Kulturbransjens nye moteord: Crowdfunding

Kampen om pengene i kulturlivet er hard og nye metoder kreves. I USA har crowdfunding lenge vært velkjent. Donasjon av penger fra fans direkte til prosjekter har nå også kommet til Norge.

Det startet som vanlig i USA. Inspirert av Barack Obamas presidentkampanje, som viste hvor langt man kan nå ved at mange bidrar med litt, ble Kickstarter.com startet. Kickstarter er "a new way to follow and fund creativity" og er fortsatt den største plattformen for pengestøtte av kreative prosjekter i verden. Hver måned bidrar titusener av mennesker med millioner av dollar til støtte av prosjekter innen musikk, film, kunst, teknologi, design, mat, forlag og andre kreative bransjer. Crowdfunding har blitt en suksessrik finansieringsmodell i USA og kommer nå endelig til Norge.

Fundedbyme er per i dag etablert i Sverige og vil i begynnelsen av juni lanseres i Norge. Det er stiftelsen Soria Moria som står bak. En av de første prosjektene som er valgt ut er Gard B. Eidsvolds teatergruppe Statsteateret. Målet er å være der folk er og å gi oss alle en mulighet til å bidra til et folketeater.

Les mer om Statsteateret og Crowdfunding i DN:



Nå skal det sies at det er noen som allerede har begynt å bruke denne metoden i Norge. Kaizers Orchestra finansierte i fjor innspillingen av et nytt album ved å samle inn konsertpenger fra dedikerte fans, som fikk eksklusive utgaver som belønning. Og crowdfunding går jo lengre tilbake i tid enn som så. Enkeltmennesker har i hundrevis av år bidratt til opprettelsen av alt fra parker til flotte bygninger og kunstverk. Det er mange som ønsker å bidra til noe som er større enn dem selv.

Så hva er crowdfunding helt konkret?
Ideer til kreative prosjekter som blir støttet med penger av fans, gjerne ved å legge prosjektet ut på en nettside. Fansen kan selv velge summen de starter med. Kommer nok inn innen en frist, blir prosjektet realisert. En viss prosent går til selskapet som organiserer det hele, Fundedbyme tar 6% for å dekke sine kostnader. Alle som gir får noe igjen, hva avhenger av summen, det kan være en klem, en cd eller en teaterbillett.

Dette er en strålende måte å bidra på, og til å støtte prosjekter man brenner for. Jeg skal i hvert fall følge nøye med på prosjektene som blir lagt ut på Fundedbyme.

Les resten her...

Bop Business - jazz i ledelse

Sergej van Middendorp kom helt fra Nederland til Bop Business Kongsberg for å inspirere oss med sin historie om reisen fra business til jazz. Han hadde valgt den fengende tittelen "How to make jazz more like a business by making business more like jazz".

Sergejs utfordring i næringslivet var blant annet å få med seg folk på sine ideer. Selv om han var både dyktig og entusiastisk, var det likevel vanskelig å få gehør. I diskusjon med sin mentor ble han satt på et interessant spor. Første oppgave var: Tenk etter hvilket språk du bruker? Vær oppmerksom på hvordan folk sier ting. På denne måten kan du finne ut av hvordan du skal få ditt budskap gjennom. Man glemmer ofte å leie folk frem til målet, få de med på veien til svaret ditt. Dette tenkte Sergej gjennom og lærte mye av, men han ville videre, lære mer. Neste spørsmål fra mentor var: Se på kunsten som en kilde til inspirasjon for ditt arbeid, som en strategi. Hvordan jobber en kunstner, f.eks. Rembrandt? Han bruker lys for å få frem det han ønsker i mennesker. Hvilken kunstform foretrekker du? Svaret til Sergej var momentant: musikk.

Det var slik det hele startet. Nå jobber han sammen med sin bror som er jazzmusiker og eier bedrifen Jazz in Business. De har hatt oppdrag for store firmaer som Deloitte, ABN AMRO og Microsoft Nederland. Og interessen for produktet blir bare større.



Hvordan kan vi finne inspirasjon til å gjøre næringslivet bedre? Musikk er bare en av mange kilder, sier Sergej (se bildet over). Kreativitet og improvisasjon i jazz og i organisasjoner har store implikasjoner for organisasjonslæring. Det er syv hovedpunkter (kilde: Sergej van Middendorp & F. J. Barrett):

1. Retrospective sensemaking
Jazzen er bygget opp på en måte som fra utsiden kan synes som kaos. Når man ikke kan bygge på klare planer, kan man aldri vite helt hvor musikken går, man må gjette hvilken retning og hvilke muligheter man har, basert på hva som har skjedd, mens man spiller videre og stoler på at det som har skjedd er fornuftig. Det er vanskelig å se fremover, men man må se bakover for å bygge videre på hva som allerede har skjedd - retro perspektiv.

2. Fear no mistakes, there are non
Jazzmusikere ser ikke på feil på samme måten som oss andre. Nøkkelen ligger i å omfavne feil. Feil er store hendelser og kilde til læring. I steden for å bli irritert, spør deg selv hva man kan gjøre med det som har skjedd. På denne måten kan feilen bli et utgangspunkt for innovasjon.

3. Provocative competence

Ved å forstyrre sitt vanlige kunnskapsmønster blir man dyttet ut av komfortsonen og dyktigere til å våge seg ut på nye veier. På denne måten kan man finne nye løsninger på gamle utfordringer, eller skape noe helt nytt.

4. Minimal structures provides maximum flexibility

Innen jazz er strukturen tilstede men aktiviteten er koordinert gjennom sangene. Dette gir en fleksibel struktur.

5. Improvisation is the force of jazz

Tren på improvisasjon, ikke på rutine. Jazzmusikere øver mye og får et stort reportoar. Slik blir de også meget dyktige til å improvosere, uten å komme i utakt.

6. Hanging out = community of practice
Læring gjennom å være sammen og skape et sosialt nettverk er en viktig del av jazzens verden. Ved å kjenne hverandre godt, vite hvor man har hverandre, er det lettere å synkronisere spillet og skape en "groove".

7. Alternating between soloing and supporting
Jazzband bytter ofte på oppgaver og lederskap. Noen ganger kjører man solo, andre ganger er man støttespiller. En slik egalitær modell skaper både kunnskap om de forskjellige oppgavene som må gjøres samt en god mulighet for alle å bidra med nye ideer. Å bytte på arbeidsoppgaver eller "taking turns" er en grunnleggende læresetning for å bygge et godt team, både i jazz og i næringsliv.

For deg som vil lese mer anbefales boken Organizational Improvisation.

Etter mange og nære samarbeid med næringslivet har Jazz in Business lært mye. Både bedriftsledere og jazzmusikere fikk inspirasjon til å gå nye veier. Det ble faktisk komponert helt ny musikk som resultat fra møtene! Co-creation kalte Sergej dette, kreativt samarbeid på norsk.

Samfunnet blir ofte sett på som en maskin som man kan styre, bare man har gode nok verktøy. Men min erfaring er at mennesker er uforutsigbare og sammensatte. Derfor liker jeg Sergejs budskap ekstra godt: "Balance freedom with structure, that is the clue and the visdom from jazz."

Les mer på hjemmesidene til Jazz in Business.

Les resten her...

Bop Business - ny arena for kultur og næring

Bop er hentet fra Bebop og jazzens verden, karakterisert av raske rytmer og improvisasjon. Satt sammen med Business er det etablert en god merkevare for fokus på synergier mellom kultur og næring. Målet er å utvikle og bidra til gode relasjoner mellom profesjonelle kulturaktører og næringsliv.

Mer spesifikt er Bop Business 2010 er et kultur- og næringsseminar, som Buskerud fylkeskommune arrangerer i samarbeid med Kongsberg Jazzfestival og Kongstanken. Seminaret skal sette fokus på nye måter å etablere samarbeid innen kulturfeltet mellom kultursektoren, næringslivet og det offentlige. Hovedfokuset for seminaret er morgendagens samarbeidsform, det kreative samarbeidet og verdivurdering og evaluering av kultursponsorater. Målsetningen er at det skal bli et årlig event.

Tone Østerdal, som er teamleder for kultur i Buskerud Fylkeskommune, var meget fornøyd med årets arrangement (se bildet over). Det var godt over 80 personer som deltok og salen var fullsatt. "Vår rolle er å være brobyggeren mellom kultur og næring. Kongsberg jazzfestival kom opprinnelig til oss i fylkeskommunen og ville etablere en møteplass. Det gjorde også Kongstanken. Det var da et naturlig steg å koble alle våre interesser i ett felles prosjekt, nemlig Bop Business. Vi tar 50% av kostnadene, ca 500 000 i året."

Tone forteller videre at de ønsker å etablere en arena for kultur og næring ved å utvikle et årlig event. I år valgte de et sponsorfokus, neste år ønsker de en annen vinkling. Tone ønsket også flere fagpersoner fra kulturlivet, men har satt det på agendaen for neste års Bop.

"Jeg synes det har vært en lærerik dag hvor hovedfokuset er budskapet om at man må forhandle frem gode gjensidige partnerskap, ikke kun søke pengestøtte, noe kulturlivet er flinke til. Metodikken er viktig her, utvikle nye modeller for samarbeid. Buskerud fylkeskommune jobber aktivt med tverrfaglige team og tenker på seg selv som en utviklingsetat. Utviklingsperspektivet skal være førende i det vi skal involvere oss i også. Gaveøkonomiens tid er over", sier Tone.

Vi anbefaler å sjekke Bop Business på twitter for en kort oppsummering fra dagen.

Kongsberg by



Fullsatt sal på Bop Business



Bop Mingling



Soft is og popcorn som del av konferansepakken!



Bop Popcorn



Konsentrerte deltakere på bakerste rad



Kunst fra Choice Quality Grand Hotel Kongsberg



Bop Business ble avsluttet på en kreativ måte med jazz café og bop beer



Vi ser frem til neste Bop Business!
Les resten her...

Bop Business åpnet av Shabana Rehman Gaarder

I går ble Bop Business i Kongsberg, en helt ny arena for kultur og næringsliv, åpnet av en engasjert Shabana Rehman Gaarder.

Etter personlig konkurs og skilsmisse står Shabana igjen på føttene, i nydelige støveletter kjøpt i anledning konkursen. "Vi kunstnere har så mye kunnskap ved siden av kunsten i seg selv, dette må vi spille videre på", sier Shabana. Hvordan takle media, dialogkunnskap og kreativitet er bare noen eksempler. Som hun sier selv, "I'm the first female muslim comedian in Norway", og nå skal også Los Angeles, New York og San Fransisco få gleden av Shabanas velformulerte stand up show. Hun mener eksport av norsk kultur er meget viktig, og for henne ble drømmen mulig ved god hjelp fra Innovasjon Norge og sponsorer, i tillegg til kunstnerisk assistanse. Det er ikke bare børs og katedral som gjelder, poengterer Shabana, men også møter mellom mennesker, og her er brobygging mellom kulturer essensielt.

Shabanas innlegg speilet den perfekte balansen mellom Bop og Business.



Don Sponsor, Jacob Lund, entret så scenen sammen med Kristine Lund, som verken er hans datter eller kone. De er ikke i slekt en gang, men er gode kolleger hos DnB NOR. Lund & Lund hadde en glimrende presentasjon om trender innen kultursponsingens verden. De startet med å presisere at de jobbet med merkevarebygging, ikke logoeksponering, og at det er lang vei fra logo på pannebånd til sofistikerte samarbeid mellom kultur og næring.

Finanskrisen har bidratt til å forsterke visse trender, her i blant prosjektspons, sosiospons og monolittisk spons. Prosjektsponsing øker i omfang og gir økt fleksibilitet, økt gjennomføringskraft, åpner for integrert sponsing og øker det sosiale potensialet for sponsorater. Konkrete prosjekter er lettere å kommunisere! Videre mener de at monolittisk sponsing vil komme for fullt - én logo på én drakt. Her tenker Nike, Addidas og DnB NOR i de samme baner. Sponsing er bedre kommunikasjonsverktøy enn tradisjonell reklame.

Sosiospons kan delvis være støtte til organisasjoner direkte, konkrete prosjekter eller aktiviteter integrert i andre sponsorater. Et eksempel er at de støttet Pinocchio på Nationaltheatret ved å kjøpe 17 og 18 januar forestillingene 2010. Så kontaktet de Røde kors og spurte om de ville gi disse forestillingene til barn som ikke har det så bra. Et prosjekt som ble utrolig godt mottatt både internt og eksternt. Det fører til sosialt engasjement i bedriften, stolthet og motivasjon.



Lund & Lund mener at kunstnerne fortsatt har en lang vei å gå i forhold til samarbeid med næringslivet. "Spørsmålet blir hvordan kan vi bruke kulturlivet hele året? Ikke bare på en forestilling, gi ut noen billetter. Gode samarbeidspartnere har sammenfallende verdier og mål. Vi ønsker ikke en one night stand, ikke noe ekteskap heller, men et god forhold. Kompetanseutveksling bidrar til at begge parter blir bedre. Kulturlivet har mye som næringslivet trenger og motsatt. Vær kreative, unike og konkrete når dere skal selge dere til næringslivet!"

Lund avsluttet med å si at "Vi gir ikke bort penger, vi ønsker samarbeid! Og, dere får ikke sponsoravtaler uten at dere bryr dere og viser sosialt engasjement!". Dette peker i retning av enda en ny trend hvor det verken er sponsor eller den som blir sponset som får det største utbyttet, men en tredje part, nemlig en godt formål, akkurat slik som samarbeidet mellom Hafslund og Øya Festivalen har vist er mulig.



Les artiklene fra Bop Business i Lågendalsposten!
Sjekk ut Twitter og #bopbusiness, her ser du smakebiter fra hele dagen.
Om Bop Business og arrangørene.
Link til eventet på kalenderen vår.

Les resten her...

Kjære blogleser

Nå nærmer sommerferien seg, og vi har lagt bak oss nok et aktivt halvår.Stikkord som kan beskrive dette halvåret er: Studietur til Boston, Kunststafett i Ukeavisen Ledelse, Morgendagens kunstsamlere, Styreraffineriet, Konferanse om kulturnæringene, Ny medlemsordning, Styrket nettsatsing, Sosiale medier, Nytt nodenettverk, Culture Score Card i ny norsk og internasjonal webutgave – blant annet.

Til høsten skjer det også mye spennende. Vi ser frem til konferansene Museer og kulturminner som motor i reiselivet 21. september på Lillehammer, et samarbeid mellom oss, HSH og Nærings- og Handelsdepartementet, og Kulturbasert næring som stedsutvikler i Nordfjordeid 2. og 3. november, et samarbeid mellom oss, VAKN og Eid kommune. Vi planlegger også en ny versjon av konferansen Kunst & Kapital, i samarbeid med BI og Kunsthøgskolen i Oslo, men den kommer ikke før over nyttår 2011.


Så 25.november kommer ett av årets høydepunkt: Møteforum for Kultur og Næringsliv, i Oslo – en dag fullspekket med én til én møter mellom kultur og næringsliv. Konkret, inspirerende og – som ett av våre medlemmer Selvaag ASA sa det etter fjorårets utgave: ”En dag med aha-opplevelser – dette har jeg bruk for”. Her må du rett og slett bare være med!

I oktober leverer vi mye ny kunnskap! Da kommer resultatene av to forsknings- og utredningsarbeider vi har bestilt fra Agderforskning og Perduco Kultur. Her fokuseres det på samarbeidsformer mellom næring og kultur. Hvor utbredt er samarbeidet? Hva er motivene? Hva er erfaringene?

Sent i høst presenterer vi et helt nytt produkt: Visjon 2011 – et konjunkturbarometer for kultur og næring. Her gir vi deg det nye, tendensene, kunnskapen og erfaringene, kombinert med praktisk, jordnært nyttestoff. Våre bedrift-pluss medlemmer er de første som vil få tilgang til dette.

Sammen med nodene våre vil vi tilby en rekke arrangementer – seminarer, nettverksmøter, konferanser osv. - i alle landsdeler også denne høsten.

Sammen ned Norsk Teater og Orkesterforening (NTO) og Synovate lager vi et Markedsseminar i Oslo i september. Et absolutt must for kulturvirksomheter som vil styrke sin kompetanse innen sponsorfaget!

Besøk oss gjerne på Facebook og Twitter (følg lenke via nettsidene våre) og spre gjerne budskapet til personer dere kjenner som har interesse av kultur og næringsliv!

I august kjører vi en kampanje for å få nye medlemmer. Kjenner du noen som du syns burde bli medlem, så la oss få et tips om hvem det er. Vi ville sette utrolig pris på en slik hjelp fra deg!

Til dere som er medlemmer: Takk for at du støtter vårt arbeid gjennom å være medlem! Medlemskontingenten utgjør en helt nødvendig del av vår driftsøkonomi, og som medlem styrker du vår legitimitet og innflytelse.

Vårens store tilbakeslag for oss er at Elizabeth har blitt syk. Vi ønsker henne kraft og mot til å stå i kampen. Vi vet at dere er mange der ute som sender henne sine beste tanker. Fortsett med det!

Les resten her...

Kunst som strategisk virkemiddel i næringslivet

Den 9. februar 2010 ble seminaret BART - Business Art, Kunst som strategisk virkemiddel i næringslivet, avholdt hos Statoil.

Seminaret var et samarbeid mellom ArtShortCut og Finsk-norsk kulturinstitutt. Godt over 30 deltakere fikk høre Lotte Darsøs engasjerende presentasjon om seneste innen forskning på samarbeid mellom kultur og næringsliv. Hun hadde gode eksempler og deltakerne lot seg inspirere til dialog. Det var mange foredragsholdere og etter hvert innlegg var det lagt opp til dialog. I stedet for en oppsummerende spørsmålsrunde til slutt ledet Lotte en prosess hvor vi alle måtte opp og stå, formidle hva vi syntes var det viktigste temaet og følge loven om de to føtter. Et godt avsluttende grep!

Så hva lærte vi? Er kunstnerisk kreativitet for innovasjon i bedrifter interessant? Og hvorfor er det visuelle så viktig? 95% av vår tankevirksomhet er ikke bevisst og på dette nivået har forskere funnet ut at vi ser i bilder. "I believe what eye believes" (Betsy Edvards). "Or, Eye believes what I believe" (Lotte Darsø).

Visuelle kunstnere kan hjelpe mennesker og bedrifter å tenke mer visuelt. Lotte Darsø mener at verdien av slike kreative allianser er stor på mange områder. De beriker, skaper energi og konstruktive distraksjoner, inspirerer, endrer og fornyer samt bidrar med gode historier og innovativ kunnskap. Og til slutt, vi burde gå bort fra Human Relations og mot Human Competence. Rådet er å sette mennesket i fokus.

Avsluttningsvis tok Wenche Falkenhaug fra Statoil deltakerne med på en visuell rundtur for å oppleve den vakre utstillingen Photography matters: The Helsinki School. Siden utgangspunktet for seminaret var utstillingen BART - Business Art på Finsk-norsk kulturinstitutt, gikk derfor ferden videre til FINNOS lokaler i sentrum etter seminaret.

En inspirerende dag.

Les mer om programmet, foredragsholdere og bakgrunn her.



















Foto: Alejandro Lorenzo (www.alorenzo.net) og Margit Klingen Daams

Les resten her...

BACK FROM BOSTON

Studieturen til Boston er avviklet, heldigvis med fornøyde deltakere som har fått påfyll, nye kontakter og ny kunnskap. Studieturen til USA er den 9. vi organiserer for styret og andre interesserte medlemmer. Programmet har alltid en kultur og næringsprofil -- sett fra ulike vinkler. På årets program sto bedriftsbesøk til Bose, et dialogmøte med sentrale kreativitet og innovasjonsforskere ved Harvard Business School, et innsyn i Boston Symphony Orchestra's virksomhet, både næringsmessig og musikalsk, og et dypdykk i flotte Museum of Fine Arts. Programmet var konsentret over to hektiske dager, med tid til ettertanke etterpå.

Så hva lærte vi?

Finanskrisen gjør hverdagen tøff i USA, og kulturlivet er hardt rammet. De to kulturinstitusjonene vi besøkte var riktignok ikke helt satt ut. Dette har delvis sin forklaring i at de alltid har måttet støtte seg på private donatorer. Boston, i motsetning til de fleste amerikanske byer har nesten ingen offentlig kulturstøtte. I tillegg har nok disse to kulturinstitusjonene vært ekstra heldige i og med at det har de virkelig tunge, svært kulturinteresserte, tradisjonelle giverne som har finansielle muskler til å takle krisen.

Det er interessant å merke seg at det i Boston, som ellers i USA og Storbritannia. kommer langt mer private midler fra privatpersoner enn fra bedrifter. Ved Museum of Fine Arts for eksempel kommer bare 1 million dollar fra næringslivet i rene sponsormidler for utstillinger og det samme i "in-kind" -- barteravtaler i forbindelse med utstillingene. I mange land er det svært gunstige skatteregler for givere som slår svært positivt ut for kulturinstitusjoner og formål innen helse og utdanning. Men i krisetidene er det nok mange kulturinstitusjoner som opplever at de blir nedprioiritert i forhold til andre gode formål.

Bedriftsbesøket hos Bose Corporation ga oss flere perspektiver: Dr. Bose som etablerte bedriften på 60-tallet gjorde det som et direkte resultat av sitt eget behov for høyttalere som virkelig gjenga musikk korrekt. Han hadde lovet seg selv de beste høytalerne på markedet da han ble ferdig med sin Ph.D i lyd-ingeniørfaget fra MIT. Skuffelsen ble stor da han oppdaget at de ikke sto til forventingen. Selv er han en lidenskapelig fiolinist og musikkelsker, og han hadde sett frem til de store lydopplevelsene.... Han forsto at han måtte lage høytalerne selv. Drivkraften til å lage produkter som er virkelig gode har vært ledetråden i hans virksomhet snart femti år. Økonomisk gevinst har ikke hatt førsteprioritet (men de tjener selvfølgelig gode penger for det...). Med en slik visjon har det utviklet seg en sterk bedriftskultur der lidenskap og forskning(!); egne medarbeideres kunnskap og utfoldelsesrom er grunnpilarene.

Å komme til Harvard Business School å diskutere kreativitet og innovasjon med de fremste i faget er hva man på engelsk vil kalle "a very special treat". Dr. Teresa Amabile veiledet oss igjennom en inspirerende samtale der vi fikk input, og ihvertfall følte at vi ga output. Harvard Business School har som en rekke andre business skoler i statene blitt klar over kunstneriske prosessers relevans og nytte i lederskap, og har nå en kursrekke som utforsker dette fagfeltet. I fjor kom det sågar en rapport om hele Harvard University og kunstens rolle på universititet.

Men minnet som har borret seg sterkest inn fra turen er amerikanernes varme profesjonalitet, grundighet og gjennomtenkthet. Dessuten gjennomsyrer ønske om å være best, gjøre det best alt vi så og hørte. Det er kanskje her vi har mest å lære?

På Harvard Business School

På vei!

På omvisning hos BOSE

Været var med oss!

På Harvard Business School

Hos Boston Symphony Orchestra

På Museum of Fine Arts

Up we go

Konsert med Boston Symphony Orchestra

Samtale på Harvard Business School

Les resten her...