tirsdag 26. januar 2010

Svar på kronikk i Klassekampen

Svar fra Elizabeth Bjørn-Hansen til kronikken "Styrt av følelser" av Amina Bech og Tonje Gjevjon i Klassekampen 20.januar. Svaret ble sendt til Klassekampen torsdag 21.januar.

Etter Gjevnon og Bech’s kronikk i Klassekampen den 20. januar ser jeg at det er nødvendig med en presisering av mine uttalelser i telefonintervjuet til Klassekampen i forrige uke.

Mitt anliggende var å påpeke på at mange blir uteksaminert fra våre kunsthøgskoler med for liten forståelse for det markedet de skal virke i, og at dette også medvirker til kunstnernes dårlige levevilkår. For som artikkelforfatterne korrekt også påpeker; ”kunstnere skal bidra som verdiskapere til økonomien”. Heldigvis finnes det i hvert fall et unntak: Den norske musikkhøyskole tilbyr nå ”Forretningskompetanse” som et kurs for sine studenter.

Forum for Kultur og Næringslivs dagsorden siden 2001 har vært å føre kulturliv og næringsliv nærmere hverandre slik at kunstnere som ønsker kontakt med bedrifter ikke møter en lukket dør, slik tilfellet ofte har vært.

Forumets utgangspunkt er at vi mener at kulturliv kan ha både økonomisk og annen nytte av å samarbeide med næringslivet, og at næringslivet kan ha nytte av å samarbeide med aktører fra kultursektoren, og da ikke bare som sponsorer.

Forum for Kultur og Næringsliv er altså ment som et tilbud for dem som ønsker å utforske samarbeid mellom kulturliv og næringsliv. At staten også bidrar til å sikre kunstneres inntekter gjennom ulike politisk begrunnede ordninger er svært positivt. Det er dermed også helt galt å konkludere at jeg mener kunstnerne ikke må få ordentlige honorarer for det arbeidet de faktisk gjør, eller lære å ta seg betalt av staten. Selvfølgelig må de det. Men dette handler igjen om kompetanse om hvordan man gjør det.

Ett av Forum for Kultur og Næringslivs satsningsområder i 2010 er å stimulere flere, spesielt små og mellomstore bedrifter, til å kjøpe samtidskunst. Gjennom ulike kompetansebyggende aktiviteter i bedrifter vil vi forhåpentligvis stimulere de innkjøpsansvarlige til å besøke deres lokale gallerier og kunstforeninger. Undersøkelser foretatt av PerducoKultur viser at rundt 25 % av norske bedrifter har kjøpt kunst de siste ti årene. Dette er for mange – også oss - et overraskende lavt tall, og indikerer at det bør være et interessant potensielt marked der. Hvorvidt kunstnernes fagforbund ønsker å engasjere seg i dette er selvfølgelig opp til dem, men for Forum for Kultur og Næringsliv er det naturlig å gjøre det.

Elizabeth Bjørn-Hansen
Direktør i Forum for Kultur og Næringsliv


--

Kronikk: "Styrt av følelser" av Amina Bech og Tonje Gjevjon i Klassekampen 20.januar



4 kommentarer:

  1. Det er flott at det settes søkelys på hvordan næringslivet kan sponse kunstnere gjennom å kjøpe inn ferdigprodusert samtidskunst. Vi ser at det kan være gode grunner til å koble næringslivet opp mot for eksempel det nasjonale nettverket for kunstnersentre eller andre profesjonelle visningssteder for samtidskunst. På Kunstnersentrene vises det regelmessig samtidskunst av høy kvalitet, som er kvalitetssikret gjennom kunstneriske råd og juryer. Vi oppfordrer Forum for Kultur og Næringsliv til å ta kontakt med f.eks landsrådet for kunstnersentrene for å se på muligheter for et konstruktivt samarbeide. Men skal det ha noen hensikt må forumet bidra som en aktiv part mellom visnings- og formidlingssteder og næringslivet. Realiteten er nemlig at de fleste regionale kunstnersentrene ikke har økonomi til å drive verken utstrakt lobbyvirksomhet eller markedsføring. Her kan forumet bidra..
    Vi mener videre det er et viktig poeng å skille mellom det profesjonelle kunstfeltet og det amatørbaserte feltet- og at forumet er seg dette skillet bevisst.

    Vi stiller oss fortsatt skeptiske til at kunstnere også skal utdannes til å bli kompetente selgere. Dagens kunstnere både utvikler og produserer sine arbeider selv (stort sett), vi administrerer våre enkelmannsforetak, søker om midler, utstillingsplasser, fører regnskap, organiserer - og gjør mye praktisk arbeid i forbindelse med innkjøp, leveringer, osv. Det folk ser er siste ledd av prosessen, der vi viser frem og formidler arbeidene våre. Poenget er at vi, som andre mennesker, bare har ett hode og to hender.
    Kunstnere konkurrerer om alt fra visningsplasser, prosjektstøtte, utstillingsstøtte, arbeidsstipend, atelierplasser også videre. Det er ingenting som kommer rekende på en fjøl – slik noen virker å tro.

    Så hva skal kunstnere drive med ?
    Hovedfokus må være å utvikle og produsere kunst. Det er urimelig å forvente at kunstnere skal bli proffe på å selge, lage hjemmesider, bli sponset osv. Ikke fordi vi ikke vil - men fordi det ikke er tid eller midler til det. Vi gjør så godt vi kan innefor den økonomien og tiden vi har. Men det er klart fokus må ligge på arbeidet med å utvikle og produsere kunst.

    Vi har vært inne og lest på forumets nettsider og fant dette:
    “I dag finansieres forumets aktiviteter med ca 33 % av inntekter fra medlemmene, og ca 67% av tilskudd fra NHD (Næring og handelsdepartementet), KKD(Kulturdepartementet) og KRD (Kommunal- og regionaldepartementet).” Den statlige støtten Forum for Næringsliv og Kultur og får er altså hovedårsak til at forumet overlever. Vi har registrert at forumet ikke har noen med reell kunstfaglig kompetanse, verken i styret eller blant de ansatte - og håper at forumet for fremtiden ser seg tjent med å inneha kompetanse på begge felt om de skal være katalysator mellom kunstfeltet og næringslivet.

    De fleste kunstnere strever med å betale regninger til livsopphold og med å få tid og midler til å utøve sitt kunstnerskap – altså midler til å produsere kunsten, noe som er essensielt før man kan begynne å selge. Det som har vært et av våre hovedpunkter i denne debatten er at profesjonelle kunstnere bør få betalt for de oppdragene man får – blant annet av staten. Vi registrerer at Bjørn-Hansen stiller seg bak dette kravet, selv om vi stusser på følgende tilleggskommentar: ”Men dette handler igjen om kompetanse om hvordan man gjør det”. Er det noe spesielt med billedkunstnerne, ettersom de må inneha en spesiell kompetanse på å ta betalt – når søkere innenfor andre fagfelt tydeligvis ikke behøver det? Som nevnt er det kun billedkunstnerne og kunsthåndverkere som ikke får lønn i prosjektene Kulturrådet velger skal realiseres. Jeg vet ikke om undertegnede og Bjørn-Hansen snakker forbi hverandre her, men kan Bjørn Hansen utdype akkurat dette punktet? Vi registrerer også, blant annet gjennom denne debatten, at det er viktig med informasjon omkring kunstnernes hverdag, arbeids- og levevilkår, for her det mange fikse ideer ute og går.

    Tonje Gjevjon og Amina Bech
    Redaktører for kunstkreditt.no

    SvarSlett
  2. Ser igjen at det er behov for noen presiseringer:

    Om Forum for Kultur og Næringslivs finansiering: Forum for Kultur og Næringsliv ble etablert som et privat, idealistisk og ideell forening i 2001. Foreningen fikk tidlig offentlig støtte. Men det er helt galt, og en fullstendig feilslutning, å hevde at Forumet ikke hadde overlevd uten offentlig støtte. Men selvfølgelig: i en annen form og et annet format.

    Om Forum for Kultur og Næringslivs kunstfaglige bakgrunn: Det kan ikke være slik at kun mennesker med kunstfaglig bakgrunn skal kunne uttale seg om kunstens og kunstnerens rolle i samfunnet, like lite som at folk uten fagkompetanse skulle frarøves muligheten til om å mene noe om helse, skole, miljø, forsvaret eller andre forhold. Det ville ha blitt et absurd samfunn.
    Forøvrig har styrene i forumet til en hver tid vært bredt sammensatt med hensyn til fagfelt, arbeidserfaring, interesser, alder, kjønn og geografi.

    Om salgskompetanse: Vi hevder ikke at alle kunstnere skal være hardbarkede selgere, eller kule markedsførere (noen er det jo også!) Det vi mener er at det ville være nyttig å ha en forståelse for f.eks hva som hemmer og fremmer salg, hvordan et marked fungerer og hvordan man kan forholde seg til det. Det dreier seg altså ikke om å ha to hoder, men flere ulike tanker i hodet.

    Om samarbeid: Forum for Kultur og Næringsliv samarbeider med mange ulike organisasjoner og institusjoner. Vi prøver å være så lydhøre som overhode mulig overfor våre medlemmers ønsker og behov. Vi er nå f.eks i ferd med å utvikle et seminar i samarbeid med Norske Kunstforeninger om salg til lokale bedrifter og virksomheter som tema. Om ikke lenge arrangerer vi et seminar sammen med Finsk-Norsk Kultursenter. Vi har også tidligere hatt en dialog med Norske Billedkunstnere om et mulig prosjekt.
    Forøvrig er de aller fleste av våre aktiviteter, og alle kurs myntet mot kulturlivet, er åpne for alle, og priset så lavt som overhode mulig, noen ganger gratis. Hvis Landsforeningen for Kunstnersenteret ønsker å utvikle noe sammen med oss, er vi selvfølgelig også lydhøre for det.

    Tilslutt setningen dere stusset ved om kompetanse. Den refererte til at også når man søker offentlige midler -- uansett hvem man er -- er det nødvendig med kunnskap om hvordan man prissetter sitt eget arbeid.

    SvarSlett
  3. Det er en uaktuell problemstilling Bjørn Hansen her tegner opp. Det er ingen som har snakket om hva folk skal tenke, føle synse, mene eller gi uttrykk for. Det er yttringsfrihet i Norge så versågod-syns i vei.

    Det vi snakker om er at fagkompetanse er nødvendig for å kunne ha god forståelse for hvilket som helst felt- også kunstfeltet. Vi påpekte at forum for kultur og næringsliv ikke innehar kunnstfaglig kompetanse, men likevel ønsker å være en katalysator for kunst og næringsliv. Det mener vi et dårlig utganspunkt- hvorfor innta et dårlig utganspunkt når man kan innta ett godt utgangspunkt.

    At Elisabeth Bjørn- Hansen ikke ser fordelene med å ha god fagkunnskap på kunstfeltet er synd- og ikke særlig overbevisene når man tenker på målgruppen til forumet.

    Elisabeth Bjørn- Hansen skriver: "Tilslutt setningen dere stusset ved om kompetanse. Den refererte til at også når man søker offentlige midler -- uansett hvem man er -- er det nødvendig med kunnskap om hvordan man prissetter sitt eget arbeid".

    Amina og Tonje sier: her det blir åpenlyst at Elisabeth Bjørn- Hansen ikke har kunnskap om realitetene billedkunstnerne er oppererer under.

    Det er så enkelt som at om det er 10 kroner i potten så kan du ikke prissette ditt eget arbeid til 20 kroner.

    Å overlate prissetting av eget arbeid (og da regner vi med at Bjørn-Hansen sikter til arbeidstimer og ikke ferdig produkt)- til hver enkelt kunstner er, mener vi, ikke hensiktsmessig. Det er som kollektiv man kan få til gode ordninger og da mener vi det er fagforeningenes oppgave å forhandle frem avtaler / satser som det offentlige må forholde seg til.

    SvarSlett
  4. Da tror jeg vi kan sette strek for denne debatten, og konstatere at uenigheten antakelig ikke er så voldsom stor. Men innfallsvinklene er ulike, og ved noen punkter har det nok også vært ført parallelle diskusjoner.
    Uansett er diskusjoner viktige og lærerike og forhåpentlig med på å utvide horisonten for noen og enhver.
    Nå ser vi frem til et mulig samarbeid om "Billedkunstnere for Haiti", et initiativ av en gruppe kunstnere som arrangerer en utstilling der inntektene skal gå til jordskjelvrammede på Haiti.

    SvarSlett