Oppdatert program Kunst+Kapital i digitale tider

Her kan du bla igjennom programmet til Kunst+Kapital i digitale tider, 17.mars 2011 på BI, Oslo. Meld deg på idag! Påmeldingsfrist imorgen, 15.mars.

Klikk her for å laste ned programmet.

Les resten her...

Det geniale digitale

Du og jeg lever mer og mer digitalt og er en del av en digital kultur – hva gjør det med kunsten, produktet og bedriften? Dette er tema for konferansen Kunst+Kapital i digitale tider 17.mars på BI, Oslo.

”If everything seems under control, you’re just not going fast enough”

Mario Andretti, racerfører

Digital teknologi gir enkeltmennesket mer makt enn før til å legge føringer på utviklingen og flere muligheter til å skape innhold. Dette forandrer hvordan vi innhenter, behandler og deler kunnskap. Noen kulturbransjer har merket dette på kroppen, som musikkbransjen og nå bokbransjen, mens eksempelvis kunstbransjen ikke har samme utfordringer, snarere heller bare muligheter. Vi ser at også samarbeid mellom kunst og kapital, kultur og næringsliv, berøres av den digitale revolusjonen. Digital teknologi endrer hvordan kulturliv og næringsliv ser på samarbeid og hvordan de samarbeider.



f.v: Eirik Newth (foto Jon Michael), Anne-Britt Gran, Richard Kunzmann, Petr Svarovsky

Foredragsholdere fra Norge og England skal dele sin kunnskap og erfaring innenfor:

- Digital kultur og digitalt publikum, kulturkonsum på nett
- Muligheter og utfordringer ved digitalisering av musikk og bok
- De beste samarbeidene mellom teknologi og kunst


”The digital or 'fourth revolution' is upon us and with a little knowledge you can use it to your advantage. First though you have to understand digital culture and its relevance to do creativity and commerce. At Kunst+Kapital, I will talk about the numerous and rapidly evolving ways all three are coming together. From crowdfunding, to location marketing to Google TV this is an area you simply cannot afford to ignore”

Patrick Hussey, Digital Manager i Arts&Business UK

Foredrag:

Patrick Hussey
Digital Press and Campaigns manager, Arts&Business UK
'Soft Eyes' - The digital revolution - how to use it to your advantage. Digital audiences and digital culture.

Eirik Newth
Astrofysiker og forfatter
Da teksten møtte nettet: refleksjoner etter et år med iPad og Kindle

Petr Svarovsky
Kunstner og høgskolelærer på Kunsthøgskolen i Oslo
Flirtman&Co. Urban interventions in the age of mobile networks.

Richard Kunzmann
Forsker, Fresh Minds Research UK
Evolving partnerships: how tech companies and cultural organizations benefit each other through collaboration

Silje Sjulstad og Marthe Utklev Gaupen
Studenter ved Kultur og ledelse på BI presenterer
The Creators Project

Anne-Britt Gran
Professor ved Handelshøyskolen BI
Kulturkonsum i krisetider: Utfordringer med det digitale kulturkonsumet

Gary Vanderhill
Managing Director, Musicnodes
Simple ideas needn't be easy - new businessmodels in the music industry

Panelsamtale
ledet av Anne-Britt Gran
Jarle Savio, A&R Manager EMI Norge
Anitra Figenschou, forlagssjef Humanist Forlag og høyskolelektor/fagansvarlig i "Bokbransjen" på BI
Elisabeth Ramfjord, eier Galleri Ramfjord


Her kan du se programmet og melde deg på Kunst+Kapital I digitale tider. Påmelding innen 10.mars!


Inntil da - her er en dose Fischerspooner med We are electric. Håper å se dere alle på Kunst+Kapital 2011!






Kunst+Kapital er en årlig konferanse og et samarbeid mellom Forum for Kultur og Næringsliv, Kunsthøgskolen i Oslo og Handelshøyskolen BI i Oslo. Les resten her...

PopUp Café#2: Stories make the world go round

Hun sa det ikke akkurat sånn, Ulla Aanstad i Storyworks, da hun ble intervjuet om historiefortelling fra scenen i PopUp Café #2 tidligere i dag. Men som et menneske med sans for essens, ville hun kanskje nikket anerkjennende til min ”revamp” av det gamle musikalbudskapet om hva som får jorden til å gå rundt. For i tillegg til Money, så er det altså i stor grad fortellinger som får dét til å skje.

Ja, fortellingen har et enormt potensiale. Se på nyhetene. På tv. I bokhandelen, i teatret, på kino, i reklamen. Rundt leirbålet, eller når minstemann skal legge seg. Rundt lygarbordet på puben, i rorbua og hos frisøren. Hva er fellesnevneren? Nettopp, fortellingen. Historien. Storyen.

Så skaper også fortellingene penger. Bokbransjen, filmindustrien, underholdnings- og mediebransjen lever jo i bunn og grunn av følgende fenomen: Menneskets glede og fasinasjon over å få ta del i – og skape - den gode fortelling.

Ulla Aaanstad t.h. i samtale med Margit Klingen Daams i Caféteatret, Oslo 28.02.11.

Men Ulla i StoryWorks er mer opptatt av fortellingen som budbærer. Om hvordan bedrifters og personers identitet speiles av de fortellingene de har om seg selv. Ny bedrift, gammel bedrift, stor eller liten, høy og mørk eller liten og lys: Du kan med fordel bruke historiefortelling aktivt i din kommunikasjon, både internt, i selskapskommunikasjon og i forhold til markedet. Men du bør kanskje ikke fortelle hvilken som helst historie, om den skal fungere positivt for deg. Den bør være i alle fall være troverdig og personlig.

Som StoryWorks selv sier på sine nettsider: Historier har et fantastisk formidlingspotensiale. Historier kan brukes til å formidle fakta og uslåelige salgsargumenter. Historier er geniale når du vil motivere og inspirere. Historier gjør det enklere for mennesker å huske fakta og sammenhenger. Med historier kan du fortelle hvor du kommer fra, og hvor du er på vei. Historier er dessuten inkluderende – alle kan ta eierskap til historier de liker og fortelle dem videre: "Hei, vet du hva jeg hørte her om dagen, eller!?"

Fortellerkunst. Et ord man brukte mer før enn nå. Kanskje fordi det skapte mer distanse enn nærhet. Kanskje fordi ”kunst” i det hele tatt var noe fjernt, for ekspertene? Storyworkerne vil ha oss til å tro at vi alle kan være fortellerkunstnere, det handler bare om å være litt mer bevisst, og å øve seg.

Jeg kom til å huske et eksempel på resultatet av en oppgave gitt på et skrivekurs i England. Oppgaven var å fortelle en historie ved bruk av seks ord:

Baby’s shoes. Not Used. For sale.

Så dramatisk. Så enkelt. Så genialt!

…………………………………………
#PopUp Café er et møteplasskonsept i regi av Oslo kulturnettverk og Forum for Kultur og Næringsliv. 28.02.2011 ble det andre eventet i historien avholdt, på Caféteatret i Oslo. Konseptet består av 1) et hyggelig lokale 2) et 2-timers møte med gratis lunsj og kaffe 3) et tema og noen gode folk som presenterer 4) dialog.

I dag var vi ca 50 mennesker fra kultur og næringsliv som møtte. Neste gang er 11. april. Kommer du?

Les resten her...

Vi kunne trengt et kunstgrep i Norge også

 

Entreprenørene bak Kunstgreb: Lena Brostrøm Dideriksen og Niller Wischmann

Hjemvendt fra København sitter jeg og tenker: Bør noen ta et kunstgrep her i Norge også?

Vi har for litt siden sett det danske utdanningsprosjektet Kunstgreb med eiernes øyne, på deres hjemmearena i legendariske Vega i København. Det var en inspirerende og tankevekkende opplevelse.

Kunstgreb er en ny, banebrytende utdanning skapt og iscenesatt av den danske Artistforeningen og konsulentselskapet Wischmann Innovasjon, med støtte fra EUs Sosialfond og danske regionmidler. Nær 20 millioner skal over 3 år brukes på å gi 120 kunstnere utdanning som kunstgrepsinnovatører for å bidra til å gjøre dansk næringsliv mer innoverende. Kunstgreb tenker opplevelser, estetikk og følelsesmessige dimensjoner inn i virksomheters prosesser, produkter og tjenester. Det er et djervt mål. De er godt i gang, det første året i virksomhet er tilbakelagt. Nylig ble andre pulje studenter tatt opp, og i dag har de workshop med noen av de i alt 59 bedriftene som har knyttet seg til prosjektet. Copenhagen Business School 'Senter for Kultur og Ledelse bidrar gjennom et phd-prosjekt som skal kartlegge og diskuterer resultatene av samarbeidet mellom kunstnerne og virksomhetene. Kunstgreb vant nylig en internasjonal pris Best Collaboration Award som organisasjonen Creative City Challenge står bak. 

Du kan lese mer om prosjektet her: www.kunstgreb.dk.

Hva er dette? Omskolering av kunstnere til jobb i konsulentbransjen, drevet av devisen om at det ikke er bruk for så mange kunstnere, så vi må finne på noe annet for dem å gjøre? Nok et eksempel på instrumentalisering og objektvisering av kunsten og kunstneren? Et nytt snedig grep for å snike markedstankegang og nyttetenkning inn i den rene, ubesudlede kunsten?

Eller er det et nyskapende, modig og grensesprengende prosjekt som kan bidra til virkelig å løfte såvel kunsten som bedriftene? Som setter nye standarder for hva samarbeid mellom kultur og næringsliv kan være, og hva det kan føre til?

Som alltid kommer svaret an på øyet som ser. Vi tror at det vi så var det siste. Vi så en framtidsrettet og visjonær idé materialisert og konkretisert i handling. Jeg tenker at det må tas et Kunstgrep i Norge også!



Kunstgreb præsentationsvideo from Kunstgreb Danmark on Vimeo Les resten her...

Musikkdings for framtiden: BeatBlocks

Tiden går, og snart er karaokebokser og Guitar Hero ute. Rundt neste sving får vi kanskje BeatBlocks?

BeatBlocks er programmerbare kuber med sensorer koblet til en PC. Du plukker fra hverandre og setter sammen ulike lydkomponenter, som trommer, bass, synth, piano,vokal, blås osv. hentet fra en musikkfil ved å sette sammen de ulikt fargede kubene på ulike måter.

Du styrer musikkkens oppbygging. Du komponerer og rekomponerer, eller kanskje bare fikler du med noen terninger? Enkelt og lekende lett, du trenger ikke være musikalsk trenet for å gjøre dette. Kanskje blir dette vinneren på neste års små og store party? Alle kan være med-musiker, arrangør og DJ, og skape morsomme og ikke fullt så morsomme variasjoner over kjent musikk - eller gjøre den fullstendig ugjenkjennelig, ny.

På KreaNord-konferansen i København nylig fikk vi demonstrert en prototype på BeatBlocks utviklet av Center for Playware, presentert i samarbeid med Danmarks Rockmuseum. Drivende heftig rock ble bygget opp, plukket fra hverandre og satt sammen igjen på nye måter, ved å sjonglere om på måten disse klossene var satt sammen på, mens vi vel tre hundre i salen bare måpte. 

Jeg, og mange med meg, tenkte: OK, jeg har sett nok. Dette er kult! Hvor kan jeg få kjøpt dette NÅ? Musikkmaskinenes iPhone, liksom! Men BeatBlocks er ikke på markedet ennå.

Musikeren Kaspar Falkenberg, som demonstrerte vidunderet, er en av de mange som har levert musikk til BeatBlocks så langt. Playware, som er et forskningssenter ved Danmarks Tekniske Universitet i Lyngby, sier om seg selv: "Playware er intelligente digitale produkter, der skaber leg og legende opplevelser hos brugere - i alle aldre". 

Her demonstrerer Kaspar Falkenberg BeatBlocks på Toyama i Japan:



Les resten her...

Pop Up Café #1 på Fabrikken, Vulkan

Mandag 15 november kl 12 gikk første Pop Up Café av stabelen på Fabrikken, Vulkan. Over 60 mennesker var samlet for å få faglig input, nye interessante kontakter og gratis lunsj. Den kjente frasen "There's no such thing as a free lunch" ble motbevist - på Pop Up Café får du faktisk noe for ingenting!



Konseptet Pop Up Café er en ny serie av nettverkslunsjer hvor målet er å skape en uformell myldringsarena for de som jobber i, med og for kulturnæringene i Osloregionen. Systemet er enkelt - hver gang vi "popper opp" serverer vi et matnyttig innlegg og lett lunsj - gratis. Pop Up arrangeres i regi av Oslo Kulturnettverk og er organisert av Oslo Teknopol og Forum for Kultur og Næringsliv, denne gang i samarbeid med Vulkan Eiendom. Alle tre organisasjonene er en del av Kulturnettverket. Les mer om dette her.

Elina fra Oslo Teknopol og Margit fra Forum for Kultur og Næringsliv hadde gleden av å åpne cafeen for første gang.



Idéastronaut og prosjektleder i Stig og Stein Idélab, Øyvind Norseth, bidro med innlegget Hvordan få 100 ideer på 1 time?







Høydepunkter:

* Ideer er kun forslag, ikke ødelegg dem i begynnelsen ved å være negativ eller for realistisk.

* Bannlys idémøter implementert i vanlige møter. Sett av tid til idédugnad og bytt ut det gamle møterommet med et nytt sted å være.

* Den beste ideen er den som man ikke kan spore tilbake til en enkelt person - den ideen alle føler eierskap til.

* I steden for å gi den nyansatte en regelbok, gi en idébok som kan brukes til alt de finner av merkelige ting. Slik får bedriften nytte av både ny kunnskap og et nytt blikk.

* Del opp i temaområder for å danne et godt utgangspunkt for idémyldring. Et event kan f.eks. deles opp i location, servering og innhold.

* Stig og Steins idéprosess, fritt fortalt: (finn) retning/område, (skap (mange)) ideer, (muliggjør) foredling (av de beste ideene).

* Øyvind sammenlignet kreativitet med å lage mat. Hvis man har glemt å handle varene og ikke har en kokebok, da blir nok ikke maten så god. Hvis man derimot har en strålende oppskrift og tar seg tid til å kjøpe inn de riktige matvarene, ja da har man mulighet til å lage et eksellent måltid. Dette peker i retning av drivere for kreativitet. At vi alle kan være kreative, men at de fleste av oss trenger en retning og noen metoder eller en kokebok for å utnytte vårt potensiale maksimalt. Her må jeg nevne en artikkel i A-magasinet som omhandler SINTEF's arbeid med å finne drivere for kreativitet hvor blant annet Statoil og Stig og Stein er med. De har hittil funnet 7, og driverne er forskjellige for forskjellige typer firmaer. Mer om dette i en annen blog :)


Alle deltakere som ønsket kunne stille seg opp for Foto Shoot foran Wall of Fame, hvor det selvfølgelig var en liten løper, ikke rød som vanlig, men oransje. Her er noen av deltakerne:







Alle ble også oppfordret til å feste sitt visittkort på tavlen med påskrift om hvilket tema som er ønsket neste gang, samt twitterbruker - hvis man har en - slik at alle kan linke til hverandre for utveksling av nyttig informasjon. Og, det er ikke for sent å melde inn tema eller twitterbruker, bare kommenter på bloggen. Se her for #popupcafe på Twitter.



Etter en nydelig kantarellsuppe, kake og kaffe som Fabrikken stod for, avsluttet vi med en omvisning på Vulkan-området med Randi Kvissel Haugen, Stage Mangager og leder for Vulkan Mathall. Vi fikk her lære om det nye Bellonahuset, en av Norges mest energieffektive kontorbygg, om den nye fantastiske Mathallen som skal stå ferdig april 2012 og om parken som skal bygges på andre siden av Akerselva. Vi gleder oss stort til alt står klart!








For å følge med på kommende Pop Up Cafeer, sjekk Kreative Oslo på Facebook, eller på Oslo Teknopols side.


I oktober skrev jeg en artikkel i Feelgood om hva som fremmer kreativitet. For de som er interesserte, klikk på bildet under!

Les resten her...

Bop Business - jazz i ledelse

Sergej van Middendorp kom helt fra Nederland til Bop Business Kongsberg for å inspirere oss med sin historie om reisen fra business til jazz. Han hadde valgt den fengende tittelen "How to make jazz more like a business by making business more like jazz".

Sergejs utfordring i næringslivet var blant annet å få med seg folk på sine ideer. Selv om han var både dyktig og entusiastisk, var det likevel vanskelig å få gehør. I diskusjon med sin mentor ble han satt på et interessant spor. Første oppgave var: Tenk etter hvilket språk du bruker? Vær oppmerksom på hvordan folk sier ting. På denne måten kan du finne ut av hvordan du skal få ditt budskap gjennom. Man glemmer ofte å leie folk frem til målet, få de med på veien til svaret ditt. Dette tenkte Sergej gjennom og lærte mye av, men han ville videre, lære mer. Neste spørsmål fra mentor var: Se på kunsten som en kilde til inspirasjon for ditt arbeid, som en strategi. Hvordan jobber en kunstner, f.eks. Rembrandt? Han bruker lys for å få frem det han ønsker i mennesker. Hvilken kunstform foretrekker du? Svaret til Sergej var momentant: musikk.

Det var slik det hele startet. Nå jobber han sammen med sin bror som er jazzmusiker og eier bedrifen Jazz in Business. De har hatt oppdrag for store firmaer som Deloitte, ABN AMRO og Microsoft Nederland. Og interessen for produktet blir bare større.



Hvordan kan vi finne inspirasjon til å gjøre næringslivet bedre? Musikk er bare en av mange kilder, sier Sergej (se bildet over). Kreativitet og improvisasjon i jazz og i organisasjoner har store implikasjoner for organisasjonslæring. Det er syv hovedpunkter (kilde: Sergej van Middendorp & F. J. Barrett):

1. Retrospective sensemaking
Jazzen er bygget opp på en måte som fra utsiden kan synes som kaos. Når man ikke kan bygge på klare planer, kan man aldri vite helt hvor musikken går, man må gjette hvilken retning og hvilke muligheter man har, basert på hva som har skjedd, mens man spiller videre og stoler på at det som har skjedd er fornuftig. Det er vanskelig å se fremover, men man må se bakover for å bygge videre på hva som allerede har skjedd - retro perspektiv.

2. Fear no mistakes, there are non
Jazzmusikere ser ikke på feil på samme måten som oss andre. Nøkkelen ligger i å omfavne feil. Feil er store hendelser og kilde til læring. I steden for å bli irritert, spør deg selv hva man kan gjøre med det som har skjedd. På denne måten kan feilen bli et utgangspunkt for innovasjon.

3. Provocative competence

Ved å forstyrre sitt vanlige kunnskapsmønster blir man dyttet ut av komfortsonen og dyktigere til å våge seg ut på nye veier. På denne måten kan man finne nye løsninger på gamle utfordringer, eller skape noe helt nytt.

4. Minimal structures provides maximum flexibility

Innen jazz er strukturen tilstede men aktiviteten er koordinert gjennom sangene. Dette gir en fleksibel struktur.

5. Improvisation is the force of jazz

Tren på improvisasjon, ikke på rutine. Jazzmusikere øver mye og får et stort reportoar. Slik blir de også meget dyktige til å improvosere, uten å komme i utakt.

6. Hanging out = community of practice
Læring gjennom å være sammen og skape et sosialt nettverk er en viktig del av jazzens verden. Ved å kjenne hverandre godt, vite hvor man har hverandre, er det lettere å synkronisere spillet og skape en "groove".

7. Alternating between soloing and supporting
Jazzband bytter ofte på oppgaver og lederskap. Noen ganger kjører man solo, andre ganger er man støttespiller. En slik egalitær modell skaper både kunnskap om de forskjellige oppgavene som må gjøres samt en god mulighet for alle å bidra med nye ideer. Å bytte på arbeidsoppgaver eller "taking turns" er en grunnleggende læresetning for å bygge et godt team, både i jazz og i næringsliv.

For deg som vil lese mer anbefales boken Organizational Improvisation.

Etter mange og nære samarbeid med næringslivet har Jazz in Business lært mye. Både bedriftsledere og jazzmusikere fikk inspirasjon til å gå nye veier. Det ble faktisk komponert helt ny musikk som resultat fra møtene! Co-creation kalte Sergej dette, kreativt samarbeid på norsk.

Samfunnet blir ofte sett på som en maskin som man kan styre, bare man har gode nok verktøy. Men min erfaring er at mennesker er uforutsigbare og sammensatte. Derfor liker jeg Sergejs budskap ekstra godt: "Balance freedom with structure, that is the clue and the visdom from jazz."

Les mer på hjemmesidene til Jazz in Business.

Les resten her...

Bop Business - ny arena for kultur og næring

Bop er hentet fra Bebop og jazzens verden, karakterisert av raske rytmer og improvisasjon. Satt sammen med Business er det etablert en god merkevare for fokus på synergier mellom kultur og næring. Målet er å utvikle og bidra til gode relasjoner mellom profesjonelle kulturaktører og næringsliv.

Mer spesifikt er Bop Business 2010 er et kultur- og næringsseminar, som Buskerud fylkeskommune arrangerer i samarbeid med Kongsberg Jazzfestival og Kongstanken. Seminaret skal sette fokus på nye måter å etablere samarbeid innen kulturfeltet mellom kultursektoren, næringslivet og det offentlige. Hovedfokuset for seminaret er morgendagens samarbeidsform, det kreative samarbeidet og verdivurdering og evaluering av kultursponsorater. Målsetningen er at det skal bli et årlig event.

Tone Østerdal, som er teamleder for kultur i Buskerud Fylkeskommune, var meget fornøyd med årets arrangement (se bildet over). Det var godt over 80 personer som deltok og salen var fullsatt. "Vår rolle er å være brobyggeren mellom kultur og næring. Kongsberg jazzfestival kom opprinnelig til oss i fylkeskommunen og ville etablere en møteplass. Det gjorde også Kongstanken. Det var da et naturlig steg å koble alle våre interesser i ett felles prosjekt, nemlig Bop Business. Vi tar 50% av kostnadene, ca 500 000 i året."

Tone forteller videre at de ønsker å etablere en arena for kultur og næring ved å utvikle et årlig event. I år valgte de et sponsorfokus, neste år ønsker de en annen vinkling. Tone ønsket også flere fagpersoner fra kulturlivet, men har satt det på agendaen for neste års Bop.

"Jeg synes det har vært en lærerik dag hvor hovedfokuset er budskapet om at man må forhandle frem gode gjensidige partnerskap, ikke kun søke pengestøtte, noe kulturlivet er flinke til. Metodikken er viktig her, utvikle nye modeller for samarbeid. Buskerud fylkeskommune jobber aktivt med tverrfaglige team og tenker på seg selv som en utviklingsetat. Utviklingsperspektivet skal være førende i det vi skal involvere oss i også. Gaveøkonomiens tid er over", sier Tone.

Vi anbefaler å sjekke Bop Business på twitter for en kort oppsummering fra dagen.

Kongsberg by



Fullsatt sal på Bop Business



Bop Mingling



Soft is og popcorn som del av konferansepakken!



Bop Popcorn



Konsentrerte deltakere på bakerste rad



Kunst fra Choice Quality Grand Hotel Kongsberg



Bop Business ble avsluttet på en kreativ måte med jazz café og bop beer



Vi ser frem til neste Bop Business!
Les resten her...

Bop Business åpnet av Shabana Rehman Gaarder

I går ble Bop Business i Kongsberg, en helt ny arena for kultur og næringsliv, åpnet av en engasjert Shabana Rehman Gaarder.

Etter personlig konkurs og skilsmisse står Shabana igjen på føttene, i nydelige støveletter kjøpt i anledning konkursen. "Vi kunstnere har så mye kunnskap ved siden av kunsten i seg selv, dette må vi spille videre på", sier Shabana. Hvordan takle media, dialogkunnskap og kreativitet er bare noen eksempler. Som hun sier selv, "I'm the first female muslim comedian in Norway", og nå skal også Los Angeles, New York og San Fransisco få gleden av Shabanas velformulerte stand up show. Hun mener eksport av norsk kultur er meget viktig, og for henne ble drømmen mulig ved god hjelp fra Innovasjon Norge og sponsorer, i tillegg til kunstnerisk assistanse. Det er ikke bare børs og katedral som gjelder, poengterer Shabana, men også møter mellom mennesker, og her er brobygging mellom kulturer essensielt.

Shabanas innlegg speilet den perfekte balansen mellom Bop og Business.



Don Sponsor, Jacob Lund, entret så scenen sammen med Kristine Lund, som verken er hans datter eller kone. De er ikke i slekt en gang, men er gode kolleger hos DnB NOR. Lund & Lund hadde en glimrende presentasjon om trender innen kultursponsingens verden. De startet med å presisere at de jobbet med merkevarebygging, ikke logoeksponering, og at det er lang vei fra logo på pannebånd til sofistikerte samarbeid mellom kultur og næring.

Finanskrisen har bidratt til å forsterke visse trender, her i blant prosjektspons, sosiospons og monolittisk spons. Prosjektsponsing øker i omfang og gir økt fleksibilitet, økt gjennomføringskraft, åpner for integrert sponsing og øker det sosiale potensialet for sponsorater. Konkrete prosjekter er lettere å kommunisere! Videre mener de at monolittisk sponsing vil komme for fullt - én logo på én drakt. Her tenker Nike, Addidas og DnB NOR i de samme baner. Sponsing er bedre kommunikasjonsverktøy enn tradisjonell reklame.

Sosiospons kan delvis være støtte til organisasjoner direkte, konkrete prosjekter eller aktiviteter integrert i andre sponsorater. Et eksempel er at de støttet Pinocchio på Nationaltheatret ved å kjøpe 17 og 18 januar forestillingene 2010. Så kontaktet de Røde kors og spurte om de ville gi disse forestillingene til barn som ikke har det så bra. Et prosjekt som ble utrolig godt mottatt både internt og eksternt. Det fører til sosialt engasjement i bedriften, stolthet og motivasjon.



Lund & Lund mener at kunstnerne fortsatt har en lang vei å gå i forhold til samarbeid med næringslivet. "Spørsmålet blir hvordan kan vi bruke kulturlivet hele året? Ikke bare på en forestilling, gi ut noen billetter. Gode samarbeidspartnere har sammenfallende verdier og mål. Vi ønsker ikke en one night stand, ikke noe ekteskap heller, men et god forhold. Kompetanseutveksling bidrar til at begge parter blir bedre. Kulturlivet har mye som næringslivet trenger og motsatt. Vær kreative, unike og konkrete når dere skal selge dere til næringslivet!"

Lund avsluttet med å si at "Vi gir ikke bort penger, vi ønsker samarbeid! Og, dere får ikke sponsoravtaler uten at dere bryr dere og viser sosialt engasjement!". Dette peker i retning av enda en ny trend hvor det verken er sponsor eller den som blir sponset som får det største utbyttet, men en tredje part, nemlig en godt formål, akkurat slik som samarbeidet mellom Hafslund og Øya Festivalen har vist er mulig.



Les artiklene fra Bop Business i Lågendalsposten!
Sjekk ut Twitter og #bopbusiness, her ser du smakebiter fra hele dagen.
Om Bop Business og arrangørene.
Link til eventet på kalenderen vår.

Les resten her...