Et utvidet kulturbegrep i Europa (som ikke inkluderer idrett, men KREATIVITET!)

Jeg har nettopp kommet hjem fra et seminar i Brussel -- Culture Clash: A European seminar on transforming organisations with the arts. TILLT Europe (basert i Sverige) var arrangører sammen med to andre organisasjoner som i lengre tid har arbeidet med kunstnerisk intervensjon i næringslivet. På agendaen var en del inspirerende og vellykkede samarbeid mellom kunstnere og ulike organisasjoner; presentasjon av forskere som pekte på vanskeligheten av å identifisere verdiskapingen av slike intervensjoner; og behovet for enda mer forskning. En kunstner presenterte en sint lydinstallasjon hvor hyn ytret sin frustrasjon og sinne over fenomenet. Hun mente at denne tenkningen var en stor trussel til den kunstneriske autonomi. -- Så nok en vanlig kultur - og næring konferanse?

Nei, ikke helt, for på dagsorden sto også Vladimir Sucha, generaldirektør for Kommisjonen for utdanning og kultur, (på bildet, sammen med kulturråd Henrik Selvin) i tillegg til en rekke andre prominente EU politikere som også var tilstede og deltok. Dette seminaret var nemlig ett av tre som arrangeres med støtte fra EUs kulturprogram for å formulere anbefalinger til EUs kulturpolicy basert på erfaringer og forskning om kunsterisk intervensjon i arbeidslivet. I klartekst: man utforsker bruk av kunstnerisk kompetanse, holdninger, verdisyn og metoder for å løse ulike utfordringer organisasjoner og næringsliv måtte stå overfor. Eksempler er dårlig arbeidsmiljø, sykefravær, eller ønske om mer innovasjon og kreativitet i arbeidslivet etc. Målet er å få EU til å støtte slike initiativ. Og det så ut til å ha falt i god jord.

I følge andre deltakere er det sjelden at generaldirektøren er så glødende og lidenskaplig opptatt av et tema. Han holdt et flammende åpningsininnlegg, og dagen etter prioriterte han å komme tilbake og sitte på en paneldiskusjonen med andre EU politikere. Han hevdet at hvis Europa i det hele tatt skulle ha en sjanse til å overleve i fremtiden, måtte man arbeide for at alle menneskers kreative evner dyrkes og gis spillerom. Han sa at vi har gitt følelser alt for lite plass i arbeidslivet, rasjonelitet har vært viktigst. Lineær, rasjonell tenkning løser ikke alle problemer og utfordringer vi står overfor. Vi må lære å tenke annerledes.

Kunstnere har ikke monopol på kreativitet. Men mange kunstnerne har lært å tenke "utenfor boksen", de lytter til følelser, de har en metode for å dyrke kreativitet, de er flinkere til å sette nye elementer i nye sammenhenger osv. Samfunnet trenger denne kompetansen var gjennomgangstemaet på dette seminaret.

Nå må det ikke misforstås dit hen at man bare skal bruke kunstnere i denne prosessen, og at alle kunstnere nødvendigvis må involveres. Det er mange initiativ og mange fagfelt som trekkes inn. Men kunstlivet og kulturlivet er definitivt satt på kartet i denne sammenheng.