Bop Business - jazz i ledelse

Sergej van Middendorp kom helt fra Nederland til Bop Business Kongsberg for å inspirere oss med sin historie om reisen fra business til jazz. Han hadde valgt den fengende tittelen "How to make jazz more like a business by making business more like jazz".

Sergejs utfordring i næringslivet var blant annet å få med seg folk på sine ideer. Selv om han var både dyktig og entusiastisk, var det likevel vanskelig å få gehør. I diskusjon med sin mentor ble han satt på et interessant spor. Første oppgave var: Tenk etter hvilket språk du bruker? Vær oppmerksom på hvordan folk sier ting. På denne måten kan du finne ut av hvordan du skal få ditt budskap gjennom. Man glemmer ofte å leie folk frem til målet, få de med på veien til svaret ditt. Dette tenkte Sergej gjennom og lærte mye av, men han ville videre, lære mer. Neste spørsmål fra mentor var: Se på kunsten som en kilde til inspirasjon for ditt arbeid, som en strategi. Hvordan jobber en kunstner, f.eks. Rembrandt? Han bruker lys for å få frem det han ønsker i mennesker. Hvilken kunstform foretrekker du? Svaret til Sergej var momentant: musikk.

Det var slik det hele startet. Nå jobber han sammen med sin bror som er jazzmusiker og eier bedrifen Jazz in Business. De har hatt oppdrag for store firmaer som Deloitte, ABN AMRO og Microsoft Nederland. Og interessen for produktet blir bare større.



Hvordan kan vi finne inspirasjon til å gjøre næringslivet bedre? Musikk er bare en av mange kilder, sier Sergej (se bildet over). Kreativitet og improvisasjon i jazz og i organisasjoner har store implikasjoner for organisasjonslæring. Det er syv hovedpunkter (kilde: Sergej van Middendorp & F. J. Barrett):

1. Retrospective sensemaking
Jazzen er bygget opp på en måte som fra utsiden kan synes som kaos. Når man ikke kan bygge på klare planer, kan man aldri vite helt hvor musikken går, man må gjette hvilken retning og hvilke muligheter man har, basert på hva som har skjedd, mens man spiller videre og stoler på at det som har skjedd er fornuftig. Det er vanskelig å se fremover, men man må se bakover for å bygge videre på hva som allerede har skjedd - retro perspektiv.

2. Fear no mistakes, there are non
Jazzmusikere ser ikke på feil på samme måten som oss andre. Nøkkelen ligger i å omfavne feil. Feil er store hendelser og kilde til læring. I steden for å bli irritert, spør deg selv hva man kan gjøre med det som har skjedd. På denne måten kan feilen bli et utgangspunkt for innovasjon.

3. Provocative competence

Ved å forstyrre sitt vanlige kunnskapsmønster blir man dyttet ut av komfortsonen og dyktigere til å våge seg ut på nye veier. På denne måten kan man finne nye løsninger på gamle utfordringer, eller skape noe helt nytt.

4. Minimal structures provides maximum flexibility

Innen jazz er strukturen tilstede men aktiviteten er koordinert gjennom sangene. Dette gir en fleksibel struktur.

5. Improvisation is the force of jazz

Tren på improvisasjon, ikke på rutine. Jazzmusikere øver mye og får et stort reportoar. Slik blir de også meget dyktige til å improvosere, uten å komme i utakt.

6. Hanging out = community of practice
Læring gjennom å være sammen og skape et sosialt nettverk er en viktig del av jazzens verden. Ved å kjenne hverandre godt, vite hvor man har hverandre, er det lettere å synkronisere spillet og skape en "groove".

7. Alternating between soloing and supporting
Jazzband bytter ofte på oppgaver og lederskap. Noen ganger kjører man solo, andre ganger er man støttespiller. En slik egalitær modell skaper både kunnskap om de forskjellige oppgavene som må gjøres samt en god mulighet for alle å bidra med nye ideer. Å bytte på arbeidsoppgaver eller "taking turns" er en grunnleggende læresetning for å bygge et godt team, både i jazz og i næringsliv.

For deg som vil lese mer anbefales boken Organizational Improvisation.

Etter mange og nære samarbeid med næringslivet har Jazz in Business lært mye. Både bedriftsledere og jazzmusikere fikk inspirasjon til å gå nye veier. Det ble faktisk komponert helt ny musikk som resultat fra møtene! Co-creation kalte Sergej dette, kreativt samarbeid på norsk.

Samfunnet blir ofte sett på som en maskin som man kan styre, bare man har gode nok verktøy. Men min erfaring er at mennesker er uforutsigbare og sammensatte. Derfor liker jeg Sergejs budskap ekstra godt: "Balance freedom with structure, that is the clue and the visdom from jazz."

Les mer på hjemmesidene til Jazz in Business.

Les resten her...

The Fun Theory

Det er mange måter å tenke markedsføring og bevisstgjøring på. Man husker som regel det som skiller seg ut. Kunstnere lever av å formidle innhold og kan derfor tydeliggjøre bedriftens verdier på en ny måte. Det er derfor en god idé å bruke kunstuttrykk når du ønsker å formidle noe viktig - både internt og eksternt. Dette skaper engasjement og bidrar til at budskapet blir oppfattet og husket.

Kammermusikkfestivalen 2010 har tenkt i disse baner. Lørdag 18. september 2010 åpnet ordfører Rita Ottervik Trondheim Kammermusikkfestivals pianotrapp på Solsiden kjøpesenter, før hun selv testet ut instrumentet. Pianotrappen gjør trappetrinnene om til et klaviatur, hvor publikum lager og spiller musikken rett og slett ved å gå opp og ned. Ottervik ga uttrykk for at hun setter stor pris på festivalens evne til å bringe opplevelsene ut av konsertlokalene og ut til folket, og hvordan pianotrappa på en spennende måte kombinerer teknologi og kunst. Den synliggjør også samarbeidet mellom studenter, teknologer og en kreativ festivalledelse. Den nye attraksjonen ble tatt godt i mot og forhåpentligvis velger nå de fleste å spille i stedet for å ta rulletrapp og heis.



Kammermusikkfestivalen er ikke de eneste som har laget en pianotrapp.

I 2006 ble det laget en pianotrapp i kjelleren av The Sony Building i Tokyo, Japan. I 2007 installerte de en musikalsk trapp i Boston's Natural History Museum, i 2009 utenfor Duomo metro stop i Milano. Som en del av den internasjonale jazzfestivalen i Melbourne, Australia, kom det en pianotrapp på Southern Cross Station i 2010.

I Aukland på New Zealand 2010 sier de det slik: "We hoped to encourage shoppers at a busy mall in Auckland, New Zealand to dispense with their lazy habits and step up to a healthier lifestyle. We picked up this idea from a similar social experiment in Stockholm where they turned a dull set of stairs into a functioning keyboard. Here in New Zealand we witnessed a transformation of people's behavior simply by challenging them to inject a little fun into their everyday lives." Dette var en del av lanseringen av det nye bladet Good Health.

Det er vanskelig å finne ut hvor en slik idé har sin opprinnelse, men jeg fikk først høre om den gjennom Elizabeth Bjørn-Hansen, min sjef her i Forum for Kultur og Næringsliv. Da hun viste meg Volkswagens piano trapp, ble jeg helt bergtatt. For en glimrende måte å kommunisere på!

Volkswagen mener den enkleste måten å få folk til å kjøre miljøvennlige biler er å gjøre det gøy. Dette kaller de ”the fun theory”. Prosjektet er interaktivt og inneholder filmer av ”stunts” ute blant folk, eksempelvis en pianotrapp rett ved siden av en rulletrapp. De fleste velger å gå på tangentene som lager lyd. Dette blir promotert gjennom flere kanaler og de oppfordrer folk til å sende inn sine bidrag hvor de beste blir premiert. Med andre ord oppfordres det til kommunikasjon.

Se denne videoen fra Odenplan t-banestasjon i Stockholm:



Men det slutter ikke her. VW nyeste idé er en sklie ved siden av de vanlige trappene. En lang trapp, ved siden av en sklie, hvilken vei ville du velge? Jeg er ikke i tvil! Og dette er en viktig del av en nøye planlagt markedsføring for den nye Polo GTI, som selvfølgelig også er å finne på facebook. Nyt denne videoen og god helg!



Les resten her...

Morgendagens kunstsamlere

Unge kunstsamlere i dag investerer i lidenskap, har estetisk selvtillit og kjøper kunst med hjertet. D2 har intervjuet 4 unge samlere.

I vår arrangerte vi i samarbeid med Blomqvist Kunsthandel for første gang Morgendagens Kunstsamlere etter inspirasjon fra Young Collectors i Sverige. Young Collectors er et samarbeid mellom svenske Kultur og Næringsliv og Bukowskis auksjoner. Formålet med kursene i Sverige og Norge er å fordype deltakernes innsikt og forståelse for kunst og antikviteter og retter seg mot dem som ikke har våget seg inn i auksjonsverdenen tidligere. Young Collectors i Sverige har venteliste på sine kurs og etter stor interesse her i Norge setter vi også i gang ny kursrekke i løpet av høsten.

Interessen for kursene har vært meget stor. Den 24. april skrev DN 2 sider om kursene og 23. juli 2010 kom en flott artikkel i D2, "Young at Art". Her har Kristiane Larssen og Julie Werenskiold intervjuet 4 unge kunstsamlere, en fra Oregon, en fra Danmark, en fra Tyskland og en fra Norge. De har alle litt forskjellig vinkling og motiv for å samle kunst, men likt er at de alle begynte meget tidlig å samle. Og de har alle gode tips å gi.

Dakota King er den yngste samleren. Hun er 12 år, kommer fra Oregon og anbefaler å se etter temaer eller motiver du liker, ikke etter kunstnere. Kjøp kunst med motiver av noe du er interessert eller glad i, sier hun. Johan Alstad Øhren er 21 år og kommer fra Oslo. Han orienterer seg ved å gå på utstillinger, lese kunstmagasiner og se filmer. Hans beste tips er å kontakte kunstnere du fatter interesse for, for å gjøre deg kjent med hvordan kunstnere arbeider og har det. Kristian Roland, 19 år og fra Danmark, mener det er best å aldri kjøpe for investeringens skyld. Hold et øye med hva som skjer i kunstverdenen. Noen ganger skal man også gi et kunstverk flere sjanser. De verkene man ikke likte i starten, kan man bli mest glad for å ha kjøpt. 17årige Anton Cos fra Tyskland, sier man skal spørre seg selv hvorfor man vil kjøpe kunst. Finn ut mest mulig om kunstneren. Les kunstmagasiner, gå på utstillinger og auksjoner og hold deg oppdatert på kunstmarkedet og om prisutviklingen. Husk også å spørre en ekspert om råd hvis du ønsker å kjøpe.



Det er mange eksempler på unge kunstentusiaster over hele verden. I USA satser museene stort på de nye potensielle kunstkjøperne. Det er mange nettsamfunn for samlere, blant anet Independent Collectors, hvor man kan diskutere hverandres samlinger og publisere sin egen. Young Antiques Collectors er en blog med tips og råd og events for unge mennesker som er interessert i antikviteter. Guggenheim har startet Young Collectors Council hvor du som ung profesjonell mellom 21 og 40 kan søke om medlemskap. Her kan du utforske samtidskunst gjennom et program som fokuserer på å besøke kunstnere, gallerier og kunstsamlinger. Det handler om å senke terskelen for kunstkjøp hos potensielle kunder og kunstsamlere, samt å knytte et godt forhold til neste generasjons kunsteksperter og samlere. For de unge handler det om å dyrke kunstinteressen, møte nye venner og ha det gøy.


Jeg anbefaler å lese artikkelen "Young at Art" i D2.

Foto: Alex Franklin & Sigurd Fandango

Les resten her...

Nytt nettsted skal markedsføre norsk kunsthåndverk i utlandet

Onsdag 23.juni ble www.norwegiancrafts.no lansert. Som navnet tilsier er dette et nettsted om norsk kunsthåndverk – på engelsk. Forum for Kultur og Næringsliv var tilstede for å intervjue daglig leder for Norske Kunsthåndverkere Trude Gomnæs Ugelstad og redaktør av nettstedet André Gali.

Hvorfor er det viktig å markedsføre norsk kunsthåndverk i utlandet?
- Det spørsmålet har hundre svar, men ett er at det er veldig høy kvalitet på det som lages i Norge og feltet trenger hjelp til synliggjøring. Hele kunstfeltet er basert på utstillingsvirksomhet. Utstillingene varer i kort tid og derfor kom idéen om å produsere informasjon som er tilgjengelig for flere over lang tid. Med nettstedet ønsker vi å skape en økt interesse for kunsthåndverk, sier André Gali.

Gali er kunstjournalist og jobber med norwegiancrafts.no i samarbeid med Norske Kunsthåndverkere. Det er lagt opp som et webbasert magasin, med 6 utgaver i året. For Norske Kunsthåndverkere er formidling til utlandet en bevisst satsing som har vart i 8 år, med støtte fra Utenriksdepartementet siden 2005, og nå i senere tid også Kulturdepartementet.

- Internasjonal formidling er viktig og vi ser stadig eksempler på at kunstnere først blir lagt merke til i utlandet, før de blir lagt merke til hjemme. Vi er et lite land og dialog med internasjonale miljøer og museer er utrolig viktig - også for kvaliteten på det som skapes i Norge. Mange ser til Norge og Skandinavia for tiden, og med en engelskspråklig nettsted når vi ut til flere, sier Trude Gomnæs Ugelstad.

Er norwegiancrafts.no kun for det internasjonale miljøet, eller ønsker dere også å få oppmerksomhet rundt norsk kunsthåndverk blant nordmenn?
- Vi har allerede et magasin på norsk, KHverk - på den måten er vi et supplement. Vi retter oss primært mot utlandet for å dekke et behov og skape en inngangsport. Allerede ser vi en entusiastisme også blant nordmenn for at vi har en engelsk nettsted. Det er alltid plass til mer synliggjøring av norsk kunsthåndverk, også i Norge, sier Gali.

Dere har satset stort på sosiale medier i tillegg til nettsiden - hva er tanken bak det?
- Det er flere måter å bruke sosiale medier på. Vi gjør det for å skape kontakter med internasjonale lesere, men også her hjemme. Det er lett å spre budskapet om en side i Norge, her er vi tilstede og er i dialog med folk, men på Twitter har vi mulighet for å komme i kontakt med engelske, amerikanske, tyske lesere og aktører. Man utveksler informasjon og vi holder oss orienterte om hverandre. På Facebook har vi først og fremst kontakt med det norske nettverket. Vi har jobbet strategisk med sosiale medier og det gir resultater. Vi er også på Flickr og deler bilder fra arrangementer og utstillinger, sier Gali.

For Ugelstad er sosiale medier relativt nytt, og hun er positivt overrasket over hvor effektfullt det er, og ikke minst – hvor profesjonelt sosiale medier er blitt.

- Takket være sosiale medier kommer man utrolig raskt inn i store nettverk som ellers kan virke lukkede. Kjenner man ikke til verktøyene, ser man på det som statiske sider og forstår ikke mulighetene for å bli raskt kjent blant veldig spesialiserte grupper. Sosiale medier er blitt så mye mer profesjonelt enn før, mye mer enn personlige meldinger om hva man holder på med, sier Ugelstad.

Hvor er dere om et års tid?
Begge ler litt og sier at de allerede har en femårs plan.
- Om 5 år har vi 50 000 besøkende i måneden! sier Gali entusiastisk. Ugelstad nikker bekreftende og utdyper:
- Jeg tror at med fokus på kvalitet og ved å opprettholde en god dialog på Twitter, så kan vi få mange besøkende. Potensialet for å nå så mange er stort fordi mange holder på med kunst og kunsthåndverk og er interesserte i hva andre gjør. I og med at mange i utlandet ser til Skandinavia, vil de gjennom norwegiancrafts.no se at kunst og kunsthåndverk veier tungt i Norge. Det viser en seriøsitet hos norske kunsthåndverkere. Hvis vi kan levere nye impulser fra Norge først, da vil vi gjøre vi det bra.

Her er bilder fra lanseringen

På lanseringen holdt både Ugelstad og Gali taler om samarbeidet og bakgrunnen for det. Gali innledet med å fortelle en anekdote om kunsthåndverkets viktighet i dag:

”Tidligere i år kom jeg over en kommentar på The Independents nettsider. Den handlet om at reklamekampanjen for Louis Vuittons nye kolleksjon var blitt stoppet av Advertising Standards Authority. Et av reklamebildene viste en kvinne som syr en veske for hånd. Grunnen til at det ble stoppet var at det kunne lure konsumentene til å tro at dette er håndlagde produkter, noe det altså ikke er. Louis Vuittons talsmann forklarte at bildene var ment som en hyllest til håndverket. Redaktør i Crafts magazine, Grant Gibson, mener reklamekampanjen er et tegn på at det håndlagde har ervervet seg ny status. Vi er lei av det masseproduserte mener han og konkluderer med at ”craft, the art of the handmade, is cool.”

Videre fortsatte han:

”Det er egentlig ikke så nytt som Gibson antyder at ”craft, the art of the handmade, is cool”. Det som er nytt er vel snarere at flere vet om det, og at det brukes til å markedsføre eksklusive produkter. Vi som befinner oss i feltet, vet at her finnes det mange uoppdagede skatter.”

Forum for Kultur og Næringslivs fungerende direktør Øyvind Stålsett underbygger dette:

- Ja, det unike og håndlagde er i fokus som aldri før. Det lover godt for håndverksprodukter med høy kvalitet og spennende utforming. Satsingen på Norwegian Crafts kan gjøre mye for å synliggjøre dette, både ovenfor andre kunstmiljøer, publikum og også næringslivet. Som Gali nevner, kan det være naturlig for kunsthåndverkere å samarbeide med næringslivet fordi det kan integreres innenfor luksusvareindustrien og produktutvikling. Her er det helt klart et potensial for mer samarbeid.


norwegiancrafts.no

Bilder fra lanseringen av André Gali

Norwegian Crafts på Twitter

Norwegian Crafts på Facebook

Norske Kunsthåndverkere

Bildet øverst i bloggsaken er av "Hagen bortenfor" av Inger Johanne Rasmussen Hagen

Er du interessert i kunsthåndverk, og dets muligheter i samarbeid med næringslivet, kan du lese om Crafted - Storbritannias satsing på kunsthåndverk i samarbeid med luksusvareindustrien. Dette er et mentorprogram der noen utvalgte kunsthåndverkere jobber med næringslivsaktører for å bygge opp forretningskompetanse. Prosjektet finansieres av American Express Foundatoion, og er utviklet av Arts&Business og Walpole.

Les resten her...

Kjære blogleser

Nå nærmer sommerferien seg, og vi har lagt bak oss nok et aktivt halvår.Stikkord som kan beskrive dette halvåret er: Studietur til Boston, Kunststafett i Ukeavisen Ledelse, Morgendagens kunstsamlere, Styreraffineriet, Konferanse om kulturnæringene, Ny medlemsordning, Styrket nettsatsing, Sosiale medier, Nytt nodenettverk, Culture Score Card i ny norsk og internasjonal webutgave – blant annet.

Til høsten skjer det også mye spennende. Vi ser frem til konferansene Museer og kulturminner som motor i reiselivet 21. september på Lillehammer, et samarbeid mellom oss, HSH og Nærings- og Handelsdepartementet, og Kulturbasert næring som stedsutvikler i Nordfjordeid 2. og 3. november, et samarbeid mellom oss, VAKN og Eid kommune. Vi planlegger også en ny versjon av konferansen Kunst & Kapital, i samarbeid med BI og Kunsthøgskolen i Oslo, men den kommer ikke før over nyttår 2011.


Så 25.november kommer ett av årets høydepunkt: Møteforum for Kultur og Næringsliv, i Oslo – en dag fullspekket med én til én møter mellom kultur og næringsliv. Konkret, inspirerende og – som ett av våre medlemmer Selvaag ASA sa det etter fjorårets utgave: ”En dag med aha-opplevelser – dette har jeg bruk for”. Her må du rett og slett bare være med!

I oktober leverer vi mye ny kunnskap! Da kommer resultatene av to forsknings- og utredningsarbeider vi har bestilt fra Agderforskning og Perduco Kultur. Her fokuseres det på samarbeidsformer mellom næring og kultur. Hvor utbredt er samarbeidet? Hva er motivene? Hva er erfaringene?

Sent i høst presenterer vi et helt nytt produkt: Visjon 2011 – et konjunkturbarometer for kultur og næring. Her gir vi deg det nye, tendensene, kunnskapen og erfaringene, kombinert med praktisk, jordnært nyttestoff. Våre bedrift-pluss medlemmer er de første som vil få tilgang til dette.

Sammen med nodene våre vil vi tilby en rekke arrangementer – seminarer, nettverksmøter, konferanser osv. - i alle landsdeler også denne høsten.

Sammen ned Norsk Teater og Orkesterforening (NTO) og Synovate lager vi et Markedsseminar i Oslo i september. Et absolutt must for kulturvirksomheter som vil styrke sin kompetanse innen sponsorfaget!

Besøk oss gjerne på Facebook og Twitter (følg lenke via nettsidene våre) og spre gjerne budskapet til personer dere kjenner som har interesse av kultur og næringsliv!

I august kjører vi en kampanje for å få nye medlemmer. Kjenner du noen som du syns burde bli medlem, så la oss få et tips om hvem det er. Vi ville sette utrolig pris på en slik hjelp fra deg!

Til dere som er medlemmer: Takk for at du støtter vårt arbeid gjennom å være medlem! Medlemskontingenten utgjør en helt nødvendig del av vår driftsøkonomi, og som medlem styrker du vår legitimitet og innflytelse.

Vårens store tilbakeslag for oss er at Elizabeth har blitt syk. Vi ønsker henne kraft og mot til å stå i kampen. Vi vet at dere er mange der ute som sender henne sine beste tanker. Fortsett med det!

Les resten her...

Kunst + teknologi = The Creators Project

The Creators Project er et nettverk av kunstnere som bruker teknologi i en eller annen form. Prosjektet er et samarbeid mellom Intel og Vice.

The Creators Project er et nettsted, og består hovedsakelig av korte dokumentarer om diverse aktører innefor musikk, kunst, design, mote, spill og film. Jeg oppdaget prosjektet gjennom Kreativt Forum, den norske foreningen for kreativ kommersiell kommunikasjon, som skrev: ”The Creators Project skal være en internasjonal plattform for både etablerte artister og unge talenter, og er fundert som en teknologisk og kunstnerisk mash-up som savner sidestykke.(…)Det skal være en moderne mediekanal som skal søke å grave fram visjonære kunstnere og kreatører uansett hvor de befinner seg. Det skal også være et sted for innholdsproduksjon, en møteplass der nyvinning oppstår ved at kreatørene inngår nye samarbeid og koblinger."
- fra artikkelen i Kreativt Forum skrevet av Harald Grenne

Bilde fra video om United Visual Artists (UVA), som har laget lysshow for Massive Attack og Jay-Z, og interaktive lystinstallasjoner for Nuit Blanche i Paris og Victoria and Albert Museum i London.

Intel er en av verdens største mikrochipprodusenter og Vice er et magasin med fokus på musikk og mote, med hovedkontor i Stockholm. På nettstedet står det at Intel og Vice møttes grunnet en felles lidenskap for kunst og kreativitet, og et ønske om å bidra til å løfte frem kunstnere. Bakgrunnen for samarbeidet kan sees i lys av bedriftenes historie. Da Vice Magazine ble til på begynnelsen av 90-tallet, var det takket være datateknologien. De ønsket å vise kunst og kultur som ikke fikk oppmerksomhet i massemediene. Det hadde de ikke klart i like stor grad uten muligheten til å publisere på nett. I hjertet av dette finner vi Intel, som har produsert mikrochips og jobbet med datateknologi siden slutten av 60-tallet. Mer om partnerskapet her.

Bilde fra video om Peaches - legendarisk elektro-punk pioner, som forteller om hvordan hun tar i bruk teknologien og hvordan den har bidratt til hennes suksess.


The Creators Project er ikke bare interessant fordi det er et spennende nettsted og et godt samarbeid mellom kultur og næring, men også fordi det belyser en relevant problemstilling kunstnere må ta stilling til idag: hvordan skal man som kunstner forholde seg til teknologi? På den ene siden har man trusselen fra fildeling og åndverkslovbrudd, og på den andre siden har man alle mulighetene. Mulighetene til å skape noe nytt, utrykke seg på en ny måte, og ikke minst - nå ut til et nytt og bredere publikum. The Creators Project har helt klart et fokus på de positive sidene ved teknologien, og er en unik kilde til inspirasjon og kunnskap om mulighetene ved den.

The Creators Project på twitter og på facebook. Les resten her...

Kultur og arkitektur med mennesket i sentrum

Hva har Afrika, opera, arkitektur og parkour til felles? I våre dager er bygninger gjerne et sted med et spesifikt formål hvor vi oppholder oss et begrenset tidsrom. Kan man tenke seg bygninger og kultursentrum som inkluderer det virkelige liv, som kan benyttes til mange forskjellige formål til alle døgnets tider?

Da komponisten Richard Wagner i 1876 innviet sitt festspillhus i Bayreuth ville han skape de perfekte rammer rundt oppførelsen av sine egne operaer. Han var overbevist om at verdens redning lå i kunsten. I Wagners ånd har den tyske omdiskuterte instruktøren Christoph Schlingensief nå tatt initiativet til å bygge et "Festspielhaus Afrika" i Ouagadougou, Burkina Fasos hovedstad. Der Wagner ville redde verden med opera, vil Schlingensief la Afrika redde operaen og oss, i den vestlige verden.

Det begynte som en idé om et operahus, men etter en stor flom i august 2009 hvor befolkningen misten alt i løpet av få timer, ble resultatet en hel operalandsby. Planen er å benytte lokal og europeisk arbeidskraft og lokale materialer som leire, for beste resultat. "By the people for the people" er mottoet. Grunnstenen ble lagt 8. februar i år. Bygget er spiralformet og skal vokse organisk. Med tiden vil det inneholde teatersal, verksteder, garderober og alt som ellers hører til et teater, men også en skole, et sykehus og beboere. Den prisbelønnede arkitekten bak er Francis Kéré og Aga Khan Arkitekter fra Burkina Faso (bildene er illustrert av Kéré)



Prosjektet blir kalt Remdoogo - som betyr operalandsby - og er et samarbeid mellom mange parter; Goethe-instituttet, den tyske stat og flere privatpersoner, bl.a. forfatteren Henning Mankell. Operalandsbyen er tenkt som et møtested for innbyggere og utlendinger, et sted der de lokale barna går på skolen og afrikanske og europeiske teaterfolk kan arbeide sammen - møte hverandre og lære.

Ved å ta med operaen til Afrika ønsker Schlingensief å oppnå en utvidelse av begrepet opera. Operahus er ofte betongbygninger der noen står og synger et par timer, og så forlater folk stedet. Remdoogo skal omfavne musikken og menneskene, man bor der hvor musikken blir til. Afrika har her et stort forsprang fordi afrikanere allerede ser musikken som en del av det virkelige liv. Den delen av operaen som handler om musikkdramaet - om mennesker som lever og vil overleve, og som fremfor alt gleder seg over kunsten fordi de føler glede i seg selv - den har vi kanskje mistet i vår del av verden? (Mer om prosjektet og artikkel i politiken.dk)

Jeg vil anbefale å ta en titt på filmen under. Den er på tysk, men lett å forstå og bildene er flotte!



Prosjektet "Remdoogo" har klare likhetstrekk med et helt annen type prosjekt, i en helt annen del av verden, nemlig Danmark. "My Playground" heter det og det fokuserer på bevegelser i urbane miljø. Arkitektur er på mange måter kunsten å skape omgivelsene for det menneskelig liv, og arkitektene involvert i dette prosjektet prøver å lære av hvordan unge mennesker benytter byrommet for å skape mer glede og funksjonalitet. Fellesnevnere mellom de to er at de - foruten å skape glede, endring og læring - er gode eksempler på samarbeid mellom kultur og næringsliv.

My Playground er et samarbeid mellom BIG Architects, byplanleggere, politikere, kunstnere, filosofer og freerunners fra Japan, China, USA, England og Danmark. En annen prisbelønnet arkitekt, nemlig Bjarke Ingels, grunnleggeren av BIG Architects, ble fascinert av parkour og måten denne moderne formen for bevegelsesstil kan formidle arkitektur på. Dette dannet grunnlaget for målsettingen - å la byen bli et rom å leve i, for og med mennesker, samt å lage den største parkour og freerunningparken i verden.

For deg som ikke har hørt om det før, parkour er en måte å bevege seg på hvor målet er å komme seg fra A til B så effektivt som mulig. Parkour kan lett forveksles av søsterstilen freerunning, som i likhet med parkour benytter byrommet til fri bevegelse, men her har du mulighet til å stoppe opp på et punkt for å gjøre bevegelser som spins, flips og figurer.

Kaspar Astrup Schröder har laget en film om prosjektet, hvor han undersøker hvordan traceurs (en utøver av parkour) samhandler med arkitektur. Her følger vi Team JiYo til urbane områder og ser hvordan de benytter det moderne byrommet. Teamets kreativitet og måte å utfolde seg er på mange måter like banebrytende som arkitekturen i seg selv.

Parkour og freerunning er med på å endre oppfatningen av byrommet slik som operalandsbyen er med på å utvide begrepet opera. Filmen under utforsker hvor urban mobilitet er på vei og må bare sees! Og som det sies i filmen - "You don't stop playing because you grow up. You grow up because you stop playing."



Takk for tips COEvju!

Les resten her...

Culture Score Card - nytt verktøy for kulturprosjekter

Se programmet og meld deg på lanseringen av Culture Score Card 9.juni på Stratos i Oslo!

Vi har vel alle hørt om små og store kulturprosjekter som har gått på et skjær, og om eiere, prosjektledere og ikke minst publikum som står igjen som spørsmålstegn. Hva var det som gikk galt, og hvorfor? Årsakene er ofte mange, ikke minst i komplekse prosjekter. Ofte hører vi om mangel på egnete verktøy for styring og kvalitetssikring, verktøy som kan hjelpe prosjekteier og alle involverte i planleggings, gjennomførings og evalueringsfasen. Nå kommer Culture Score Card, et webbasert verktøy som kan gjøre nettopp dette.

Culture Score Card er utviklet i Danmark, av en gruppe erfarne eksperter på prosjektledelse, økonomi, markedsføring og ikke minst med kunnskap om kulturen og kunsten. Forum for Kultur og Næringsliv i Norge har overtatt rettighetene til distribusjon i Norge og internasjonalt. Nå skal verktøyet enelig opp av skuffen og stilles til disposisjon for prosjekteiere og -ledere, entreprenører, utdanningsmiljøer, rådgivere og sponsorer på en enkel og brukervennlig måte.

Medio juni i år lanseres Culture Score Card, gjennom en ny nettløsning, utviklet av Novicell i Danmark. Hele verktøyet vil ligge på nettsiden culturescorecard.no, og brukere vil kunne kjøpe tilgang på årsbasis for en rimelig penge, etter først å ha hatt muligheten til prøve ut verktøyet gratis i 7 dager.

Verktøyet er basert på en Balanced Scorecard-tankegang, som er velkjent for mange i næringslivet. Å tilpasse dette til virkeligheten innen kunst og kulturverdnen, slik det er gjort her, er for oss i Forum for Kultur og Næringsliv et konkret eksempel på kompetanse fra næringslivet som kan hjelpe kulturfeltet. Praktisk og nyttig, for store og små prosjekter og arrangementer.

Lanseringen medio juni skjer på et åpent seminar med tittelen "Om kvalitetssikring i kulturprosjekter" i Oslo, i regi av Forum for Kultur og Næringsliv. Mer informasjon om dette kommer på våre nettsider snart.

Les resten her...

En kjærlighetshistorie mellom kunst og klesdesign

Kunst og klesdesign har alltid gått hånd i hånd. Det er ikke uvanlig at museer og gallerier stiller ut klesdesign, i en eller annen form. Dette kan sees på som en måte å anerkjenne betydningen av klesdesign og mote - både fordi denne uttrykksformen har fått en stor plass i vårt samfunn og fordi motedesignere ofte blir sett på som kunstnere.

Ett godt eksempel på denne fusjonen er samarbeidet mellom Pringle of Scotland og Hyde Park's Serpentine Gallery. Skuespillerinnen Tilda Swinton (se bildet under), Turner Prize vinner Richard Wright og illustratør David Shrigley er også hentet inn til prosjektet. Utgangspunktet for samarbeidet er det skotske strikkemerkets 195 års jubileum. Det er også 4 tiår siden Serpentine - en av Londons beste senter for samtidskunst og arkitektur - åpnet sine dører. Gjennom en felles kjærlighet til det skotske, jobber de to organisasjonene side ved side for å skape en unik feiring.



De to kulturinstitusjonene har invitert en utvalgt gruppe kunstnere til å lage nye versjoner av Pringle klassikere, slik som Twinset og Argyle. The Serpentine fokuserer på "kunst for alle" og "design for alle", og dette passer som hånd i hanske for Pringle. Målsettingen er å se med nye øyne på det arbeidet man gjør og lære av hverandres metoder.

Listen over kunstnere som deltar i samarbeidet er lang og består av velkjente personer, blant annet fotograf Ryan McGinley, filmskaperen Lukas Fowler, forfatter Alasdair Gray, designeren Julien David og artistene Douglas Gordon og Stephen Sutcliffe. De har alle en forbindelse til The Serpentine Gallery, men enda viktigere - til Skottland - og har fått i oppdrag å tolke ikoniske Pringlestykker på nye måter. Vi venter spent på resultatet!

Les hele artikkelen i DAZED DIGITAL her.

Les resten her...

BACK FROM BOSTON

Studieturen til Boston er avviklet, heldigvis med fornøyde deltakere som har fått påfyll, nye kontakter og ny kunnskap. Studieturen til USA er den 9. vi organiserer for styret og andre interesserte medlemmer. Programmet har alltid en kultur og næringsprofil -- sett fra ulike vinkler. På årets program sto bedriftsbesøk til Bose, et dialogmøte med sentrale kreativitet og innovasjonsforskere ved Harvard Business School, et innsyn i Boston Symphony Orchestra's virksomhet, både næringsmessig og musikalsk, og et dypdykk i flotte Museum of Fine Arts. Programmet var konsentret over to hektiske dager, med tid til ettertanke etterpå.

Så hva lærte vi?

Finanskrisen gjør hverdagen tøff i USA, og kulturlivet er hardt rammet. De to kulturinstitusjonene vi besøkte var riktignok ikke helt satt ut. Dette har delvis sin forklaring i at de alltid har måttet støtte seg på private donatorer. Boston, i motsetning til de fleste amerikanske byer har nesten ingen offentlig kulturstøtte. I tillegg har nok disse to kulturinstitusjonene vært ekstra heldige i og med at det har de virkelig tunge, svært kulturinteresserte, tradisjonelle giverne som har finansielle muskler til å takle krisen.

Det er interessant å merke seg at det i Boston, som ellers i USA og Storbritannia. kommer langt mer private midler fra privatpersoner enn fra bedrifter. Ved Museum of Fine Arts for eksempel kommer bare 1 million dollar fra næringslivet i rene sponsormidler for utstillinger og det samme i "in-kind" -- barteravtaler i forbindelse med utstillingene. I mange land er det svært gunstige skatteregler for givere som slår svært positivt ut for kulturinstitusjoner og formål innen helse og utdanning. Men i krisetidene er det nok mange kulturinstitusjoner som opplever at de blir nedprioiritert i forhold til andre gode formål.

Bedriftsbesøket hos Bose Corporation ga oss flere perspektiver: Dr. Bose som etablerte bedriften på 60-tallet gjorde det som et direkte resultat av sitt eget behov for høyttalere som virkelig gjenga musikk korrekt. Han hadde lovet seg selv de beste høytalerne på markedet da han ble ferdig med sin Ph.D i lyd-ingeniørfaget fra MIT. Skuffelsen ble stor da han oppdaget at de ikke sto til forventingen. Selv er han en lidenskapelig fiolinist og musikkelsker, og han hadde sett frem til de store lydopplevelsene.... Han forsto at han måtte lage høytalerne selv. Drivkraften til å lage produkter som er virkelig gode har vært ledetråden i hans virksomhet snart femti år. Økonomisk gevinst har ikke hatt førsteprioritet (men de tjener selvfølgelig gode penger for det...). Med en slik visjon har det utviklet seg en sterk bedriftskultur der lidenskap og forskning(!); egne medarbeideres kunnskap og utfoldelsesrom er grunnpilarene.

Å komme til Harvard Business School å diskutere kreativitet og innovasjon med de fremste i faget er hva man på engelsk vil kalle "a very special treat". Dr. Teresa Amabile veiledet oss igjennom en inspirerende samtale der vi fikk input, og ihvertfall følte at vi ga output. Harvard Business School har som en rekke andre business skoler i statene blitt klar over kunstneriske prosessers relevans og nytte i lederskap, og har nå en kursrekke som utforsker dette fagfeltet. I fjor kom det sågar en rapport om hele Harvard University og kunstens rolle på universititet.

Men minnet som har borret seg sterkest inn fra turen er amerikanernes varme profesjonalitet, grundighet og gjennomtenkthet. Dessuten gjennomsyrer ønske om å være best, gjøre det best alt vi så og hørte. Det er kanskje her vi har mest å lære?

På Harvard Business School

På vei!

På omvisning hos BOSE

Været var med oss!

På Harvard Business School

Hos Boston Symphony Orchestra

På Museum of Fine Arts

Up we go

Konsert med Boston Symphony Orchestra

Samtale på Harvard Business School

Les resten her...

Kunst for Haiti

Over hele verden samles kunstnere for å hjelpe Haiti. Dette er viktig for at vi ikke glemmer.

I morgen holdes en salgutstilling hos Galleri Pastillen på Grünerløkka i Oslo. Norske billedkunstnere har donert et eller flere verk, og alle inntektene går til Redd Barnas arbeid på Haiti. Prosjektet heter "Billedkunstnere for Haiti" og er et initiativ av Åshild Brenne i samarbeid med Redd Barna og Kunstkreditt.no. Hvis du er i Oslo i morgen, dra på utstillingen og kjøp et kunstverk!

Les her for siste nytt om prosjektet.

Et lite google-søk, og du får mange artikler fra hele verden om kunstnere som jobber for Haiti

Fra våre hjemlige kunstnere til Hollywood, glitter og glam: det har ikke vært mangel på dugnadsånd i etterkant av Haiti-ødeleggelsene. Mange mener det er feil av store kjendiser å bruke det som har skjedd som en anledning til å vise seg (enda mer) fram, men jeg tror sånne tiltak bidrar til at man ikke glemmer hva som har skjedd, når media gir seg.

Her er noen videoer fra kunstnere over hele verden som engasjerer seg for Haiti:












Les resten her...

Europa tenker nytt -- fordi hun må det

EUs år for kreativitet og innovasjon er snart over, men det er ingen tvil om at årets innsats, med Sverige i føresetet vil få konsekvenser. For oss er kanskje det mest interessante at man har prøvd å forstå sammenhengen mellom kunstnerisk virke og kulturorganisasjoners kreativitet og innovasjon. Den Brüssel-baserte forsker-gruppen KEA ble satt på jobben. De fant at kunst og kultur kan være en reell ressurs for utvikling av nye produkter og tjenester, samt en driver for teknologisk innovasjon. Interessant siden kun rundt 25% av norske bedrifter tror at kultur kan tilføre dem noe når det gjelder kreativitet og innovasjon!

Men KEA-forskerne er ikke alene. Også forskere fra topp-universiteter i Boston, København og London, hevder at kreativitet har en vesentlig og spesiell verdi i en post-industriell økonomi. Den amerikanske forfatteren Daniel Pink hevder i sin bok ”A Whole New Mind” at fremtidens ledere snarere trenger en MFA (Master of Fine Arts) enn en MBA (Master of Business and Administration). Så vil mange spørre seg hva er egentlig kreativitet? Det er mange definisjoner, men de fleste peker på en evne til å se nye løsninger, en evne til å tenke utenfor vante tankebaner og mot til å gjøre noe med det.

Ingen hevder at å samarbeide med, eller å bruke kunst og kultur, automatisk vil gjøre bedrifter mer kreative eller innovative. Det finnes nok av ikke-kreative aktører innen denne gruppen også (det er kanskje derfor 75% av norske bedrifter ikke kobler kultur med kreativitet?). Men kunstverdens metoder og verdier for oppgaveløsning kan ha stor relevans. Eksempler er musikerens lytteegenskaper, teaterverdens kunnskap om kroppspråk, designeren og komponistens sans for helhelt, historiefortellerens formidlingsevne, regissørens sans for dramatikk, forfatterens sans for ord og fotografens og malerens evne til å se. Forskerne hevder at det er kunstnerens følelser, spontanitet, intuisjon, minner, fantasi og estetikk som skaper økonomiske verdier gjennom mot til nytenkning, evne til differensiering, forståelse for symbolverdier og tålmodighet til å takle forstyrrelser.

Vil EU med denne nye kunnskapen endre syn på kulturens egenverdi? Neppe. Europa er stolt av sin kulturarv og kulturtradisjon. Men det er svært sannsynlig at man vil forvente at mottakere av offentlige kulturmidler skal bidra til samfunnets utvikling langs kreativitetsaksen. Det erkjennes nemlig fra høyeste hold at Europas fremtid avhenger av nytenkning og nyskaping.
Les resten her...

Et utvidet kulturbegrep i Europa (som ikke inkluderer idrett, men KREATIVITET!)

Jeg har nettopp kommet hjem fra et seminar i Brussel -- Culture Clash: A European seminar on transforming organisations with the arts. TILLT Europe (basert i Sverige) var arrangører sammen med to andre organisasjoner som i lengre tid har arbeidet med kunstnerisk intervensjon i næringslivet. På agendaen var en del inspirerende og vellykkede samarbeid mellom kunstnere og ulike organisasjoner; presentasjon av forskere som pekte på vanskeligheten av å identifisere verdiskapingen av slike intervensjoner; og behovet for enda mer forskning. En kunstner presenterte en sint lydinstallasjon hvor hyn ytret sin frustrasjon og sinne over fenomenet. Hun mente at denne tenkningen var en stor trussel til den kunstneriske autonomi. -- Så nok en vanlig kultur - og næring konferanse?

Nei, ikke helt, for på dagsorden sto også Vladimir Sucha, generaldirektør for Kommisjonen for utdanning og kultur, (på bildet, sammen med kulturråd Henrik Selvin) i tillegg til en rekke andre prominente EU politikere som også var tilstede og deltok. Dette seminaret var nemlig ett av tre som arrangeres med støtte fra EUs kulturprogram for å formulere anbefalinger til EUs kulturpolicy basert på erfaringer og forskning om kunsterisk intervensjon i arbeidslivet. I klartekst: man utforsker bruk av kunstnerisk kompetanse, holdninger, verdisyn og metoder for å løse ulike utfordringer organisasjoner og næringsliv måtte stå overfor. Eksempler er dårlig arbeidsmiljø, sykefravær, eller ønske om mer innovasjon og kreativitet i arbeidslivet etc. Målet er å få EU til å støtte slike initiativ. Og det så ut til å ha falt i god jord.

I følge andre deltakere er det sjelden at generaldirektøren er så glødende og lidenskaplig opptatt av et tema. Han holdt et flammende åpningsininnlegg, og dagen etter prioriterte han å komme tilbake og sitte på en paneldiskusjonen med andre EU politikere. Han hevdet at hvis Europa i det hele tatt skulle ha en sjanse til å overleve i fremtiden, måtte man arbeide for at alle menneskers kreative evner dyrkes og gis spillerom. Han sa at vi har gitt følelser alt for lite plass i arbeidslivet, rasjonelitet har vært viktigst. Lineær, rasjonell tenkning løser ikke alle problemer og utfordringer vi står overfor. Vi må lære å tenke annerledes.

Kunstnere har ikke monopol på kreativitet. Men mange kunstnerne har lært å tenke "utenfor boksen", de lytter til følelser, de har en metode for å dyrke kreativitet, de er flinkere til å sette nye elementer i nye sammenhenger osv. Samfunnet trenger denne kompetansen var gjennomgangstemaet på dette seminaret.

Nå må det ikke misforstås dit hen at man bare skal bruke kunstnere i denne prosessen, og at alle kunstnere nødvendigvis må involveres. Det er mange initiativ og mange fagfelt som trekkes inn. Men kunstlivet og kulturlivet er definitivt satt på kartet i denne sammenheng.

Les resten her...

Sverige nøler?

Et interessant innblikk i aktuell svensk tankegang på området kultur og næring finner vi i denne videoen fra SR Kulturnyheterna 2. desember. (Starter på 4:15) Jeg sitter igjen med et inntrykk av at man i Sverige er oppsiktsvekkende opphengt i gamle kategorier og tankebaner.

Som eksempelvis den forlengst mosegrodde tanken om at en kobling mellom kultur og næring vil gå ut over kunstens kvalitet. I Norge er mitt inntrykk at denne redselen er betydelig redusert i løpet av de siste ti årene, i lys av stadig mer oppløftende praktiske samarbeidserfaringer mellom kultur og næring.

Så skal det også sies at i Norge har kulturpoltisk taggede offentlige bevilgninger økt formidabelt de siste fire årene, langt mer enn i Sverige. Frykten for næringslivsspøkelset er nok betydelig større når kulturen er sulteforet, enn når en grunnleggende finansiell trygghet er på plass. I DET perspektivet kan den svenske frykten forstås. Les resten her...

TEDTalks: Å pleie kreativitet [VIDEO]

Denne videoen er til inspirasjon og glede; Elizabeth Gilbert på TEDTalks. Hennes nye pasjon er genier og hvordan vi ødelegger dem. Om de umulige ting vi forventer oss fra kunstnere og kreative tenkere. Kanskje det i stedet er slik at alle mennesker "har" et geni, men at vi må pleie det slik som vi pleier andre egenskaper?

Elizabeth Gilbert er forfatteren bak boken "Spis, Elsk, Lev" som handler om å gjøre det mange bare drømmer om, å stikke av fra alt. Hennes reise gjennom Italia, India og Indonesia resulterte i en enormt populær bok om prosessen med å finne seg selv ved å forlate hjemmet. Boken blir filmatisert "as we speak" med selveste Julia Roberts i hovedrollen. Vi gleder oss.

Så tilbake til poenget. Elizabeth Gilberts TEDTalk er sett av tusenvis av mennesker. Har du hørt om TED? TED er en liten nonprofit organisasjon viet til å spre gode ideer. Det hele startet (i 1984) som en konferanse med det formål å bringe sammen folk fra tre verdener: Technology, Entertainment, Design. Siden da har TED blitt stadig større og mere kjent. Se TED for mer informasjon.

Dette er en morsom, personlig og overraskende TEDTalk. Vi anbefaler på det sterkeste å se den.


Les resten her...

Ekte ledelse i virtuelle verdener

I 2007 kom en rapport av IBMs innovasjonsprogram GIO (Global Innovation Outlook) og Seriosity Inc., i samarbeid med Stanford University og MIT, som heter "Vitrual Worlds, Real Leaders: Online games put the future of business leadership on display". Resultatene er klare: morgendagens ledere bør lage seg en avatar så fort som mulig.

Bakgrunnen for rapporten er at vår tidsalder, The Internet Age, stiller nye krav til ledelse fordi landegrenser utviskes, tidssonene overlappes, prosjektene blir kortere i tid, men flere i omfang, og ikke minst: man jobber ikke bare med sine nærmeste kollegaer. Derfor trenger businessverden en ny ledelsesmodell.

Målet med rapporten var todelt:

1) Forstå hvordan suksessrike ledere oppførte seg i online-spill,
2) Lære hvilke aspekter ved omgivelsene i virtuelle verdner som ledere brukte i den virkelige verden for å være mer effektive.

Noen definisjoner før du leser rapporten:

/Online-spill: spill som trenger internettilkobling for å spilles. Spillet (verdenen) fortsetter selv om du ikke er pålogget, du logger deg inn og ut for å spille

/MMORPG: Massively Multiplaying Online Role-Playing Game - et type online-spill som lar deg spille med/mot andre spillere i hele verden. Mest kjente mmoprg er World of Warcraft (WoW)

/avatar: den virtuelle fremstillingen av karakteren du lager i et spill. Som regel kan du ha flere avatarer i et spill, men bare spille med en av gangen. Hovedkarakteren din er en "main", de andre er "alts"

/guild: "gjengen din" - en samling spillere du deler ressurser med, enten dere drar på oppdrag (quests, raids) sammen, eller bare prater i guildchat mens du holder på med noe annet i spillet. Guilds kan ha hundrevis av medlemmer


Les rapporten her.

Se også denne artikkelen fra 2006 i Wired om hvorfor du bør legge til at du er guildleder på CVen din.

Les resten her...

Opplev kunst på en ny måte

Å se en Velasquez eller en Rembrandt på et sted som Pradomuseet i Spania er en unik opplevelse. Nå kan du bruke Google Earth teknologi for å navigere reproduksjoner av Prados mesterverk!

I Google Earth kan du komme nær nok til å undersøke en malers penselstrøk eller sprekkene i lakken på maleriet. Bildene av disse verkene er omtrent 14000 millioner piksler, 1400 ganger mer detaljert enn bildene et 10 megapiksler digitalt kamera vil ta. I tillegg vil du kunne se en spektakulær 3D-gjengivelse av museet.

Vi anbefaler å åpne Google Earth, ta en titt på temaet tredimensjonale bygninger, gå til Prado og få tilgang til mesterverkene. Se også filmen under.



Les resten her...

Mat dine barn med kultur

Feed Your Kids the Arts er en navnet på en ny og storstilt kampanje fra organisasjonen Americans for the Arts. Kampanjen er satt i gang for å stimulerer barn (les: deres foreldre) til å engasjere seg i kulturelle aktiviteter.

Forskning viser at barn som får drive med musikk, teater, visuell kunst ol. greier seg betydelig bedre både akademisk og sosialt. Dessuten er det viktig å engasjere barn og unge for å sikre seg et fremtidig publikum.

Americans for the Arts, The NAMM Foundation og the Ad Council har også samarbeidet med Walt Disney Studios Home Entertainment for å lage nye PSAs (offentlige kunngjøringer). Som en forlengelse av den nåværende kampanjen brukes nå figurer fra Disney's Little Einsteins ™ til å fremme kunstutdanning til barn og deres foreldre. Både barn og foreldre blir oppfordret til å delta i kunst og kultur sammen. Tegneseriefigurenes opplevelser med kunst hjelpe barn til å utvikle kreativitet og selvstendig uttrykk samtidig som samarbeid, vennskap og utforskningsevne vektlegges.

I den siste fasen av "The Arts. Ask for more." likestilles kunst med et sunt kosthold. Disse nye TV- og radioannonsene etterligner sunne matvarer kombinert med fremtredende kunstnere. Her kan du se "Raisin Brahms" med komponisten Johannes Brahms og "Van Goghgurt" med kunstneren Vincent van Gogh og foreldrene oppfordres til å sørge for at barna får sine daglige servering av kunst.



Se her for flere videoer og mer informasjon.

Les resten her...

"I am a collector, I am an artist, I am a business man"

Kim Chang II er ikke en vanlig artist, han er en kunstsamler, en forretningsmann og en milliardær som prøver å bringe kunst, blant annet signert Damien Hirst, ut til publikum i Korea.



Les resten her...

Volkswagen og theFuntheory.com

Volkswagen er kanskje ikke mest for kultursponisng og kultursamarbeid her til lands, men de har noen skikkelig morsomme prosjekter med musikk og kultur andre stederblant anenet i Sverige!
Sjekk disse videosnuttene på Youtube!
-- og denne!

Les resten her...