamsun beskriver mest. Minutten heter egentlig Johannes Grøgaard. Her danser han for penger, og de rare posisjonene på føtter og hender viser hans unike dans preget av at han er forkrøplet. Hvis du ser ekstra nøye etter, ser du kanskje konturene av tilskuerne i bakgrunnen? Esdaile hadde mange flotte og gode fortellinger knyttet til Minutten, som til slutt redder Nagel fra å ta sitt eget liv.



"For de kom meg aldri ut av tankene" ble min favoritt. Dette maleriet fremstiller skjønne Dagny som Nagel faller hodestups forelsket i. Her er han avbildet som en liten mann - i gul dress - som sitter ved hennes føtter, mens hun stolt vender ham ryggen. Hovedmomentet i Mysterier er dette kjærlighetsforholdet, og det faktum at han ikke kan få henne, gjør ham følelsesmessig ustabil, slik at han ser syner, og taper alt fotfeste. Man kan med et årvåkent blikk følge kvinnen med den røde paraplyen i flere av Esdailes malerier.

Det er også laget en kunstbok i tilknytning utstillingen og Hamsun-året. HAMSUNfantasier byr på tolkninger av Sult, Victoria, Mysterier, Markens Grøde, Pan og diktene i Det ville kor. Les mer her.

Tusen takk til Voksenåsen, KulturKonsept og Peter Esdaile for noen uforglemmelige timer i kunstens verden!
Les resten her...

Lidenskapens kraft

World Business Forum har nettopp gått av stabelen i New York City. Her møtes verdens toppledere og business folk for å diskutere næringslivets mest pressende problemstillinger og utfordringer. Blant årets deltakere var regissøren George Lucas, kanskje mest kjent for Star Wars filmene, Indiana Jones- franchise konseptet, og Jurassic Park. Han er lidenskapelig opptatt av utdanning, film og kunst. Så hva hadde han der å gjøre?

Det ble fort klart. Hans budskap var at kunst er en viktig driver for innovasjon. Gjennom tilbakeblikk på egen karriere så han at det var ønsket om å skape kunst -- noe unikt og nytt som var/er hans drivkraft. Ikke å tjene penger, eller å være innovativ. I følge ham er kunst å formidle følelser gjennom teknologi. Det handler om kreativitet ikke bare i innhold, men også i form og gjennomføring. Han mener det har vært tilfelle i hele menneskehetens kulturhistorie fra huletegningenes tid, til Michelangelo's fresker i det Sixtinske kapell, til idag. For å få til best mulig effekt, for å kommunisere best mulig må kunstneren sprenge tilgjengelige mediers og teknologiers grenser. Hun må utvikle, og oppdage nye måter å arbeide på. Spesielt innen filmverden kan den kunstneriske prosessen utvikle innovasjon som gir økonomisk vinning.

Fra boka Why Right Brainers Will Rule the Future av Daniel Pink

Jeg ser stadig flere eksempler på denne typen tenkning. Det ser ut til at det foregår en oppvåkning i USA om kunstens, og kunsteriske prosessers kraft og potensial i forhold til innovasjon og bedrifters overlevelsesevne... Ikke bare når det gjelder produkter, men også innenfor utviklingen av virksomheter og organisasjoner, måter å lære på. Jeg har tidligere skrevet om Daniel Pink, og hans begrunnelse for viktighetene av "the six senses ("design, storytelling, empathy, play, meaning and symphony") i boken Why Right Brainers Will Rule the Future". Seminaret vi arrangerte i August med våre venner fra Holland ga eksempler fra deres virksomheter hvordan kunst og kunstere i samspill med bedriftens forsking og utredningsavdeling nådde gode resultater for både kunstner og bedrift.

Blant spørsmålene som ofte dukker opp er når disse temaene blir brakt på bane er: Bør kunstnere dele sin kompetanse med næringslivet? Kan det ødelegge for kunsten om de gjør det? Jeg tror at svaret kan være ja på begge! Ja til det første hvis det gjør næringslivet bedre i den forstand at det blir mer klimavennlig, et bedre arbeidssted og mer estetisk og etisk orientert. Ja, til det andre hvis kunstneren ikke er bevisst på hvilket mål næringslivet har, og ser seg blind på hvor mye penger han eller hun kan tjene på å selge sin kompetanse. Med andre ord: hvis begge parter er oppriktig opptatt av hverandres ve og vel, og å tjene til samfunnets beste:
Together they are dynamite!




Kilde


Les resten her...

CO-CREATION kunstneriske prosesser i innovasjon hos bedrifter

Den 25. august er det ikke bare prisutdelingsdag. Om formiddagen fra kl 10-13 inviterer vi til et seminar inspirert av vår studietur til Holland tidligere i år. Temaet er "Kunst og innovasjon - når kunstneriske prosesser blir viktigere enn kunstneriske resultater"

I økende grad ser vi at store globale selskaper inngår samarbeidformer med kunstere for å lære og forstå mer om innovasjon og kreativiet.

Hvordan påvirker dette samtalene og samarbeidsrelasjonene mellom kunstliv og næringsliv? Hvilke konsekvenser har dette for kunstliv, næringsliv og samfunnsliv? Arthur Simonetti (NL) fra DSM og Paul Iske (NL) fra ABNAMRO vil fortelle om deres erfaringer og prosjekter, professsor Dr. Robert Austin (USA) fra Harvard Business School og Copenhagen Business School vil dele noe av sitt forskningsarbeid rundt temaet.

Seminaret vil bli holdt på engelsk

Medlemmer gratis Ikke medlemmer kr. 900,-

Enkel lunsj inkludert

Påmelding til info@kulturognaringsliv.org

Skrevet av Elizabeth 23.06.09. Les resten her...

Finanskrisen, sponsing og samarbeid

Rett før påske hadde jeg et møte med en representant fra en av våre viktigste kulturinstitusjoner. Temaet dreiet seg raskt om finanskrisen, og hva det gjør for sponsormarkedet. Vi vet det jo allerede, bedrifter er svært skeptiske til å innå nye avtaler nå. Usikkerheten om hva som kommer får (heldigvis) konsekvens på prioritering av pengebruk på kort og lang sikt. Kultursponsing er konjunkturfølsomt. Heldigvis er mange av avtalene relativt langsiktige, det gir partene tid til å tenke seg om og utforske alle muligheter for å bygge verdier i samarbeidet.

Hvordan forholder så Forum for Kultur og Næringsliv seg til situasjonen?

1) Vi overvåker hva bedriftene tenker og gjør når det gjelder kultur.
Om tre måneder vil vi foreta en ny undersøkelse om kultursponsing i Norge i samarbeid med PerducoKultur.

2) Vi lytter til hva bedriftene sier: Evaluering er et nøkkelord. Bedriftene må vite at midlene de bruker er vel verdt det. Vi tilbyr evalueringsworkshops til både kultur og næringsliv, og vårt verktøy "Culture Score Card" er et effektivt verktøy som kan brukes i evalueringen av samarbeidet.

3) Vi stimulerer kulturlivet til å tenke nytt: Kulturlivet som ønsker å inngå sponsoravtaler med næringslivet må bli enda mer lydhøre for bedriftenes behov og situasjon. Kanhende relasjonen ikke i det hele tatt bør tuftes på et sponsorat, men salg av tjenester eller kunnskap? Workshop og seminarer gir tid og rom for utforskning.

4) Vi prøver å stimulerer næringslivet til å tenke nytt Kulturlivet har langt flere relevante kvaliteter å by på enn mange er klar over. Mange av disse er spesielt viktige i vanskelige tider. Evne til nytenkning, kommunikasjonsferdigheter, empati, evne til lek, fortellerevne, ha overblikk, og ha design kompetanse er bare et knippe av disse. Gjennom artikler, nettsider, foredrag og konfereanser belyser vi dette for næringslivet.

5) Vi arbeider for å holde kultur og næringstemaer på den offentlige agendaen, og håper på sikt å bidra til å bedre offentlige incentivordninger som stimulerer til kultursponsing og kultursamarbeid.

6) Selv om kultursponsing er enormt viktig for kulturlivet, er kanskje et godt samarbeid mellom kulturliv, næringsliv, det offentlige og "andre liv" kanskje det viktigste for samfunnet vårt i dag. Norge, som resten av verden, står overfor helt nye utfordringer vi ikke helt ser konsekvensene av. Evne til å samarbeide på tvers av sektorer for å oppnå ulike mål blir kanskje en av de viktigste kvalitetene vi kan bidra til å dyrke frem, enten det er snakk om kultur, stedsutvikling eller næringsliv!

Skrevet av Elizabeth 14.04.09

Kommentar fra nettsidene:

Det er viktig med motivasjon og kurs i denne tiden. Vi har ulike tilbud rundt dette emnet.
Velkommen

Posted by Tine Resset, 18/04/2009 1:51pm

Les resten her...

Mot og tillit

Vel tilbake fra Holland, fulle av inspirasjon og beundring; men kanskje enda mer av spørsmål: Er det vi har opplevd i disse nederlandske virksomhetene i det hele tatt mulig å oppnå i Norge? Finnes det næringslivsledere som tør begi seg ut på prosjekter de ikke aner konsekvensen av?

Selvfølgelig må det gjøre det. Men vi ønsker oss flere! Så hva er det vi snakker om?

Vi snakker om et eiendomsselskap som kjøper opp en enorm bygningsmasse, en tidligere kaffe,-te-, og tobakksfabrikk , og konverterer det hele til en kulturnæringsfabrikk; en teknisk skole som flytter fra trygge Rotterdam indre by ut til et gigantisk havneområde, og tar med seg utdanning til de kreative næringer i samme slengen.

Vi snakker om svært tradisjonelle og etablerte bedrifter som DSM og ABNAMRO, som sier ja til at kunstnere, designere, dansere skal være en viktig del av innovasjonsprosessene de må igjennom, De erkjenner at det gamle er for gammelt, og at helt nye grep må tas.

Dessuten viser kunstnerne som er involverte at også de er klare for å tenke nytt, utenfor sine faste kunstneriske rammer og begrensinger. Bedriftene blir en spennende arena for dem å boltre seg i, en arena for utfordringer og for læring.

Skillet mellom kultur og næring blir visket ut, til fordel for gode prosjekter og resultater for begge der kvalitet og levedyktighet er målet, og tillit og mot bærebjelkene. Les resten her...