EUs år for kreativitet og innovasjon er snart over, men det er ingen tvil om at årets innsats, med Sverige i føresetet vil få konsekvenser. For oss er kanskje det mest interessante at man har prøvd å forstå sammenhengen mellom kunstnerisk virke og kulturorganisasjoners kreativitet og innovasjon. Den Brüssel-baserte forsker-gruppen KEA ble satt på jobben. De fant at kunst og kultur kan være en reell ressurs for utvikling av nye produkter og tjenester, samt en driver for teknologisk innovasjon. Interessant siden kun rundt 25% av norske bedrifter tror at kultur kan tilføre dem noe når det gjelder kreativitet og innovasjon!
Men KEA-forskerne er ikke alene. Også forskere fra topp-universiteter i Boston, København og London, hevder at kreativitet har en vesentlig og spesiell verdi i en post-industriell økonomi. Den amerikanske forfatteren Daniel Pink hevder i sin bok ”A Whole New Mind” at fremtidens ledere snarere trenger en MFA (Master of Fine Arts) enn en MBA (Master of Business and Administration). Så vil mange spørre seg hva er egentlig kreativitet? Det er mange definisjoner, men de fleste peker på en evne til å se nye løsninger, en evne til å tenke utenfor vante tankebaner og mot til å gjøre noe med det.
Ingen hevder at å samarbeide med, eller å bruke kunst og kultur, automatisk vil gjøre bedrifter mer kreative eller innovative. Det finnes nok av ikke-kreative aktører innen denne gruppen også (det er kanskje derfor 75% av norske bedrifter ikke kobler kultur med kreativitet?). Men kunstverdens metoder og verdier for oppgaveløsning kan ha stor relevans. Eksempler er musikerens lytteegenskaper, teaterverdens kunnskap om kroppspråk, designeren og komponistens sans for helhelt, historiefortellerens formidlingsevne, regissørens sans for dramatikk, forfatterens sans for ord og fotografens og malerens evne til å se. Forskerne hevder at det er kunstnerens følelser, spontanitet, intuisjon, minner, fantasi og estetikk som skaper økonomiske verdier gjennom mot til nytenkning, evne til differensiering, forståelse for symbolverdier og tålmodighet til å takle forstyrrelser.
Vil EU med denne nye kunnskapen endre syn på kulturens egenverdi? Neppe. Europa er stolt av sin kulturarv og kulturtradisjon. Men det er svært sannsynlig at man vil forvente at mottakere av offentlige kulturmidler skal bidra til samfunnets utvikling langs kreativitetsaksen. Det erkjennes nemlig fra høyeste hold at Europas fremtid avhenger av nytenkning og nyskaping.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar