Bop Business - jazz i ledelse

Sergej van Middendorp kom helt fra Nederland til Bop Business Kongsberg for å inspirere oss med sin historie om reisen fra business til jazz. Han hadde valgt den fengende tittelen "How to make jazz more like a business by making business more like jazz".

Sergejs utfordring i næringslivet var blant annet å få med seg folk på sine ideer. Selv om han var både dyktig og entusiastisk, var det likevel vanskelig å få gehør. I diskusjon med sin mentor ble han satt på et interessant spor. Første oppgave var: Tenk etter hvilket språk du bruker? Vær oppmerksom på hvordan folk sier ting. På denne måten kan du finne ut av hvordan du skal få ditt budskap gjennom. Man glemmer ofte å leie folk frem til målet, få de med på veien til svaret ditt. Dette tenkte Sergej gjennom og lærte mye av, men han ville videre, lære mer. Neste spørsmål fra mentor var: Se på kunsten som en kilde til inspirasjon for ditt arbeid, som en strategi. Hvordan jobber en kunstner, f.eks. Rembrandt? Han bruker lys for å få frem det han ønsker i mennesker. Hvilken kunstform foretrekker du? Svaret til Sergej var momentant: musikk.

Det var slik det hele startet. Nå jobber han sammen med sin bror som er jazzmusiker og eier bedrifen Jazz in Business. De har hatt oppdrag for store firmaer som Deloitte, ABN AMRO og Microsoft Nederland. Og interessen for produktet blir bare større.



Hvordan kan vi finne inspirasjon til å gjøre næringslivet bedre? Musikk er bare en av mange kilder, sier Sergej (se bildet over). Kreativitet og improvisasjon i jazz og i organisasjoner har store implikasjoner for organisasjonslæring. Det er syv hovedpunkter (kilde: Sergej van Middendorp & F. J. Barrett):

1. Retrospective sensemaking
Jazzen er bygget opp på en måte som fra utsiden kan synes som kaos. Når man ikke kan bygge på klare planer, kan man aldri vite helt hvor musikken går, man må gjette hvilken retning og hvilke muligheter man har, basert på hva som har skjedd, mens man spiller videre og stoler på at det som har skjedd er fornuftig. Det er vanskelig å se fremover, men man må se bakover for å bygge videre på hva som allerede har skjedd - retro perspektiv.

2. Fear no mistakes, there are non
Jazzmusikere ser ikke på feil på samme måten som oss andre. Nøkkelen ligger i å omfavne feil. Feil er store hendelser og kilde til læring. I steden for å bli irritert, spør deg selv hva man kan gjøre med det som har skjedd. På denne måten kan feilen bli et utgangspunkt for innovasjon.

3. Provocative competence

Ved å forstyrre sitt vanlige kunnskapsmønster blir man dyttet ut av komfortsonen og dyktigere til å våge seg ut på nye veier. På denne måten kan man finne nye løsninger på gamle utfordringer, eller skape noe helt nytt.

4. Minimal structures provides maximum flexibility

Innen jazz er strukturen tilstede men aktiviteten er koordinert gjennom sangene. Dette gir en fleksibel struktur.

5. Improvisation is the force of jazz

Tren på improvisasjon, ikke på rutine. Jazzmusikere øver mye og får et stort reportoar. Slik blir de også meget dyktige til å improvosere, uten å komme i utakt.

6. Hanging out = community of practice
Læring gjennom å være sammen og skape et sosialt nettverk er en viktig del av jazzens verden. Ved å kjenne hverandre godt, vite hvor man har hverandre, er det lettere å synkronisere spillet og skape en "groove".

7. Alternating between soloing and supporting
Jazzband bytter ofte på oppgaver og lederskap. Noen ganger kjører man solo, andre ganger er man støttespiller. En slik egalitær modell skaper både kunnskap om de forskjellige oppgavene som må gjøres samt en god mulighet for alle å bidra med nye ideer. Å bytte på arbeidsoppgaver eller "taking turns" er en grunnleggende læresetning for å bygge et godt team, både i jazz og i næringsliv.

For deg som vil lese mer anbefales boken Organizational Improvisation.

Etter mange og nære samarbeid med næringslivet har Jazz in Business lært mye. Både bedriftsledere og jazzmusikere fikk inspirasjon til å gå nye veier. Det ble faktisk komponert helt ny musikk som resultat fra møtene! Co-creation kalte Sergej dette, kreativt samarbeid på norsk.

Samfunnet blir ofte sett på som en maskin som man kan styre, bare man har gode nok verktøy. Men min erfaring er at mennesker er uforutsigbare og sammensatte. Derfor liker jeg Sergejs budskap ekstra godt: "Balance freedom with structure, that is the clue and the visdom from jazz."

Les mer på hjemmesidene til Jazz in Business.

Les resten her...

The Fun Theory

Det er mange måter å tenke markedsføring og bevisstgjøring på. Man husker som regel det som skiller seg ut. Kunstnere lever av å formidle innhold og kan derfor tydeliggjøre bedriftens verdier på en ny måte. Det er derfor en god idé å bruke kunstuttrykk når du ønsker å formidle noe viktig - både internt og eksternt. Dette skaper engasjement og bidrar til at budskapet blir oppfattet og husket.

Kammermusikkfestivalen 2010 har tenkt i disse baner. Lørdag 18. september 2010 åpnet ordfører Rita Ottervik Trondheim Kammermusikkfestivals pianotrapp på Solsiden kjøpesenter, før hun selv testet ut instrumentet. Pianotrappen gjør trappetrinnene om til et klaviatur, hvor publikum lager og spiller musikken rett og slett ved å gå opp og ned. Ottervik ga uttrykk for at hun setter stor pris på festivalens evne til å bringe opplevelsene ut av konsertlokalene og ut til folket, og hvordan pianotrappa på en spennende måte kombinerer teknologi og kunst. Den synliggjør også samarbeidet mellom studenter, teknologer og en kreativ festivalledelse. Den nye attraksjonen ble tatt godt i mot og forhåpentligvis velger nå de fleste å spille i stedet for å ta rulletrapp og heis.



Kammermusikkfestivalen er ikke de eneste som har laget en pianotrapp.

I 2006 ble det laget en pianotrapp i kjelleren av The Sony Building i Tokyo, Japan. I 2007 installerte de en musikalsk trapp i Boston's Natural History Museum, i 2009 utenfor Duomo metro stop i Milano. Som en del av den internasjonale jazzfestivalen i Melbourne, Australia, kom det en pianotrapp på Southern Cross Station i 2010.

I Aukland på New Zealand 2010 sier de det slik: "We hoped to encourage shoppers at a busy mall in Auckland, New Zealand to dispense with their lazy habits and step up to a healthier lifestyle. We picked up this idea from a similar social experiment in Stockholm where they turned a dull set of stairs into a functioning keyboard. Here in New Zealand we witnessed a transformation of people's behavior simply by challenging them to inject a little fun into their everyday lives." Dette var en del av lanseringen av det nye bladet Good Health.

Det er vanskelig å finne ut hvor en slik idé har sin opprinnelse, men jeg fikk først høre om den gjennom Elizabeth Bjørn-Hansen, min sjef her i Forum for Kultur og Næringsliv. Da hun viste meg Volkswagens piano trapp, ble jeg helt bergtatt. For en glimrende måte å kommunisere på!

Volkswagen mener den enkleste måten å få folk til å kjøre miljøvennlige biler er å gjøre det gøy. Dette kaller de ”the fun theory”. Prosjektet er interaktivt og inneholder filmer av ”stunts” ute blant folk, eksempelvis en pianotrapp rett ved siden av en rulletrapp. De fleste velger å gå på tangentene som lager lyd. Dette blir promotert gjennom flere kanaler og de oppfordrer folk til å sende inn sine bidrag hvor de beste blir premiert. Med andre ord oppfordres det til kommunikasjon.

Se denne videoen fra Odenplan t-banestasjon i Stockholm:



Men det slutter ikke her. VW nyeste idé er en sklie ved siden av de vanlige trappene. En lang trapp, ved siden av en sklie, hvilken vei ville du velge? Jeg er ikke i tvil! Og dette er en viktig del av en nøye planlagt markedsføring for den nye Polo GTI, som selvfølgelig også er å finne på facebook. Nyt denne videoen og god helg!



Les resten her...

Kunst + teknologi = The Creators Project

The Creators Project er et nettverk av kunstnere som bruker teknologi i en eller annen form. Prosjektet er et samarbeid mellom Intel og Vice.

The Creators Project er et nettsted, og består hovedsakelig av korte dokumentarer om diverse aktører innefor musikk, kunst, design, mote, spill og film. Jeg oppdaget prosjektet gjennom Kreativt Forum, den norske foreningen for kreativ kommersiell kommunikasjon, som skrev: ”The Creators Project skal være en internasjonal plattform for både etablerte artister og unge talenter, og er fundert som en teknologisk og kunstnerisk mash-up som savner sidestykke.(…)Det skal være en moderne mediekanal som skal søke å grave fram visjonære kunstnere og kreatører uansett hvor de befinner seg. Det skal også være et sted for innholdsproduksjon, en møteplass der nyvinning oppstår ved at kreatørene inngår nye samarbeid og koblinger."
- fra artikkelen i Kreativt Forum skrevet av Harald Grenne

Bilde fra video om United Visual Artists (UVA), som har laget lysshow for Massive Attack og Jay-Z, og interaktive lystinstallasjoner for Nuit Blanche i Paris og Victoria and Albert Museum i London.

Intel er en av verdens største mikrochipprodusenter og Vice er et magasin med fokus på musikk og mote, med hovedkontor i Stockholm. På nettstedet står det at Intel og Vice møttes grunnet en felles lidenskap for kunst og kreativitet, og et ønske om å bidra til å løfte frem kunstnere. Bakgrunnen for samarbeidet kan sees i lys av bedriftenes historie. Da Vice Magazine ble til på begynnelsen av 90-tallet, var det takket være datateknologien. De ønsket å vise kunst og kultur som ikke fikk oppmerksomhet i massemediene. Det hadde de ikke klart i like stor grad uten muligheten til å publisere på nett. I hjertet av dette finner vi Intel, som har produsert mikrochips og jobbet med datateknologi siden slutten av 60-tallet. Mer om partnerskapet her.

Bilde fra video om Peaches - legendarisk elektro-punk pioner, som forteller om hvordan hun tar i bruk teknologien og hvordan den har bidratt til hennes suksess.


The Creators Project er ikke bare interessant fordi det er et spennende nettsted og et godt samarbeid mellom kultur og næring, men også fordi det belyser en relevant problemstilling kunstnere må ta stilling til idag: hvordan skal man som kunstner forholde seg til teknologi? På den ene siden har man trusselen fra fildeling og åndverkslovbrudd, og på den andre siden har man alle mulighetene. Mulighetene til å skape noe nytt, utrykke seg på en ny måte, og ikke minst - nå ut til et nytt og bredere publikum. The Creators Project har helt klart et fokus på de positive sidene ved teknologien, og er en unik kilde til inspirasjon og kunnskap om mulighetene ved den.

The Creators Project på twitter og på facebook. Les resten her...

Kultur og arkitektur med mennesket i sentrum

Hva har Afrika, opera, arkitektur og parkour til felles? I våre dager er bygninger gjerne et sted med et spesifikt formål hvor vi oppholder oss et begrenset tidsrom. Kan man tenke seg bygninger og kultursentrum som inkluderer det virkelige liv, som kan benyttes til mange forskjellige formål til alle døgnets tider?

Da komponisten Richard Wagner i 1876 innviet sitt festspillhus i Bayreuth ville han skape de perfekte rammer rundt oppførelsen av sine egne operaer. Han var overbevist om at verdens redning lå i kunsten. I Wagners ånd har den tyske omdiskuterte instruktøren Christoph Schlingensief nå tatt initiativet til å bygge et "Festspielhaus Afrika" i Ouagadougou, Burkina Fasos hovedstad. Der Wagner ville redde verden med opera, vil Schlingensief la Afrika redde operaen og oss, i den vestlige verden.

Det begynte som en idé om et operahus, men etter en stor flom i august 2009 hvor befolkningen misten alt i løpet av få timer, ble resultatet en hel operalandsby. Planen er å benytte lokal og europeisk arbeidskraft og lokale materialer som leire, for beste resultat. "By the people for the people" er mottoet. Grunnstenen ble lagt 8. februar i år. Bygget er spiralformet og skal vokse organisk. Med tiden vil det inneholde teatersal, verksteder, garderober og alt som ellers hører til et teater, men også en skole, et sykehus og beboere. Den prisbelønnede arkitekten bak er Francis Kéré og Aga Khan Arkitekter fra Burkina Faso (bildene er illustrert av Kéré)



Prosjektet blir kalt Remdoogo - som betyr operalandsby - og er et samarbeid mellom mange parter; Goethe-instituttet, den tyske stat og flere privatpersoner, bl.a. forfatteren Henning Mankell. Operalandsbyen er tenkt som et møtested for innbyggere og utlendinger, et sted der de lokale barna går på skolen og afrikanske og europeiske teaterfolk kan arbeide sammen - møte hverandre og lære.

Ved å ta med operaen til Afrika ønsker Schlingensief å oppnå en utvidelse av begrepet opera. Operahus er ofte betongbygninger der noen står og synger et par timer, og så forlater folk stedet. Remdoogo skal omfavne musikken og menneskene, man bor der hvor musikken blir til. Afrika har her et stort forsprang fordi afrikanere allerede ser musikken som en del av det virkelige liv. Den delen av operaen som handler om musikkdramaet - om mennesker som lever og vil overleve, og som fremfor alt gleder seg over kunsten fordi de føler glede i seg selv - den har vi kanskje mistet i vår del av verden? (Mer om prosjektet og artikkel i politiken.dk)

Jeg vil anbefale å ta en titt på filmen under. Den er på tysk, men lett å forstå og bildene er flotte!



Prosjektet "Remdoogo" har klare likhetstrekk med et helt annen type prosjekt, i en helt annen del av verden, nemlig Danmark. "My Playground" heter det og det fokuserer på bevegelser i urbane miljø. Arkitektur er på mange måter kunsten å skape omgivelsene for det menneskelig liv, og arkitektene involvert i dette prosjektet prøver å lære av hvordan unge mennesker benytter byrommet for å skape mer glede og funksjonalitet. Fellesnevnere mellom de to er at de - foruten å skape glede, endring og læring - er gode eksempler på samarbeid mellom kultur og næringsliv.

My Playground er et samarbeid mellom BIG Architects, byplanleggere, politikere, kunstnere, filosofer og freerunners fra Japan, China, USA, England og Danmark. En annen prisbelønnet arkitekt, nemlig Bjarke Ingels, grunnleggeren av BIG Architects, ble fascinert av parkour og måten denne moderne formen for bevegelsesstil kan formidle arkitektur på. Dette dannet grunnlaget for målsettingen - å la byen bli et rom å leve i, for og med mennesker, samt å lage den største parkour og freerunningparken i verden.

For deg som ikke har hørt om det før, parkour er en måte å bevege seg på hvor målet er å komme seg fra A til B så effektivt som mulig. Parkour kan lett forveksles av søsterstilen freerunning, som i likhet med parkour benytter byrommet til fri bevegelse, men her har du mulighet til å stoppe opp på et punkt for å gjøre bevegelser som spins, flips og figurer.

Kaspar Astrup Schröder har laget en film om prosjektet, hvor han undersøker hvordan traceurs (en utøver av parkour) samhandler med arkitektur. Her følger vi Team JiYo til urbane områder og ser hvordan de benytter det moderne byrommet. Teamets kreativitet og måte å utfolde seg er på mange måter like banebrytende som arkitekturen i seg selv.

Parkour og freerunning er med på å endre oppfatningen av byrommet slik som operalandsbyen er med på å utvide begrepet opera. Filmen under utforsker hvor urban mobilitet er på vei og må bare sees! Og som det sies i filmen - "You don't stop playing because you grow up. You grow up because you stop playing."



Takk for tips COEvju!

Les resten her...

Joy Vision - part 1

Joy Vision er månedens kulturelle innslag fra Forumets yngste bidragsyter. Skriver om det jeg syns er gledelige syn i Oslo hver uke - konserter, utstillinger, små og store oppdagelser og alt som gir inspirasjon til ideer jeg tar med meg tilbake på jobb.

Utekontor på Grünerløkka
Det er sjeldent jeg er på Grünerløkka midt på dagen i uken, men jeg var så heldig å få invilget to skrivedager der jeg kunne ha utekontor. Det var gull verdt, jeg fikk skrevet i inspirerende omgivelser og oppleve det jeg vil kalle en magisk atmosfære en helt vanlig torsdag på Grünerløkka.


Hvis man har anledning til det, så anbefaler jeg alle å gjøre det samme. Bruk også tid til å bare se på folk og ta inn nye impulser. Det er en investering i både seg selv og jobben, man kommer tilbake med masse ideer og ny energi.

Jan Vardøen - Oslos fremste byutvikler?
Jeg har sagt det før, og sier det igjen - Hva ville løkka vært uten Jan Vardøen? Forrige uke var siste innspurt av oppusningen til hans nyeste sted: The Nighthawk Diner. Det er en amerikansk diner som holder til i Seilduksgata/Thv.Meyers gate, rett ved Birkelunden.

Bilde fra "Kitty in the City"

Vardøen eier og driver så og si alle de kule stedene på Grünerløkka, og jeg tror veldig på hans kvalitetsbevissthet og helhetstenking. Det er sånne folk som skaper et miljø og på lang sikt skaper en attraktiv bydel og by. The Nighthawk Diner åpner i løpet av uka!

Du kan lese mer om dineren her og her.

LA ROUX på Rockefeller

Jeg blir stadig positivt overrasket over konsertbyen Oslo. At et elektropop-band klarer å fylle Rockefeller på en tirsdag er ganske utrolig for en by på en halv million.

La Roux ble plutselig veldig stor over natten sommeren 2009 og det merket man først med utsolgt konsert på Blå tidlig høsten 2009, og igjen nå på tirsdag. Rockefeller var stappfullt, og vi hadde rigget oss godt til bak miksebordet (et hett tips til alle som vil på konsert, se godt, få bra lyd og kunne puste samtidig). Et av høydepunktene var da hun covret Rolling Stones' "Under my thumb". Her er et klipp fra en annen konsert i februar.


La Roux på myspace

Twitter og Spellemannspris
Jeg tror jeg kan snakke på vegne av alle som har iPhone med Twitter - det å se TV blir aldri det samme igjen. Det er nemlig blitt så mye morsommere! Og det å se middelmådige produksjoner av underholdningseventer, samtidig som man leser hva folk skriver om det på twitter, er ENDA morsommere.

Når det er sagt: Gratulerer Röyksopp, Montee, Donkeyboy, Noora Noor og John Olav Nilsen & Gjengen med harper!

Les resten her...

Volkswagen og theFuntheory.com

Volkswagen er kanskje ikke mest for kultursponisng og kultursamarbeid her til lands, men de har noen skikkelig morsomme prosjekter med musikk og kultur andre stederblant anenet i Sverige!
Sjekk disse videosnuttene på Youtube!
-- og denne!

Les resten her...

Twitter, musikk og makt

Den siste ukes store oppdagelse har vært Twitter (eliz62). Nok en kommunikasjonskanal får det til å dirre i fingrene og kile i hjernen. Mulighetsrommet virker enormt, tilgangen til verden enkere enn noen sinne.

Jeg er ikke den eneste som har oppdaget Twitter i det aller siste. De tradisjonelle mediene har hatt store og mange oppslag om Twitter: det gjør folk umoralske, overfladiske og alle de andre tingene nye medier pleier å gjøre med en... Men jeg skal ikke diskutere det.


Jeg ønsker derimot å dele en oppdagelse jeg gjorde gjennom Twitter. Navnet Susan Boyle står listet sammen med mye annet over ukens Trend temaer. Ikke før jeg nylig fikk oversendt Youtube-snutten om henne på Storbritannias talent show . Se http://www.youtube.com/watch?v=9lp0IWv8QZY gadd jeg å klikke på det. Overraskelsen ble stor. Her er det hundrevis, kanskje tusenvis at twitrer som mener noe om Susan Boyle og hennes praktfulle innsats på talentkonkurransen, og overraskelsen over denne. Jeg oppfordrer alle til å ta en titt, både på Youtube og Twitter.

Dette er et fantastisk godt eksempel på hvordan musikk kan påvirke og forandre holdninger og ideer. Musikkens kraft er stor. Kunstens kraft er stor. Derfor er det fundamentalt at vi har offentlig støtte for kultur, og at kultur og næringsliv samarbeider. Alle mennesker, enten de jobber i offentlig eller privat sektor må ha tilgang til kunst og kultur i sin hverdag. GOD HELG! Elizabeth.

Skrevet av Elizabeth 17.04.09
Les resten her...