Kulturbransjens nye moteord: Crowdfunding

Kampen om pengene i kulturlivet er hard og nye metoder kreves. I USA har crowdfunding lenge vært velkjent. Donasjon av penger fra fans direkte til prosjekter har nå også kommet til Norge.

Det startet som vanlig i USA. Inspirert av Barack Obamas presidentkampanje, som viste hvor langt man kan nå ved at mange bidrar med litt, ble Kickstarter.com startet. Kickstarter er "a new way to follow and fund creativity" og er fortsatt den største plattformen for pengestøtte av kreative prosjekter i verden. Hver måned bidrar titusener av mennesker med millioner av dollar til støtte av prosjekter innen musikk, film, kunst, teknologi, design, mat, forlag og andre kreative bransjer. Crowdfunding har blitt en suksessrik finansieringsmodell i USA og kommer nå endelig til Norge.

Fundedbyme er per i dag etablert i Sverige og vil i begynnelsen av juni lanseres i Norge. Det er stiftelsen Soria Moria som står bak. En av de første prosjektene som er valgt ut er Gard B. Eidsvolds teatergruppe Statsteateret. Målet er å være der folk er og å gi oss alle en mulighet til å bidra til et folketeater.

Les mer om Statsteateret og Crowdfunding i DN:



Nå skal det sies at det er noen som allerede har begynt å bruke denne metoden i Norge. Kaizers Orchestra finansierte i fjor innspillingen av et nytt album ved å samle inn konsertpenger fra dedikerte fans, som fikk eksklusive utgaver som belønning. Og crowdfunding går jo lengre tilbake i tid enn som så. Enkeltmennesker har i hundrevis av år bidratt til opprettelsen av alt fra parker til flotte bygninger og kunstverk. Det er mange som ønsker å bidra til noe som er større enn dem selv.

Så hva er crowdfunding helt konkret?
Ideer til kreative prosjekter som blir støttet med penger av fans, gjerne ved å legge prosjektet ut på en nettside. Fansen kan selv velge summen de starter med. Kommer nok inn innen en frist, blir prosjektet realisert. En viss prosent går til selskapet som organiserer det hele, Fundedbyme tar 6% for å dekke sine kostnader. Alle som gir får noe igjen, hva avhenger av summen, det kan være en klem, en cd eller en teaterbillett.

Dette er en strålende måte å bidra på, og til å støtte prosjekter man brenner for. Jeg skal i hvert fall følge nøye med på prosjektene som blir lagt ut på Fundedbyme.

Les resten her...

Bop Business åpnet av Shabana Rehman Gaarder

I går ble Bop Business i Kongsberg, en helt ny arena for kultur og næringsliv, åpnet av en engasjert Shabana Rehman Gaarder.

Etter personlig konkurs og skilsmisse står Shabana igjen på føttene, i nydelige støveletter kjøpt i anledning konkursen. "Vi kunstnere har så mye kunnskap ved siden av kunsten i seg selv, dette må vi spille videre på", sier Shabana. Hvordan takle media, dialogkunnskap og kreativitet er bare noen eksempler. Som hun sier selv, "I'm the first female muslim comedian in Norway", og nå skal også Los Angeles, New York og San Fransisco få gleden av Shabanas velformulerte stand up show. Hun mener eksport av norsk kultur er meget viktig, og for henne ble drømmen mulig ved god hjelp fra Innovasjon Norge og sponsorer, i tillegg til kunstnerisk assistanse. Det er ikke bare børs og katedral som gjelder, poengterer Shabana, men også møter mellom mennesker, og her er brobygging mellom kulturer essensielt.

Shabanas innlegg speilet den perfekte balansen mellom Bop og Business.



Don Sponsor, Jacob Lund, entret så scenen sammen med Kristine Lund, som verken er hans datter eller kone. De er ikke i slekt en gang, men er gode kolleger hos DnB NOR. Lund & Lund hadde en glimrende presentasjon om trender innen kultursponsingens verden. De startet med å presisere at de jobbet med merkevarebygging, ikke logoeksponering, og at det er lang vei fra logo på pannebånd til sofistikerte samarbeid mellom kultur og næring.

Finanskrisen har bidratt til å forsterke visse trender, her i blant prosjektspons, sosiospons og monolittisk spons. Prosjektsponsing øker i omfang og gir økt fleksibilitet, økt gjennomføringskraft, åpner for integrert sponsing og øker det sosiale potensialet for sponsorater. Konkrete prosjekter er lettere å kommunisere! Videre mener de at monolittisk sponsing vil komme for fullt - én logo på én drakt. Her tenker Nike, Addidas og DnB NOR i de samme baner. Sponsing er bedre kommunikasjonsverktøy enn tradisjonell reklame.

Sosiospons kan delvis være støtte til organisasjoner direkte, konkrete prosjekter eller aktiviteter integrert i andre sponsorater. Et eksempel er at de støttet Pinocchio på Nationaltheatret ved å kjøpe 17 og 18 januar forestillingene 2010. Så kontaktet de Røde kors og spurte om de ville gi disse forestillingene til barn som ikke har det så bra. Et prosjekt som ble utrolig godt mottatt både internt og eksternt. Det fører til sosialt engasjement i bedriften, stolthet og motivasjon.



Lund & Lund mener at kunstnerne fortsatt har en lang vei å gå i forhold til samarbeid med næringslivet. "Spørsmålet blir hvordan kan vi bruke kulturlivet hele året? Ikke bare på en forestilling, gi ut noen billetter. Gode samarbeidspartnere har sammenfallende verdier og mål. Vi ønsker ikke en one night stand, ikke noe ekteskap heller, men et god forhold. Kompetanseutveksling bidrar til at begge parter blir bedre. Kulturlivet har mye som næringslivet trenger og motsatt. Vær kreative, unike og konkrete når dere skal selge dere til næringslivet!"

Lund avsluttet med å si at "Vi gir ikke bort penger, vi ønsker samarbeid! Og, dere får ikke sponsoravtaler uten at dere bryr dere og viser sosialt engasjement!". Dette peker i retning av enda en ny trend hvor det verken er sponsor eller den som blir sponset som får det største utbyttet, men en tredje part, nemlig en godt formål, akkurat slik som samarbeidet mellom Hafslund og Øya Festivalen har vist er mulig.



Les artiklene fra Bop Business i Lågendalsposten!
Sjekk ut Twitter og #bopbusiness, her ser du smakebiter fra hele dagen.
Om Bop Business og arrangørene.
Link til eventet på kalenderen vår.

Les resten her...

En kikk inn i fremtiden?

Sponsorsjef i DnBNor, Jacob Lund har denne uken kommet med noe nytt: Innen sponsor-lingoen kan det kanskje beskrives som krav ikke bare til motytelser, men også krav til gjenytelser til tredje part. Her legger banken nemlig klare føringer for mottakers handlerom -- til glede og nytte for noen andre enn dem selv. DnBNor makter derved å utnytte sitt sponsorat maksimalt både i forhold til "vanlige" sponsorat med de ulike fordelene disse gir, i tillegg til å utvise et samfunnsansvar. Elegant.

Men hvilken effekt kan slike føringer ha? For idretten, og spesielt for de største organisasjone og forbundene vil det det neppe føre til frykt for verken miste sin integritet eller fokus. Snarere vil det kanskje for noen bidra til å styrke ømdømme. Men hva med kulturinstitusjonene DnBNor samarbeider med? Mange har allerede sin "tallerken full" med å oppfylle krav om ulike sosiale program for ulike grupper i samfunnet: barn, ungdom og eldre med eller uten spesielle behov. Vil det i det hele tatt være mulig for dem å ta imot sponsormidler med enda flere krav og motytelser?

Flere spørsmål melder seg:

Vil kravet løfte de prosjektene og programmene de offentlige kulturinstitusjonen allerede gjør enda høyere?
Vil andre bedrifter følge etter?
Vil det øke kultursponsing her til lands, eller ha motsatte effekt?
Er kultur ikke godt nok å sponse i seg selv?
Vil kulturlivet sky bedrifter som stiller slike krav?

Det som Jacob Lund´s utspill viser med tydelighet er at samarbeid mellom kulturliv og næringsliv verken kan styres av teorier eller historiske tradisjoner. Næringslivet i Norge inngår samarbeid med kultur (eller andre)på egne premisser, utfra egne behov og ønsker.

Kulturliv som ønsker å inngå i tradisjonelle sponsoravtaler vil sannsynlig merke nye og tøffere krav fra sine næringspartnere. Mange vil oppleve det som stimulerende og verdiøkende. Andre vil ikke det.

Norge vil derfor i fremtiden trenge flere mesener som ønsker å gi penger -- uten krav til motyelser.. til kultur. For å dyrke mesender må det mest sannsylig noen endringer i skattesystemet vårt til for at flere av de velstående mennene og kvinnenei lande skal donere til kunst og kultur.

Men Vvi trenger også et kulturliv der flere aktører evner å omsette noen av sine ferdigheter og kunnskaper til en reell markedsverdi til virksomheter.

Jacob Lunds ideer kan føre til store endringer i samspillet mellom kultur og næringliv. Spennende saker!

Les resten her...

Nye møter, mange muligheter

Vi har nettopp fått evalueringen av Møteforum for kultur og næring som ble arrangert i slutten av november. Det var meget hyggelig og interessant lesning. Hyggelig for de aller fleste var svært fornøyde, interessant fordi mange fikk a-ha opplevelser: Mange av kulturdeltakerne hadde nok i utgangspuktet håpet å finne sponsorpartnere. Det var ikke så lett for mange potensielle sponsorer valgte ikke å melde seg på. Nettopp fordi de ikke ønsket å bli nedrent av et sponsorssultent kulturliv. Mange bedrifter ønsker selv å velge ut hvem de vil samarbeide med, og tar kontakt når det passer dem. Dumt, men sant.



Når noen likevel stilte så handlet det for eksempel om at de var nysgjerrige på hva annet enn en sponsormulighet kunne kulturlivet, eller andre deltakere bidra med( trykkeri, forlag, konsulentbransje, mote, IT, forskere m.fl) Og hva hadde de å tilby tilbake?
Mange ble positivt overrasket over hvor mye annet man faktisk kunne finne på sammen. Når man gir seg selv tid og anledning til å snakke med noen man ellers aldri ville ha truffet, og vilje til å være kreative og konstruktive sammen med disse, åpner uante muligheter seg.
Arrangementet fant sted i det nye Ullevål Business Center som kokte over av latter, gode ideer, nye relasjoner, vennlige mennesker og mange, mange muligheter.

Vi gleder oss til neste gang!

Se bildene her!
Les resten her...

Dårlige tall for kultursponsing i følge Synovate

Synovate har kommet med nye tall, og det er trist lesning for kulturlivet. Kulturinstitusjonene og spesielt festivalene har tapt terreng. Er det grunn til å fortvile? Nei, jeg tror ikke det. Det er imidlertidig grunn til å tenke på samarbeid mellom kultur og næringsliv på nytt.

Kultursponsing som begrep har i Norge referert til både gavevirksomhet/støtte og en forretningsmessig avtale med klare mål og stadig større forventninger om motytelser. I nedgangstider er det ikke unaturlig at bedrifter er forsiktige med all pengebruk, enten det dreier seg om markedsførings- , HR-, kommunikasjon-, drifts- og andre utgifter. Det som oppfattes som unødvendig kuttes, og gavene kanskje aller først. Spesielt hvis mottakeren ikke er spesielt trengende. Kulturlivet sett under ett har mottatt så mye statlig støtte i de senere år at det er nok mange bedrifter som vil prioritere å gi sine gaver til andre.

I Norge har vi heller ingen betydelig skatteincentiver som motivererer giverglede til kultur.

Samtidig er business-relasjonen blitt tøffere. Bedrifter ønsker reelle motytelser med relevant verdi. Kanhende en del kulturinstitusjoner ikke har maktet å levere godt nok. Dessuten kan jo billetter kan kjøpes uten å være sponsorer, logoeksponering blir fort komplisert og vanskelig - ihvertall sammenliknet med idrettsarrangementene- og de store kundearrangmentene har de uansett redusert.

Hva har da kulturlivet å bidra med?

Omdømmebygging er fremdeles viktig, men i nedskjæringstider, knytter omdømmet seg raskere til i hvilken grad man makter å beholde arbeidsplasser.... Ny internasjonal forskning peker imidlertid på at kulturens og kunstens kunnskaps- og vitensunivers, dets holdninger, språk og virkelighetsforståelse vil bli essensielt for bedrifter som vil lykkes. Men det er ikke sikkert at en tradisjonell sponsorkontrakt er den beste transaksjonsformen. Det er meget mulig at kulturlivet i fremtiden må belage seg på pakke inn sine "goder" i en ny innpakning og selge den til bedriften som en vare -- eller som en konsulenttjeneste. Dette er krevende: man få definere og skape sine egne salgbare "produkter", og man må ha evne og vilje til å sette seg inn i markedet og dets behov.

Mange vil naturlig nok hevde at dette er ødeleggende og forstyrrende i forhold til den oppgaven kulturlivet er satt til å utøve: nemlig skape, forvalte og formidle kunst og kultur. For disse vil nok nærkontakt med næringslivet i fremtiden handle om mesenater, og gaver fra almennyttige fond -- i den grad vi har denslags i Norge.

For de som er villige til å kommersialisere sine produkter vil inntjeningsmulighetene være store, spennende og utfordrende. Men kanskje enda viktigere vil disse aktørene enten de er enkelt kunstnere, kulturinstitusjoner eller organisasjoner bidra til at bedrifter blir bedre arbeidsplasser, ta klokere avgjørelser og bidra til et mer humant samfunn. Ikke en dårlig trade - off!

Les resten her...

Volkswagen og theFuntheory.com

Volkswagen er kanskje ikke mest for kultursponisng og kultursamarbeid her til lands, men de har noen skikkelig morsomme prosjekter med musikk og kultur andre stederblant anenet i Sverige!
Sjekk disse videosnuttene på Youtube!
-- og denne!

Les resten her...

Bygg & anlegg opp av sumpa?

Hvem sponser kultur? Bare de bedriftene som har god råd, kanskje? Bygg & anleggsbransjen har merket finanskrisen hardt. Nå er bransjen på topp - sammen med hotell og restaurant - på listen over bransjer som sponser eller samarbeider med kultur! Hva er det som skjer?


Sannsynligvis er dette en god indikasjon på at krisen er over i denne bransjen. Så ble jo også Kristin Halvorsens pakker i vinter særlig godt nytt for akkurat bygg & anlegg, med stor satsing på offentlige prosjekter.

Et interssant bilde av krisens forløp får man ved å studere tallene for bygg & anlegg gjennom 2007, 2008 og 2009 fram til nå. Pessimismen rådde i 3. kvartal 08, men allerede i 4. kvartal så det lysere ut.

Slik er tallene:

3. kvartal 07: 43
4. kvartal 07: 42
1. kvartal 08: 45
2. kvartal 08: 49
3. kvartal 08: 35
4. kvartal 08: 45
2. kvartal 09: 47

Tallene viser prosentandelen bedrifter innen bygg & anlegg i Norge som har sponset og/eller samarbeidet med kulturlivet, slik som musikk, teater og kunst. Kilde: Forum for Kultur og Næringsliv/Perduco Kultur AS: Norges Næringslivsundersøkelser




Les resten her...

Fornyelse av samarbeidsavtale mellom Det Norske Teatret og Statkraft

I dag tikket inn en gledelig pressemelding. Samarbeidsavtalen mellom Det Norske Teatret og Statkraft er fornyet for tre år! Dette har nok lykkes fordi begge partene har glede av hverandre langt utover billetter og eksponering mot kontanter. Her handler det om gjensidig kompetanseutveksling og læring. Dette skriver de i en pressemelding:

- Statkraft er ei solid og moderne bedrift som er i takt med tida. Statkraft ønskjer å bli oppfatta som kompetent, ansvarleg og nyskapande. Det er nettopp det vi meiner at Det Norske Teatret er også. Vi har ei målsetjing om å vere eit stort og leiande nasjonalteater med eit breitt klassisk repertoarval med vekt på det nyskapande og eksperimentelle, seier direktør Astrid Driva Rødsand ved Det Norske Teatret.

Ny læringsarena
- Vi skal byggje gode relasjonar via gode opplevingar i samarbeid med teatret, men vel så viktig er den kompetanseutviklinga teatret kan gi oss. Vi ser på våre medarbeidarar som vår viktigaste ressurs og nøkkelen til suksessen vår. Å rekruttere dei beste, halde på og vidareutvikle kompetente medarbeidarar står sentralt i organisasjonsutviklinga vår. Samarbeidet med Det Norske Teatret gir oss ein ny læringsarena på dette området, seier konserndirektør Ragnvald Nærø i Statkraft.

Meir kreativitet
Direktør Astrid Driva Rødsand er svært nøgd med den nye avtala. Ho legg ikkje skjul på at ho ventar mykje av samarbeidet med Statkraft, utover den økonomiske delen av avtala. - Vi vil utveksle erfaringar og lære av bransjane til kvarandre. Ein så stor organisasjon som Statkraft kan ganske sikkert lære oss noko om leiing og organisasjonsutvikling. Samarbeidet med Statkraft gir oss også høve til å nå nye publikumsgrupper.

Dette viser også at sponsormarkedet ikke er helt dødt, men kravet til dialog og evne til finne de områdene hvor man har verdier som er av nytte for den andre blir større. Dette krever kankskje mer tid, omtanke og kreativitet enn det som tidligere har vært nødvendig -- hos begge!

Skrevet av Elizabeth 27.04.09
Les resten her...

Finanskrisen, sponsing og samarbeid

Rett før påske hadde jeg et møte med en representant fra en av våre viktigste kulturinstitusjoner. Temaet dreiet seg raskt om finanskrisen, og hva det gjør for sponsormarkedet. Vi vet det jo allerede, bedrifter er svært skeptiske til å innå nye avtaler nå. Usikkerheten om hva som kommer får (heldigvis) konsekvens på prioritering av pengebruk på kort og lang sikt. Kultursponsing er konjunkturfølsomt. Heldigvis er mange av avtalene relativt langsiktige, det gir partene tid til å tenke seg om og utforske alle muligheter for å bygge verdier i samarbeidet.

Hvordan forholder så Forum for Kultur og Næringsliv seg til situasjonen?

1) Vi overvåker hva bedriftene tenker og gjør når det gjelder kultur.
Om tre måneder vil vi foreta en ny undersøkelse om kultursponsing i Norge i samarbeid med PerducoKultur.

2) Vi lytter til hva bedriftene sier: Evaluering er et nøkkelord. Bedriftene må vite at midlene de bruker er vel verdt det. Vi tilbyr evalueringsworkshops til både kultur og næringsliv, og vårt verktøy "Culture Score Card" er et effektivt verktøy som kan brukes i evalueringen av samarbeidet.

3) Vi stimulerer kulturlivet til å tenke nytt: Kulturlivet som ønsker å inngå sponsoravtaler med næringslivet må bli enda mer lydhøre for bedriftenes behov og situasjon. Kanhende relasjonen ikke i det hele tatt bør tuftes på et sponsorat, men salg av tjenester eller kunnskap? Workshop og seminarer gir tid og rom for utforskning.

4) Vi prøver å stimulerer næringslivet til å tenke nytt Kulturlivet har langt flere relevante kvaliteter å by på enn mange er klar over. Mange av disse er spesielt viktige i vanskelige tider. Evne til nytenkning, kommunikasjonsferdigheter, empati, evne til lek, fortellerevne, ha overblikk, og ha design kompetanse er bare et knippe av disse. Gjennom artikler, nettsider, foredrag og konfereanser belyser vi dette for næringslivet.

5) Vi arbeider for å holde kultur og næringstemaer på den offentlige agendaen, og håper på sikt å bidra til å bedre offentlige incentivordninger som stimulerer til kultursponsing og kultursamarbeid.

6) Selv om kultursponsing er enormt viktig for kulturlivet, er kanskje et godt samarbeid mellom kulturliv, næringsliv, det offentlige og "andre liv" kanskje det viktigste for samfunnet vårt i dag. Norge, som resten av verden, står overfor helt nye utfordringer vi ikke helt ser konsekvensene av. Evne til å samarbeide på tvers av sektorer for å oppnå ulike mål blir kanskje en av de viktigste kvalitetene vi kan bidra til å dyrke frem, enten det er snakk om kultur, stedsutvikling eller næringsliv!

Skrevet av Elizabeth 14.04.09

Kommentar fra nettsidene:

Det er viktig med motivasjon og kurs i denne tiden. Vi har ulike tilbud rundt dette emnet.
Velkommen

Posted by Tine Resset, 18/04/2009 1:51pm

Les resten her...

Noen tanker fra påskefjellet

Egentlig hadde jeg tenkt å holde meg langt unna jobben denne påsken. Det er en krevende øvelse, og viser seg gang på gang som en umulighet. ;) Mac med nett-tilgang og masse tid til å surfe på nettet hjelper selvfølgelig ikke heller....

Kultur og næringstemaer dukker opp overalt. Gjennomgående på utenlandske sider er bekymringen for hva som skal skje med kutursponsing nå. Mange amerikanske og britiske donatorer ser ut til å smelte som sne under solen, sponsorbudsjetter kuttes, og andre stiftelser og fond blir mindre. Andre land klager over det samme. I Norge opplever nok mange at å hente sponsormidler har blitt betydelig tyngre, for ikke å si umulig fra noen bransjer. Fantastisk da med en motstrøms mann som Christian Ringnes som gir midler til Oslo for å lage en gondolbane. (Når man tenker etter er jo slike investeringer geniale, han vil jo aldri i TAPE på det, og hans ettermæle som en Oslo-bygger vil bli stående for alltid.)

Blir finanskrisen varig, blir det nødvendlig med incentivordninger for å stimulere bedrifter til å sponse kultur. Fra utlandet kjenner vi allerede til skatteincentiver og "matching funds" program. Vi bør også se alvorlig på hvilke muligheter Skattefunn-ordningen kan gi, samt mulighetene for at kulturlivet i større grad, og spesielt kunstnere, kan motta 12000 (helst mer!) og gi skattelette til giver.

Et annet tema som florerer på nettet er kreativitet. Som kjent har EU utpekt 2009 til kreativitetsåret, Man spør seg hvilken rolle kan kunstnere spille for virksomheters evne til nytekning og innovasjon. Hvem er mest effektive, designerne eller kunstnerne? Hvordan kan utdanningene bli mer helhetlig slik at vi kan mer fra flere felt? Dessuten, hvordan man kan bidra til at kunstnere kan overleve godt økonomisk i sitt eget yrke? Noen amerikanske MBA program har nå cross-over utdanning med kunst og design skoler.

Kulturnæringen er i vekst så og si over alt. I Storbritannia satser de på at nettopp Creative industries forventes faktisk bære øyriket gjennom krisen.
Her er interessant rapport.

God påskelektyre til alle med nett-tilgang i ferien!

Skrevet av Elizabeth 08/04/09 Les resten her...